Spaltist Asle Jøssang

Sosialantropolog ved NLA Høgskolen

Er vi norske nok nå?

Når jeg spør studenter om et adoptert barn fra Kinaeller en norsk-pakistaner i tredje eller fjerde generasjon kan bli ­norske, blir svarene nølende.

Publisert: 28. feb 2017 / 463 visninger.

Kulturelle kunnskaper, forståelser og oppfatninger er flytende og grenseløse. Det er derimot sosiale og politiske forhold som gjør at mennesker har behov for å sette grenser mellom seg selv og andre, og konstruere «norsk kultur» som noe eget.

I debatten som har gått i det siste om norsk kultur og verdier, er det ikke uventet etniske nordmenn som har ført an. Debatten hadde neppe vært der hvis det ikke var fordi en er engstelig for at det kjente og kjære er truet utenifra.

Nølende svar 

Kategorien «etnisk nordmann» kom til for noen år siden som ­resultat av innvandringen. De som var her fra før hadde behov for å beskrive seg selv som opprinnelige.

Er dette kun en uskyldig beskrivelse eller har den antatt en eim av eksklusivitet som kommer i veien for god integrering?

Når jeg spør studenter om for eksempel et adoptert barn fra Kina noen gang kan bli etnisk norsk, eller om en norsk-pakistaner i tredje eller fjerde generasjon kan bli det, blir svarene nølende.

Egenskaper i bevegelse

«Er vi norske nok nå?» har vært temaet i flere avisinnlegg de siste årene skrevet av nordmenn med innvandrerbakgrunn. Overfor forestillinger om noe som regnes som mer rent og autentisk kan man lett føle seg annenrangs.

I samfunnsfaglig forstand er ikke etnisitet en stillestående egenskap. I forbindelse med «fornorskningen» av samene fant antropologer som Fredrik Barth og Harald Eidheim ut av det. Ved å forlate tegn på samiskhet og isteden ta i bruk tegn forbundet med det norske storsamfunnet, kunne samer forlate sin tidligere etnisitet, enten dette var påtvunget eller skjedde frivillig.

Etnisitet er med andre ord ikke en gitt og bestandig tilstand. Grenser kan forseres.

Tilsnikelser

Dessverre er det en statisk forståelse av etnisitet som har vunnet fram i allmennheten og den kan lett få en tilslørende virkning.

Tilslørende fordi tanken på en eksklusiv tilstand lett avføder en tilhørende forestilling om norsk kultur som noe veldig særegent. I iveren etter å hegne om norsk kultur skjer det noen tilsnikelser av ting som fremstilles som spesielt norske, men som like gjerne kan fremstilles som allmennmenneskelige og universelle.

Jeg har for eksempel møtt migranter som smiler overbærende eller sukker oppgitt når både statsråder og media gjør et nummer av at dugnad er en spesiell norsk greie. Som om ikke frivillig innsats til felleskapets beste er noe alle kjenner til.

«Fornorskinger»

«Ved å stå trygg i bevisstheten om egen arv, kan man lettere møte andre med et åpent sinn», heter det gjerne. Tryggheten kan trygges enda mer gjennom økt bevissthet på at det meste i denne arven nok ikke er våre originaloppfinnelser.

Derimot dreier det seg snarere om fellesmenneskelige grunntrekk og «fornorskninger» av impulser utenifra.

Slik trygghet bygger flere og bedre broer.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Kristningen av Norge
av
Fredrik Evjen
rundt 6 timer siden / 123 visninger
3 kommentarer
Nå eller aldri
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
Nøkkelpersoner i kirken
av
Dag Håland
rundt 13 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Våre viktige verdier i spill
av
Knut Arild Hareide
rundt 14 timer siden / 1569 visninger
2 kommentarer
En låvedørsåpen kirke
av
Ivar Bu Larssen
rundt 16 timer siden / 238 visninger
1 kommentarer
«Klassisk» er eit tvitydig ord
av
Kari Veiteberg
rundt 16 timer siden / 411 visninger
4 kommentarer
Fra Jerusalem til Oslo
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 309 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Kristningen av Norge
av
Fredrik Evjen
rundt 6 timer siden / 123 visninger
3 kommentarer
Nå eller aldri
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
Nøkkelpersoner i kirken
av
Dag Håland
rundt 13 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Våre viktige verdier i spill
av
Knut Arild Hareide
rundt 14 timer siden / 1569 visninger
2 kommentarer
En låvedørsåpen kirke
av
Ivar Bu Larssen
rundt 16 timer siden / 238 visninger
1 kommentarer
«Klassisk» er eit tvitydig ord
av
Kari Veiteberg
rundt 16 timer siden / 411 visninger
4 kommentarer
Fra Jerusalem til Oslo
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 309 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 938 visninger
Marit Rike kommenterte på
Kom til den hvitmalte kirke
rundt 3 timer siden / 266 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
«Klassisk» er eit tvitydig ord
rundt 3 timer siden / 411 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 4 timer siden / 938 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Kom til den hvitmalte kirke
rundt 4 timer siden / 266 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 5 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fra Jerusalem til Oslo
rundt 5 timer siden / 309 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 5 timer siden / 938 visninger
Anne Sender kommenterte på
Fra Jerusalem til Oslo
rundt 5 timer siden / 309 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
Kristningen av Norge
rundt 5 timer siden / 123 visninger
Les flere