Verdidebatt

Tidsånden

Kristelig Folkeparti ber Høyre om hjelp mot tidsånden. Det er en oppskrift på dårlig politisk utbytte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forrige uke advarte Knut Arild Har­eide Høyre mot å legge frem en åpen melding om bioteknologi. På spill står temaer som eggdonasjon, assistert befruktning og surrogati.

Du trenger ikke vanke lenge med KrF-ere for å forstå at bioteknologi er noe ­partiet brenner for. Derfor frykter de nå at Høyre gir etter for tidsånden: Hvis Høyre skulle velge en liberal linje, er løpet høyst sannsynlig kjørt.

Såkalte «verdispørsmål» har lenge vært en av de viktigste grunnene til at KrF normalt har landet på borgerlig side. I Høyre har man ofte funnet en form for forståelse for sine hjertesaker på dette feltet.

Du trenger heller ikke snakke lenge med KrF-ere før noen forteller deg at dersom Høyre skulle svikte her, står det borgerlige samarbeidet i fare. Opplevelsen i KrF er at man må stå fast her: Der andre er opptatt av kroner og øre, er det pundet KrF er satt til å forvalte, nettopp disse viktige verdiene. Derfor kan de ikke være gjenstand for kompromiss eller tidsånd.

Tapte kamper

Men tidsånden har det likevel med å vinne til slutt. Hvis vi ser på store såkalte verdispørsmål KrF har vært imot de siste 50 årene, er de alle blitt gjennomført: Avkriminaliseringen av homofili, en debatt som gikk gjennom 1960-tallet, ble vedtatt under regjeringen Bratteli i 1972. Abortloven kom under Brattelis andre regjering i 1975. Loven om registrert partnerskap for homofile kom under Gro Harlem Brundtland i 1993, og kjønnsnøytral ekteskapslov under Stoltenberg i 2008.

Det er et mønster her: Alle disse ­regjeringene etterfølger direkte, og med få år, regjeringer KrF selv har sittet i, hvor partiet­ har lykkes i å holde dem på armlengdes avstand; men når lovene først er vedtatt, snur også Høyre, og lovene er selvsagt fullstendig irreversible. Og KrF har skuslet bort muligheten til å innrette.

Til ettertanke: 

Om denne gjennomgangen kanskje ikke er den stolteste historiegjennom­gangen for Høyre, bør den mane til ­etter­tanke også for KrF: Høyre­ kan ikke, og bør ikke, stoppe tidsånden. Utsette den en stortingsperiode – absolutt; utrede, tenke seg om – selvsagt! Men stoppe den kan partiet ikke.

Det KrF kan få i Høyre, er to ting: Det første er en viss utsettelse – fremtiden kan drives tilbake ennå en liten valgperiode. Dette kan mobilisere velgere, men kampen utretter lite: Slagene tapes, om ikke ved første korsvei, så ved neste. Selv om man i det hinsidige sikkert også premieres for intensjoner, ikke bare resultater, må det vel gå en grense et sted.

Det andre er forståelse for sine standpunkter. Høyre er ofte ganske delt i slike spørsmål, mellom en konservativ fløy (som jeg ofte selv tilhører), som har intuitiv forståelse og en grad av sympati med KrFs standpunkter, og en fløy som ofte i hvert fall på liberalt vis tolererer dem.

Pundet svekkes

Problemet med KrFs tilnærming er dobbelt: For det første taper de altså sakene. Men for det andre svekker denne tilnærmingen muligheten for et godt borgerlig samarbeid. Et parti bør ikke basere sin identitet som et borgerlig (eller i KrF-lingo: ikke-sosialistisk) parti basert på gjennomslag i spørsmålet om eggdonasjon.

Kristelig Folkeparti har i moderne tid hatt suksess når partiet har kunnet bruke sitt verdigrunnlag til å formulere en politikk på felt som har bred appell i befolkningen og som på en eller annen måte fremstår som borgerlig. Kontantstøtten er det åpenbare eksempelet, hva man ellers måtte mene om den i dag.

Det kan føles trygt og godt å ha for­valtet sannhetens pund, i møte med tids­åndens forfall. Men når det skal gjøres opp regnskap, vil det komme for en dag at det er mindre og mindre igjen av pundet. Tidsånden spiser av det, år for år. Og da blir det også tydeligere at man ikke i stedet har investert sitt pund klokt. Man har ikke kjøpt innflytelse i disse spørsmålene, og man har ikke vekslet pundet inn i ­annen valuta.

I politikkens verden hjelper det ikke all verden at man selv mener man har vært en tro forvalter av de gode verdiene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt