Trygve W. Jordheim

108

Når kirkeasyl rammer andre

En grense er passert når enkeltmennesker rammes av at kirkerommet brukes som uformell ankeinstans.

Publisert: 28. feb 2017  /  512 visninger.

I Spjelkavik kirke sitter en kvinne og hennes lille datter. Moren frykter at barnevernet skal effektuere sitt vedtak om å sende datteren til barnefaren, som bor i et annet land. Vedtaket er stadfestet i to norske rettsinstanser, ifølge VG.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sier til Vårt Land at saken ikke skiller seg fra andre kirkeasylsaker, og det har hun prinsipielt sett rett i: Kirkeasyl handler alltid om å forsøke å unndra seg konsekvensene av et lovlig vedtak, permanent eller midlertidig.

Omtales som «sikkerhetsventil»

Det er likevel en viktig forskjell i praksis: Når asylsøkere tar tilflukt i kirken for å slippe å bli sendt ut, er det storsamfunnet og den allmenne rettsfølelsen som rammes. Dette kan oppleves som anstøtelig nok, men det til å leve med på en annen måte enn når et annet enkeltmenneske må betale prisen for at kirkerommet lar seg bruke som uformell ankeinstans.

Det moderne kirkeasylet omtales gjerne som en «sikkerhetsventil». I realiteten betyr det at de som har stilt gudshus til disposisjon for personer med avslag på asylsøknaden, har vært uenig i den politikken og/eller de vurderinger som avslaget bygger på.

Splitter befolkningen

Mange opplever at dette er å ta seg til rette på tvers av loven, og konseptet splitter befolkningen. I en måling som Norstat tok opp for Vårt Land i fjor vinter, sa 42 prosent at politiet bør gå inn i kirker og hente ut personer som oppholder seg ulovlig i landet. 48 prosent var uenige.

Menighetsrådslederen i Spjelkavik hevder overfor VG at rådet ikke har tatt stilling i selve saken, men bare åpnet døra for «et menneske i nød». Kanskje er det en riktig vurdering, men det er en i så fall en vurdering som forutsetter at man er uenig med barnevern, lagmannsrett, tingrett og barnets far om lovtolkning og om hva som er barnets beste. Da går det ikke an å si at man ikke har tatt stilling.

Rammer storsamfunnet og rettsfølelsen

Kirkeasylet er problematisk nok når det «bare» er storsamfunnet og rettsfølelsen som rammes. Når offeret er et annet menneske, er grensen passert med god margin.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1816 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 855 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 845 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 843 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere