Spaltist Asle Jøssang

Sosialantropolog ved NLA Høgskolen

Er vi norske nok nå?

Når jeg spør studenter om et adoptert barn fra Kinaeller en norsk-pakistaner i tredje eller fjerde generasjon kan bli ­norske, blir svarene nølende.

Publisert for rundt 2 måneder siden / 424 visninger.

Kulturelle kunnskaper, forståelser og oppfatninger er flytende og grenseløse. Det er derimot sosiale og politiske forhold som gjør at mennesker har behov for å sette grenser mellom seg selv og andre, og konstruere «norsk kultur» som noe eget.

I debatten som har gått i det siste om norsk kultur og verdier, er det ikke uventet etniske nordmenn som har ført an. Debatten hadde neppe vært der hvis det ikke var fordi en er engstelig for at det kjente og kjære er truet utenifra.

Nølende svar 

Kategorien «etnisk nordmann» kom til for noen år siden som ­resultat av innvandringen. De som var her fra før hadde behov for å beskrive seg selv som opprinnelige.

Er dette kun en uskyldig beskrivelse eller har den antatt en eim av eksklusivitet som kommer i veien for god integrering?

Når jeg spør studenter om for eksempel et adoptert barn fra Kina noen gang kan bli etnisk norsk, eller om en norsk-pakistaner i tredje eller fjerde generasjon kan bli det, blir svarene nølende.

Egenskaper i bevegelse

«Er vi norske nok nå?» har vært temaet i flere avisinnlegg de siste årene skrevet av nordmenn med innvandrerbakgrunn. Overfor forestillinger om noe som regnes som mer rent og autentisk kan man lett føle seg annenrangs.

I samfunnsfaglig forstand er ikke etnisitet en stillestående egenskap. I forbindelse med «fornorskningen» av samene fant antropologer som Fredrik Barth og Harald Eidheim ut av det. Ved å forlate tegn på samiskhet og isteden ta i bruk tegn forbundet med det norske storsamfunnet, kunne samer forlate sin tidligere etnisitet, enten dette var påtvunget eller skjedde frivillig.

Etnisitet er med andre ord ikke en gitt og bestandig tilstand. Grenser kan forseres.

Tilsnikelser

Dessverre er det en statisk forståelse av etnisitet som har vunnet fram i allmennheten og den kan lett få en tilslørende virkning.

Tilslørende fordi tanken på en eksklusiv tilstand lett avføder en tilhørende forestilling om norsk kultur som noe veldig særegent. I iveren etter å hegne om norsk kultur skjer det noen tilsnikelser av ting som fremstilles som spesielt norske, men som like gjerne kan fremstilles som allmennmenneskelige og universelle.

Jeg har for eksempel møtt migranter som smiler overbærende eller sukker oppgitt når både statsråder og media gjør et nummer av at dugnad er en spesiell norsk greie. Som om ikke frivillig innsats til felleskapets beste er noe alle kjenner til.

«Fornorskinger»

«Ved å stå trygg i bevisstheten om egen arv, kan man lettere møte andre med et åpent sinn», heter det gjerne. Tryggheten kan trygges enda mer gjennom økt bevissthet på at det meste i denne arven nok ikke er våre originaloppfinnelser.

Derimot dreier det seg snarere om fellesmenneskelige grunntrekk og «fornorskninger» av impulser utenifra.

Slik trygghet bygger flere og bedre broer.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Per Steinar Runde kommenterte på
Livsfjern teologi
1 minutt siden / 1553 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
12 minutter siden / 1553 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
14 minutter siden / 1553 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
18 minutter siden / 1417 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
23 minutter siden / 1553 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
24 minutter siden / 7037 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
24 minutter siden / 3832 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
26 minutter siden / 1553 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
29 minutter siden / 1553 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
31 minutter siden / 1553 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
44 minutter siden / 1553 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
rundt 1 time siden / 1417 visninger
Les flere