Verdidebatt

Pause fra VD

Festen bør være trivelig og givende. Når det ikke oppleves slik lenger, er det tid for å rusle ut døra og å gå hjem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Per Steinar Runde er en av de høfligste, grundigste og mest etterrettelige deltakerne på VD, og så er han språklig og formuleringsmessig meget leseverdig.

Redaksjonen har valgt å slette Rundes kommentar på tråden «Grums i medvind» som i seg selv er en sjeldent grumsete, uetterrettelig og nedlatende publisering, og som av mange antakelig oppfattes som useriøs. Runde gikk i rette med dette på en direkte og også personlig måte. Kan hende det var dette siste, men dog … Da begynner det å bli trangt oppunder himlinga på VD. Til og med assosiasjoner til et kryploft – kommer krypende. Og dessuten var slettingen åpenbart partisk ettersom trådtarter selv går sjeldent langt i sine beskyldninger og karakteristikker.

Etter den siste omleggingen av VD, har redaksjonen bevisst redusert takhøyden og dermed spenstigheten og dynamikken – noe av det som var forumets styrke og som gjorde at det var populært blant mange. Dette kombinert med dyktig modereringen gjorde at VD var attraktivt – ikke bare blant de mest frenetiske «menerne», men også blant profilerte samfunnsdebattanter og andre spennende bidragsytere. Mange mente at VD var en av Norges beste debattfora. Aktiviteten i antall innlegg og deltakelse fra interessante debattanter synes å være på det samme nivået også nå, men det er altså noe med spennvidden, takhøyden, dynamikken og spenstigheten.

Det er greit at redaksjonen ønsker en justering. Dette står det naturligvis redaksjonen fritt til å gjøre. Det er deres forum. De grepene som er tatt, går altså i stor grad ut på å redusere spenstigheten og dynamikken. Man ønsker åpenbart et forumet med mindre temperatur og færre til tider «ytterliggående» synspunkter og forfektelser. Men «ytterliggående» er en temmelig variabel størrelse i den offentlige debatten. Det avvhenger mye av leseren. Før omleggingen, når noe virkelig var i ytterkanten, ble dette oppveid av dyktige modereringen. Slik framstod VD først og fremst som et seriøst, interessant, relevant – og også folkelig debattforum.

Etter den siste omleggingen er det tydelig en sterkere prioritering av kirke, tro og kristenliv. Dette er naturlig og slik det skal være for en avis som Vårt Land. Dette respekteres naturligvis. Samfunnsdebatt og politikk er imidlertid i stor grad blitt redusert til avisens egne kommentatorer – og skribenter som deler deres syn.

Dette er vurdert i fht det som oftest og mest blir framhevet. For egen del var jeg derfor overrasket over at et innlegg, der jeg var kritisk til Vårt Lands ofte ensidige og til dels tendensiøse politiske standpunkter og dekning, ble framhevet. Det er imidlertid lett å oppfatte dette som et unntak. Det som ikke blir framhevet, forsvinner ut i Cyber etter kort tid og fra en relativt begrenset «Siste innlegg» liste. Bort med det – på et vis. At innleggene finnes et klikk unna, betyr ikke så mye. Det er ikke der folk søker innlegg og debatter.

Det må være 'rendyrking' som er den nye rettesnoren og strategien. Jo da, temaer som innvandring og andre «hete kranglegreier» tok tidligere enn del plass, slik det gjør i de fleste debattforaene Men også her gjorde VD en forskjell. Debattene var ikke dominerte av de mest ekstreme aktørene. Den dyktige modereringen fant balansepunktet slik at det var plass både til «spenstige» synspunkter, men også for motstemmene slik at disse også kom godt fram.

Imidlertid, like fullt var temaene også da i hovedsak typisk Vårt-Land temaer, slik som kirke, kristenliv, Israel o.a. – men også norsk poltikk og samfunnsliv generelt. Verdidebatt var ikke mindre preget av verdidebatt da enn nå, men på en og for mange mer interessant måte.

Det forventes at medier har stor takhøyde – så lenge det som skrives er sant og riktig, alternativt at det stilles kritiske spørsmål slik at sannheten kommer fram. Vårt Land har nå valgt å senke takhøyden på sitt populære debattforum. I disse tider framstår det som modig av redaksjon både å heve tekselen og å senke takhøyden for fri og åpen meningsutveksling. For alt det jeg vet, handler det kanskje til og med om risikosport.

Ved å begrense meningstilfanget, fjerner en ikke bare det man kanskje tidvis anså som ekkokamre, men det skapes et nytt og klammere et –redaksjonens eget ekkokammer. Forskjellen er at dette altså er et bevisst valg, en del av strategien.  Er sannelig ikke så sikker på om dette er en forbedring og en kvalitetsheving.

Selv kunne jeg antakelig vennet meg til dette nye og mer snevre, slik jeg etter hvert opplever det. På mange måter var det for så vidt greit for min del. Det var jo egentlig bare et spørsmål om å senke forventningsnivået, tilpasse seg og tusle videre.

Men jeg har kommet til at entusiasmen nå er borte. Det som gjorde utslaget til slutt, var modereringen av Per Steinar Runde som i flere år har vært blant de som har bidratt til nettopp å holde et høyere nivå i mange av debattene på VD. Runde er en seriøs, klok og respektfull stemme i de debattene han deltar i.

Har egentlig ikke sans for «takk for meg»-posteringer, men, som en konsekvens av det jeg har skrevet ovenfor, kan det være relevant å opplyse om at jeg bevilger meg en lengere pause – antakelig til glede for en del av de gjenværende - eller for den nye vinen som det vel også kan kalles.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt