Verdidebatt

Tro - til hvile eller besvær

"Alt er mulig hvis du tror". Det kan være en positiv drivkraft. Det kan og legge ekstra byrder på folk. Selv har jeg erfart to hovedtyper tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mye fokus på tro for tida. Ikke bare i religiøs sammenheng, men og i selvhjelp og alternativ medisin får vi høre at alt er mulig hvis du tror. Det kan være en positiv drivkraft. Det kan og legge ekstra byrder på folk.

Tro har en veldig kraft, og er et fenomen jeg langt fra har oversikt over. Jeg vil likevel si litt om min erfaring, i håp om at det kan bevisstgjøre.

Tro, som i overbevisning, kan som et filter styre både hva vi ser og hva vi gjør. Slik påvirker den alt vi selv påvirker – bevisst og ubevisst. Det er mye – men det er og mye i våre liv som styres utenfra, uavhengig av vår innsats.

Da kommer gjerne setningen «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» som gjelder. Igjen: Det er mye sant i det, men viktig å huske at det har sin begrensning. For eksempel er det stor forskjell på om det du blir nødt til å «ta» er et ekorn som faller i hodet på deg, eller en elefant. I et så tydelig bilde vil få påstå at tro kunne stanset elefanten i fallet, men det fins mange uklare og komplekse situasjoner. Det fins og mange usynlige «elefanter» som ikke kan forstås – eller kjennes – av andre enn dem som treffes av dem. Om du ligger der knust av en usynlig elefant, er det veldig destruktivt å høre antydninger om at dette kunne vært unngått og/eller kan heles ved tro og innstilling alene.

Vi er dessuten så forskjellige at noen snakker om sitt ekorn som om det var en elefant, andre om sin elefant som om det var et ekorn. Det er ikke alltid opplagt når noen trenger å høre «skjerp deg», og når de trenger høre «hvil deg». La oss derfor være våkne og varsomme med hvordan vi snakker om tro og om hverandres utfordringer.

En annen fordel er å være bevisst på om en jobber med eller mot livet. I naturen ser vi vekster som vokser utenom hindringer, som integrerer dem i seg, eller sprenger seg gjennom – i stedet for å la seg stoppe. Mye utrolig skjer, men aldri at et løvetannfrø blir til en rose, eller en rosespire blir til ei bjørk. Bruker vi våre krefter til å fornekte våre vilkår, eller til å sette vårt preg på og gjøre noe ut av dem?

Et annet aspekt er at vi med tro ofte mener forskjellige ting. Selv har jeg erfart to hovedtyper, som skiller seg fra hverandre i fokus og definisjon.

Så langt har jeg skrevet om den jeg har sett innen selvhjelp og alternativ medisin – men og i mange kristne miljøer. Her er fokuset på meg og min tro. Med nok tro, vilje og kontroll over tankebaner kan jeg få til hva jeg vil. Noen får varig hjelp av det, for andre kan det bli destruktivt etterhvert. Enkelte tar det som en oppfordring til å late som, og prøve å tvinge seg selv til å være noe de ikke er. Det er en krevende øvelse, tro meg! Selv uten å gjøre det, kan det være en tung bør å alltid holde oppe seg selv, være bevisst, og ha eneansvar for sin helse – eller mangel på det. For meg ble det ikke til å bære i lengden.

Her er tro definert som overbevisning, og jeg måtte holde den oppe. Fokuset lå på min vilje, at jeg med tro skal oppnå det jeg har tenkt. Det kan være gode og uselviske tanker, men like fullt min ide om hva som er best.

I kristen tro, slik jeg ser det, er fokuset på Jesus; troen på ham. Han har alt beseiret alt destruktivt og gitt oss sin Ånd, så vi kan be: «Kan du gjøre det i meg Jesus, for jeg klarer/orker det ikke selv». Da ikke ment passiviserende eller som ansvarsfraskrivelse, men som en invitasjon til ham som ikke har andre begrensninger enn kjærligheten. Denne troen holder oppe meg og gir meg hvile. Det mest krevende ved den kan være å først se/kjenne på min avmakt, hvor mye jeg trenger Jesus. Samt å akseptere det når Gud ikke griper inn, eller gjør det på en måte/ tid som jeg ikke liker. Men det må vel alle bryne seg på: For som himmelen er høyere enn jorden, er hans tanker annerledes enn våre. Hvis vi har tillit til at han vil oss vel, vet hva han gjør, og vil vinne til slutt – så kan det imidlertid være hvile i dette og.

Her er tro definert nettopp som tillit. Med den kan det følge en økende åpenhet for at Guds vilje og tanker er bedre enn mine. Ikke at mine ønsker er uvesentlig for ham, men han vet hva som er til det beste for alle, meg inkludert

Denne troen utretter mirakler i mitt liv; av det langsomme slaget. Ikke ved å fjerne problemer, men ved å hjelpe meg gjennom dem, og hjelpe meg til å åpne meg stadig mer for Guds kjærlighet og lys – gjennom alt. Du kan si den ikke flytter fjellene som er på min vei, men dem som er inni meg.

Tillit er ikke noe vi kan bestemme oss for eller pålegges. Den kan bare vokse fram, eller rives ned, av erfaring. I ærlige møter. Hvis vi bare forteller Gud det vi tror han vil høre, så får vi aldri vite hvordan han reagerer på det vi egentlig tenker og føler. Når vi kommer til ham med ekte liv, da kan mye skje. På godt og vondt; Jesus ble som oss slik at vi kan se hvem Gud er og ha intim kontakt med ham. Samtidig er han den uendelige Gud, og å ha kontakt med en som er så annerledes er ikke alltid lett. Tro er ikke mangel på spørsmål, tvil, (an)klage og problemer. Tro er tilliten og/eller trassen som gjør at vi henvender oss til Gud med det, og ikke slipper før han velsigner.

Hos meg kan det som først vekker motstand og motvilje noen ganger gi den dypeste overgivelsen og gleden etter hvert. Hver ny forsoning med Gud gir og dypere forsoning med meg selv og mitt liv. Dypere tillit og hvile. Ikke at smerte eller konflikt er et ideal eller villet av Gud, men det er vanskelig å unngå i denne verden.

Mitt liv er mitt ansvar/privilegium, og innenfor de gitte rammer er alt opp til meg. Samtidig er alt opp til Gud, og alt er fullbrakt. I spenningen mellom disse motpolene lever jeg. Det er mye kraft nettopp mellom motpoler.

Jeg vet ikke hva slags tro Jesus snakket om da han sa at den kan flytte fjell. Eller hvor bokstavelig han mente det. Men jeg vet at han også sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile». Ta imot som små barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt