Verdidebatt

Makt i de ­foldede hender

Bønn er oppriktig, tenker mange. Men så enkelt er det ikke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Diskusjoner om bibelbruk opptrer nesten daglig i herværende avis, i spørsmål som dreier seg om menneskesyn, flyktninger, samliv, miljøvern og andre etiske og ­politiske spørsmål. Noe som derimot ikke like ofte legges under lupen, er den fortolkninga av den kristne troen som skjer gjennom bønn.

Bønn er bønn, tenker mange. Bønn til Gud er oppriktig. Bønn er uten andre agendaer enn henvendelse til Gud om velsignelse og hjelp.

Men så enkelt er det ikke. Bønn er like lite nøytralt som bibelutlegning. De siste ukene har jeg friskt i minne to eksempler på bønn, begge fra TV.

Kapp-bønn

Det ene eksemplet er fra Bjarte Tjøstheims serie Presten. I epi­sode 3 skal Bjarte utføre sin første dåp. De ­hyperkule dåpsforeldrene vil at dåpen av deres barn skal bli en nyskapende iscene­settelse som streames på Youtube. Etter en rekke uenigheter dumper de Bjarte som prest og skaffer seg en trendy og proaktiv prest som er ukritisk til alle ideene deres.

I et møte mellom dåpsforeldrene, Bjarte og den proaktive presten blir de enige om å avslutte møtet med bønn. Det utvikler­ seg til kapp-bønn mellom Bjarte og den proaktive presten, der insinuasjonene ­hagler dem i mellom – i bønneform: «Jeg ber for den nye vikarpresten Bjarte. Det er lett å trå feil, men jeg ber om at du må gi Bjarte nye sjanser. Kjære Gud, vil du skjenke Bjarte Tjøstheim en solid dose med sosial intelligens og visdom?», ber den proaktive.

Bjarte svarer med samme mynt: «Herre, jeg ber også for eplekjekke besserwisserprester som vet svaret på alt her i verden».

Oppriktig? Ja. Et oppriktig uttrykk for gjensidig forakt mellom de to prestene. Men ikke så fromt. Kapp-bønnen har ­definitivt en annen agenda enn å be om Guds velsignelse og hjelp.

Guds velsingelse?

Bjarte-bønnen er først og fremst underholdende, men ­avslører også en sannhet ved våre bønner: De er ikke bare ufullkomne, de er ikke engang alltid godt ment.

Det ligger makt i bønn. Enda mer alvorlig er det andre bønneeksemplet jeg har friskt i minnet. Donald Trump satte ny bønnerekord ved sin egen innsettelse 19. januar i år ved å få med seg seks forbedere.

Hver enkelt bønn fortjener en lengre analyse som ikke får plass i denne spalta. Men kort sagt var sammensetninga av bønner og skriftlesninger som ble brukt i denne delen av innsettelsen, en besynderlig konstruksjon.

Den inneholdt blant annet en introduksjon fra Franklin Graham om at regnet denne dagen på Capitol Hill var et tegn på Guds særlige velsignelse over presidenten, og bønn om visdom og heling av sår og splittelser.

Messias-konstruksjon?

Sammensetninga av bønner og tekster ga på mange vis assosiasjoner til teologien som har grunngitt det opplyste eneveldet: Kongen, eller i dette tilfellet presidenten, er innsatt av Gud som sin jordiske stedfortreder.

Mest forbløffa ble jeg likevel under ­Samuel Rodriguez lesning av Saligprisningene: «Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden». Og så videre. Det skapte flere spørsmål enn noe annet.

Er det Trump som egentlig er fattig i ånden, sørgende og ydmyk og skal arve både himmelriket og jorden? Hva tjener denne lesningen til? Er dette enda et ledd i den messias-konstruksjonen som pågår, Trump som Herrens lidende tjener som til sist skal få all makt og ære?

Makt 

Både Bjarte-bønnene og Trump-bønnene anskueliggjør noe som får langt mindre oppmerksomhet enn spørsmål om bibeltolkning, men som er minst like viktig: Bønner er ikke reine og upletta, frie for agendaer.

Og det er greit, for vi er ufullkomne mennesker. Gud ser gjennom vår ufullkommenhet. Men det krever like høy grad av bevissthet å be, som å lese i Bibelen. Ikke bare i offentlige fora, men også der to og tre er samla. Det er makt i de foldede hender – på godt og vondt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt