Robotetikk, takk!

(Trykket i Vårt Land, 20. februar.)

av Arne Norheim, Administrerende direktør i IBM Norge

Maskinlæring og robotteknologi gir enorme muligheter for å skape­ et bedre samfunn. Men både datagrunnlaget som mates inn og bruken av løsningene reiser nye etiske problemstillinger. Kommentator Olav Egil Aune i Vårt Land har rett i at politikerne må på banen for å adressere de etiske utfordringene.

Samspill

I IBM mener vi at menneske og maskin er best sammen. Teknologien vi utvik­ler skal gjøre menneskene bedre i stand til å ta gode beslutninger­. Derfor har vi også lagt noen grunnleggende etiske prinsipper til grunn for vårt arbeid med kunstig intelligens. Politikerne må inn i debatten om hvilke oppgaver vi ønsker at maskinene skal utføre.

Flere og flere rutinemessige arbeidsoppgaver utføres allerede av maskiner og roboter. Fremover vil kunstig intelligens og robotisering av mer komplekse oppgaver innebære automatisering også innen kunnskapstunge bransjer der yrker som lege, advokat og finansrådgivere­ ­dominerer. Der det er store datamengder tilgjengelig, kan ny teknologi gjøre beslutningsgrunnlaget bedre. Kunstig intelligens vil utvikles og kunne bidra inn i de fleste digitale tjenester i samfunnet.

Innen utgangen av året anslår vi at vår kognitive teknologi Watson, som både forstår, vurderer og lærer kontinuerlig, vil bli ­benyttet av én milliard mennesker. Potensialet er enormt.

Flere eldre

Helsesektoren både forvalter og berøres av store datamengder. Økt grad av digitalisering og automatisering av tjenester i denne sektoren vil frigjøre både tid og ressurser for fagpersonell. Dette gjør det ­mulig å sette disse ressursene inn på andre områder i helsetjenesten der kloke hoder og varme hender kan utgjøre en vesentlig forskjell. Høyere levealder og flere eldre gjør at helsetjenesten må tenke nytt for å kunne håndtere oppgavene. Teknologi kan definitivt avhjelpe.

Det finnes mange eksempler på hvordan kognitiv teknologi bidrar til å stille mer presise ­diagnoser og kommer opp med forslag til behandlinger med langt større treffsikkerhet enn det legene greier. Og utviklingen vil skyte ytterligere fart. Vi forventer at Watson i løpet av 2017 vil være aktivt involvert og kunne hjelpe legene på 80 prosent av alle kjente krefttyper.

Samtidig er det vel neppe noen andre områder enn i helsesektoren der bruk av ny teknologi reiser like mange etiske problemstillinger. Hvilke helsedata skal samles og hvem skal få tilgang til dem? Hva med analyseresultatene? Hvor offensivt skal man kunne gå frem for å forebygge? Og hvordan skal maskinenes 
tjenester prises? Kan vi akseptere at teknologien står ubenyttet når den først finnes?

Etiske kjøreregler

I USA har vi i IBM sammen med andre store teknologiselskaper gått sammen om å danne felles etiske kjøreregler for den videre utviklingen av kunstig intelligens. Sammen danner vi et utgangspunkt for at teknologien skal kunne bidra til en bærekraftig digital endring.

Parallelt med dette initiativet har vi besluttet tre prinsipper for vår videre utvikling av kognitiv teknologi:

1. Vi skal utvikle teknologi som styrker mulighetsrommet for hva man kan utrette med menneskelig intelligens. Vår teknologi, våre produkter og tjenester, og vår fremgangsmåte vil bli ­designet for å forsterke og utvide menneskelige evner, kunnskap og potensial.

2. For at kognitive datasystemer skal kunne bidra til å forbedre verden, er tillit til systemenes ­anbefalinger og vurderinger avgjørende. IBM vil informere tydelig om når og hvordan disse teknologiene brukes, hvilke data­kilder som inngår i analysene, hvordan løsningene er trenet opp og hvem som eier materialet og sammenhengene løsningene ­påviser.

3. IBM skal investere og bidra til at studenter og arbeidstakere utvikler ferdighetene som skal til for å arbeide effektivt sammen med kognitiv teknologi. Vi ­mener at menneske og maskin er best sammen.

Effektivt verktøy

Digital endringskraft handler først og fremst om mennesker – om deg og meg – og om hvordan vi møter hverandre og samfunnet i samspill med ny teknologi. Med kognitiv teknologi vil nye arenaer for samhandling med maskiner oppstå. Også det reiser etiske problemstillinger – slik enhver bevegelse inn i ukjent terreng kan gjøre.

Kognitiv teknologi tar ikke ­arbeidet fra oss. Vi får bare langt mer effektive verktøy. Alle bransjer blir berørt. Og mer enn noen gang før er det behov for eksperter innen ulike fag som kan lære opp kognitive system som Watson. Sitter vi på gjerdet og ser utviklingen gå sin gang, settes arbeidsplasser i fare – og menneske­liv kan gå tapt.

Det er ikke den nye teknologien vi skal frykte, men den gamle. Det er etisk betenkelig å ikke gripe mulighetene innenfor en teknologiutvikling med åpenbart potensial til å skape en bedre­ verden. Gode kjøre­regler og etiske vurderinger er en viktig del av dette.