Dømt til halvannet års fengsel

Det var den 24. mars 2016 korporal Elor Azarja skjøt og drepe en såret og uskadeliggjort palestinaarabisk terrorist. Jeg har tidligere på Verdidebatt skrevet om saken her og her.

To knusende beviser

Den kvinnelige militærdommeren brukte i januar 2,5 timer på å lese opp domspremissene som kjente soldat Azarja skyldig i manndrap. I domspremissene tok de tre dommerne for seg punkt for punkt i argumentasjonen fra soldatens forsvarer-team (som skal ha vært hentet fra den juridiske eliten innenfor israelsk militær jurisdiksjon). Samtlige anførsler fra forsvarer-teamets side ble av domstolen grundig avvist, punkt for punkt.

Tilbake sto to knusende beviser. Soldat Azarja hadde overfor troppssjefen sin begrunnet skuddet med at «terroristen knivstakk kameraten min og fortjente å dø». Og filmopptakene fra åstedet beviste at det drepende skuddet ikke var foranlediget av noen slags akutt ny trussel fra den uskadeliggjorte terroristens side.

Derfor ble soldat Azarja i januar entydig døm skyldig i manndrap etter tiltalen.

Dømt til 18 måneder

Tirsdag 21. februar kom så den militære domstolens straffeutmålings-dom, etter at både påtalemyndighet og forsvarer-team hadde lagt frem argumentene i saken. Og denne gangen kom turen til alle de formidende omstendighetene.

Aktoratet hadde krevd mellom 3 og 6 års fengsel. Men domstolen nøyde seg med halvparten, 18 måneders fengsel.

Det har fra medisinsk hold vært anført at terroristen uansett etter all sannsynlighet allerede var døende, mens han lå såret på asfalten. Men dette momentet nevnes ikke. Derimot nevnes mange andre ting.

Militært kaos på åstedet

For det første anfører dommerpanelet av det hersket en helt uakseptabel grad av militær kaos på åstedet - lenge etter at de to terroristenes terrorhandling var avverget. Domstolen retter her tung kritikk mot både en troppsjef og en kompanisjef. De forsømte å etablere god og profesjonell militær orden på åstedet.

Korporal Azarja (18) som var sanitetsutdannet og nokså fersk i tjenesten, fikk ingen tydelige ordrer fra sin overordnede. Kompanisjefens ordre om å fjerne alle sivilister fra åstedet var ikke blitt etterkommet. Mange sivilister vanket fritt rundt blant soldatene og blandet seg inn i hendelsen med egne direktiver til soldatene.

Sviktende kommunikasjon

For det andre anfører domstolen at ambulanse-personalet og noen av sivilistene feilaktig påsto at den sårede terroristen kanskje hadde mavebelte-bombe under jakken. Eller at han kanskje kunne rekke en kniv som lå på asfalten et par meter unna. En offiser hadde verifisert at terroristen ikke hadde mavebelte-bombe, og at kniven lå tilstrekkelig langt unna. Men dette ble ikke kommunisert til soldat Azarja og heller ikke til ambulanse-personalet fra Magen David Adom (Røde Davidstjerne).

Også fraværet av ambulanse-hjelp til den sårede terroristen har vært kritisert. Et regelverk som påla lokalt befal å vente på sivilt politi før ambulanse-hjelp til terroristen ble forordret, skal i ettertid være blitt revidert. Men også slike ting bidro til åstedets alminnelige kaos.

Korporal Azarja kunne for eksempel neppe ha skutt det drepende skuddet mot terroristens hode hvis to-tre ambulanse-folk hadde ligget på kne ved siden av terroristen for å gi ham førstehjelp.

Krass forhåndsdømming

For det tredje anfører domstolen at soldat-enheter som over lang tid bevokter sivile bosettinger i sterkt fiendtlig arabisk nærmiljø (slik som i Hebron), kan komme til å utvikle nære vennskap med sivilistene. Deretter får de seg ikke til å iverksette eventuelle ordrer om å bortvise sivilister når fagmilitære hensyn i en terror-situasjon tilsier det.

For det fjerde går domstolen gjennom et knippe førstedags-kommentarer fra Israels øverste militære ledelse som kom med krass kritikk mot korporal Azarja. Disse medieuttalelsene fungerte som dypt beklagelig forhåndsdømming av korporalen lenge før sakens fakta var tilfredsstillende belyst, og må derfor inngå i listen over de formildende omstendighetene i soldatens favør, anfører domstolen.

På dette punktet har tidligere forsvarsminister Mosje Jaalon forsvart seg offentlig mot domstolens kritikk med at han som forsvarsminister hadde plikt til å informere internasjonal offentlighet om at Israel ikke aksepterer summarisk dreping av terrorister lenge etter at terror-situasjonen slutter å representere akutt nødverge.

Belastende rettsprosess

Et femte punkt i domstolens liste over formildende omstendigheter handler om at det israelske forsvaret i løpet av den 11 måneder lange rettsprosessen ikke har vist tilfredsstillende omsorg for korporal Azarja og familien hans, som har opplevd rettsprosesen som en tung belastning, også helsemessig.

Ved siden av de 18 månedene i fengsel, er soldat Azarja blitt degradert fra korporal til menig.

I Israels militære rettsystem kan pådømte soldater settes fri etter halv soningstid ved god oppførsel i fengselet. Azarja kan derfor trolig settes fri etter 9 måneder.

Rettsprosessen mot soldat Azarja har skapt mye splittelse i israelsk offentlighet, og mange håper nå at Azarja avstår fra å anka saken til neste militære rettsinstans, enn si til israelsk Høyesterett.

Det kjendis-pregede forsvarer-teamet forbereder imidretid en anke.