Hallgeir Reiten

215

Dagbladets logring for Russland

Norge bør styre stødig mot å bli en del av NATOs rakettskjold. Det er rett og slett nødvendig i møte med et mer aggressivt og uforutsigbart Russland.

Publisert: 2. mar 2017

Et par plask i vannet med halefinnen fra den russiske ambassaden i Oslo ser ut til å ha skremt Dagbladet nok til å anbefale Norge et «på plass» overfor Russland. I dagens utgave av Dagbladet, går avisens kommentator Morten Strand et godt stykke i retning av anbefale at Norge ikke deltar i NATOs rakettskjold. Men er det Strand anbefaler klokt?

Geopolitikk handler i stor grad om strategien på «spillebordet». En stormakt som Russland sender kontinuerlig ut signaler for å se hvordan motparten reagerer. Og Russland behersker historisk sett dette spillet meget godt. Om det er militær opptrapping i Ukraina etter presidentvalget i USA, uvarslede militærøvelser, utplassering av nye raketter i Kaliningrad eller politiske «advarsler» fra den russiske ambassaden i Oslo – så er alt en del av det store spillet. En ønsker å finne ut hvordan motparten reagerer, samt å avskrekke motparten. Det er ekstremt viktig å zoome ut og forstå dette. Norske politikere og norsk presse bør derfor ha mer is i magen enn det Dagbladet ved Morten Strand utviser i dagens papirutgave.

Dagbladet har selvsagt rett i at Norge i en situasjon der forholdet mellom NATO og Russland er surerer enn på lenge, må tenke nøye gjennom hvordan vi nå går videre med tanke på vårt forsvar. Realiteten er at Norge over tid har bygget ned bakkeforsvaret kraftig, en prosess boken «Balansegang» fra Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole meget godt beskriver.

I det norske folk er det nå en klar og tydelig bekymring med tanke på vår forsvarsevne, noe eksempelvis facebook gruppen STYRK HEIMEVERNET! med nesten 23.000 medlemmer er et godt eksempel på. Vi som er medlemmer av denne gruppen, savner fremdeles avklaring rundt avtalebruddene fra budsjettavtalen knyttet til Sjøheimevernet. Dette må regjeringen ta på alvor, uten å forsøke å bortforklare hvor alvorlig situasjonen på bakken faktisk er. Når våre fremste militæreksperter som Robert Mood og Lars Sølvberg stadig gjentar at de er dypt bekymret, så er det av en grunn. Det er tid for handling, og ikke flere langdryge og ørkesløse utredninger.

De politiske spørsmålene rundt vårt forsvar handler selvsagt ikke om å bidra til krigshissing eller et dårligere forhold til Russland. Forsvar handler i all hovedsak om terrorbalanse og avskrekking. I en situasjon der vi i en årrekke har bygget ned vårt forsvar, har Russland ufortrørdent fortsatt å ruste opp. Ikke minst i våre nærområder på Kolahaøvøya. Russland forsøker også på en uhørt måte å påvirke og destabilisere sine naboland, Montenegro kan tjene som eksempel på dette. Det er realiteten Dagbladet ikke ser ut til å ta innover seg på en adekvat måte i dagens utgave.

I et større perspektiv er også Norge i realiteten NATOs nordflanke i et ekstremt viktig strategisk område, hvor den som kontrollerer havområdene utenfor Norge militært også i stor grad kontrollerer forsynlingslinjene over Atlanteren. I tillegg har Russland alltid ønsket seg isfrie havner, noe Norge har å «tilby».

Russland er en stormakt med en stolt historie. Og alle land har selvsagt rett til å ivareta sine egne interesser med tanke på hva en oppfatter som ytre trusler. De mer urovekkende sidene med dagens Russland under Putin, er at landet under hans ledelse stadig har utøvd militær aggresjon mot andre land. Okkupasjonen av Krim, og hybridkrigen Russland nå er en del av i Ukraina, er et godt eksempel. Tallene viser at denne konflikten alene har medført 9.800 drepte, 23.000 sårede og 1.8 millioner internt fordrevne. 7.2% av Ukrainas landområder er tapt i krigen, og Ukraina har i tillegg tapt kontrollen over 409.7 km av sine egne grenser. Ukraina har historisk sett fungert som en buffer mellom Russland og Europa, så Russlands aggresjon i Ukraina bør bekymre oss. Dette er det høye spillet Russland nå velger å spille, og prisen landet betaler er dessverre et sterkt svekket internasjonalt omdømme og ikke minst kostbare sanksjoner som sterkt har svekket Russlands statsfinanser. USA gav senest den 26. februar 2017 uttrykk for sterk bekymring over situasjonen i Ukraina, noe norske medier i stor grad unnlot å melde videre.

Våre naboland og allierte som NATO, Sverige, Finland og Tyskland tar utviklingen i Russland på høyeste alvor. Senest i dag melder Dagbladet at Sverige gjeninnfører verneplikt for begge kjønn. Norge er trygt militært plassert i en strategisk allianse med NATO. Samtidig må vi nå, slik USA etterspør, også framover ta mer ansvar for vår egen sikkerhet. Norge lever ikke etter hva vi økonomisk er forpliktet til under Natopaktens artikkel 3. Vi står dessverre overfor et militært styrket Russland, mens vi selv står betydelig svakere militært enn under den kalde krigen. Våre politikere har rett og slett sovet i timen, og til dels fått dårlige fagmilitære råd. På den andre siden skal det selvsagt sies at flere enn oss har vært blendet av tanken om at overlegen (og rådyr) teknologi kan gjøre soldater på bakken mer eller mindre overflødig. USAs nye sikkerhetsrådgiver H. R. McMaster er blant dem som har gått helt bort fra denne tanken. Russland har på sin side beholdt et massivt militært nærvær på bakken hele veien.  

Når Russland i en situasjon der Norge faktisk har rustet ned for å bygge et godt forhold til vår nabo i øst, bruker sin styrke til å true oss direkte verbalt og militært, så er ikke det et bra sted å begynne med tanke på å bygge et bedre forhold til Norge. Om Russland hadde vist vilje til å ruste ned på Kola, hadde situasjonen vært en helt annen. Men Russland viser overhode ingen tegn til å ønske nedrustning. Den siste tidens russiske utspill om Norge og rakettforsvar, må heller forstås slik at Russland strategisk ønsker å styrke sin kampkraft i nord. Dette på bekostning av at Norge gjenreiser sin forsvarsevne. Fram til rundt 2024 har Norge ikke mye å svare med på bakken militært sett, med bakgrunn i Forsvarsforliket som ble inngått på Stortinget før jul. Vår styrke og evne til avskrekking nå, ligger derfor i stor grad i vårt NATO-medlemskap.

Norge må ivareta sin egen sikkerhet. Dersom Russland framover velger samme "bøllete" linje overfor Norge som landet tradisjonelt har fulgt overfor Finland og Sverige, så skal vi selvsagt ta det helt rolig og stå fast på den sikkerhetspolitiske linjen vi har fulgt siden 2. verdenskrig. Når russerne selv fyller våre nærområder med nye militære enheter og avanserte raketter, så må de ikke bli overrasket over at vi må svare på dette og beskytte oss mot nye trusler. Om nødvendig gjennom å delta i NATOs rakettskjold, selv om dette i utgangspunktet er med som forsvar mot andre stater enn Russland. Vi er kanskje et lite land befolkningsmessig, men Russland må være klinkende klare over at Norge også har tilgang til store økonomiske ressurser, og verdens kraftigste militære kapasiteter gjennom vårt NATO medlemskap. I møte med Norge gjelder fortsatt at Russland må forholde seg til natopaktens paragraf 5. Et hvert angrep på norsk territorium vil utløse denne, noe Russland gjør svært klokt i å ikke «teste». NATO kompromisser ikke når det gjelder sin nordflanke, ei heller med tanke på alliansens totale sikkerhetspolitiske interesser – i Norge, Baltikum eller andre steder.

Vi kan forvente oss at Russland fram mot Stortingsvalget forsøker å påvirke den norske debatten, slik PST og E-tjenesten alt har advart om. Våre politikere og medier bør når dette skjer, heller konsentrere seg om hvordan Norges forsvarsevne kan forbedres, enn om hva Russerne vil ha oss til å tenke og mene. Et grep som uansett bør tas for å gi Russland et tydelig signal, er å øke våre bakkestyrker tilsvarende hva Sverige, Finland og Tyskland har gjort.

Det er en alltid god ting å møtes og snakke sammen, slik eksempelvis APs Jonas Gahr Støre oppfordrer til i møte med Russland. Men trusler. Norge må likevel ikke godta forhandlinger som skjer på den måten at en part forøker å diktere resultatet gjennom å skape frykt og terror hos motparten.  Trusler om bruk av atomvåpen og krenking av våre grenser fra Russlands side er helt uhørt, og skal heller ikke tolereres fra norsk side. Forhandlinger skjer gjennom å gi og ta. Fram til Russland viser evne til reelle grep med tanke på nedrustning, respekt for menneskerettigheter og respekt for folkeretten, bør Norge etter min mening styre stødig mot å bli en del av NATOs rakettforsvar. Det er rett og slett nødvendig i møte med dagens mer aggressive og uforutsigbare Russland.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1470 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 1029 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 920 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 793 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 586 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere