Trygve W. Jordheim

108

Når kirkeasyl rammer andre

En grense er passert når enkeltmennesker rammes av at kirkerommet brukes som uformell ankeinstans.

Publisert: 28. feb 2017

I Spjelkavik kirke sitter en kvinne og hennes lille datter. Moren frykter at barnevernet skal effektuere sitt vedtak om å sende datteren til barnefaren, som bor i et annet land. Vedtaket er stadfestet i to norske rettsinstanser, ifølge VG.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sier til Vårt Land at saken ikke skiller seg fra andre kirkeasylsaker, og det har hun prinsipielt sett rett i: Kirkeasyl handler alltid om å forsøke å unndra seg konsekvensene av et lovlig vedtak, permanent eller midlertidig.

Omtales som «sikkerhetsventil»

Det er likevel en viktig forskjell i praksis: Når asylsøkere tar tilflukt i kirken for å slippe å bli sendt ut, er det storsamfunnet og den allmenne rettsfølelsen som rammes. Dette kan oppleves som anstøtelig nok, men det til å leve med på en annen måte enn når et annet enkeltmenneske må betale prisen for at kirkerommet lar seg bruke som uformell ankeinstans.

Det moderne kirkeasylet omtales gjerne som en «sikkerhetsventil». I realiteten betyr det at de som har stilt gudshus til disposisjon for personer med avslag på asylsøknaden, har vært uenig i den politikken og/eller de vurderinger som avslaget bygger på.

Splitter befolkningen

Mange opplever at dette er å ta seg til rette på tvers av loven, og konseptet splitter befolkningen. I en måling som Norstat tok opp for Vårt Land i fjor vinter, sa 42 prosent at politiet bør gå inn i kirker og hente ut personer som oppholder seg ulovlig i landet. 48 prosent var uenige.

Menighetsrådslederen i Spjelkavik hevder overfor VG at rådet ikke har tatt stilling i selve saken, men bare åpnet døra for «et menneske i nød». Kanskje er det en riktig vurdering, men det er en i så fall en vurdering som forutsetter at man er uenig med barnevern, lagmannsrett, tingrett og barnets far om lovtolkning og om hva som er barnets beste. Da går det ikke an å si at man ikke har tatt stilling.

Rammer storsamfunnet og rettsfølelsen

Kirkeasylet er problematisk nok når det «bare» er storsamfunnet og rettsfølelsen som rammes. Når offeret er et annet menneske, er grensen passert med god margin.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
22 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
17 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
11 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere