Morten Andreas Horn

81

Hjernedødt om hjernedøde

Helt uavhengig av de etiske utfordringene rundt surrogati, er det faglig uforsvarlig - og urealistisk - å ta i bruk hjernedøde kvinner til å føre fram babyer.

Publisert: 23. feb 2017

Førsteamanuensis Anna Smajdor ved Filosofisk institutt UiO provoserer med forslaget om å bruke «hjernedøde» kvinner som surrogatmødre. Men det mest støtende er ikke de moralske sidene ved utspillet hennes.

Det er en hverdagslig sak at filosofer utløser «æsj-faktoren» – sier ting som ryster oss, og som visstnok skal få oss til å se med nye øyne på ting vi tok for gitt. Det skapte furore da to filosofer tok opp til diskusjon om det er greit å drepe nyfødte – ultra-senabort.

En av Smajdors kolleger diskuterte nylig på Verdibørsen anti-natalisme: Er det moralsk galt å sette barn til verden, burde vi la det være? Og en annen kollega, Ole Martin Moen, er en talsmann for kryopreservering – han betaler tusen kroner måneden for å kunne bli fryst ned etter sin død, for så å bli tint opp og gjenopplivet om hundre år.

Filosofene oppnår gjerne det de inviterer til – grøss og gru og oppmerksomhet for rollen som enfant terrible. Det sier mye skrekkelig. Men først og fremst er det virkelighetsfjernt.

Uten bakkekontakt.
Jeg overhørte Anna Smajdors argumentasjon på et møte i Vitenskapsakademiet nylig. Smajdor velger seg ut noen premisser – unyanserte og i seg selv diskutable – og bygger sitt resonnement ut fra dette. Hun klarte å sjokkere – men mest fordi presentasjonen var så sjokkerende dårlig, og manglet bakkekontakt.

Smajdor argumenterer for at vi bør kunne ta i bruk hjernedøde kvinner som surrogatmødre. Er dette i det hele tatt en interessant problemstilling – gitt at det var etisk akseptabelt?

Det er ikke mange som erklæres for hjernedød. I Norge var det i 2015 cirka ti kvinnelige organdonorer i fertil alder. Én donor kan i beste fall redde livet til syv alvorlig syke mennesker, gjennom donasjon av hjerte, lever, bukspyttkjertel, nyrer og lunger. Skal vi bruke disse dyrebare donorene til dette – eller til å hjelpe ett par med å føre fram ett barn?

Krevende og kostbart.
De fleste fullførte svangerskap hos en hjernedød kvinne har vært fra andre trimester og utover. Det er svært krevende – og kostbar – intensivbehandling, som ofte ender med at fosteret og/eller morens kropp går til grunne. For et barnløst par ville dette være en høyst usikker måte å få barn på – og tilgangen til slike kropper er altså begrenset.

Alt i dag er det en stor utfordring å sikre pårørendes samtykke til organdonasjon. Hvis vi skulle brukt en hjernedød kvinne som «inkubator» helt fra implanteringen av det befruktede egget fram til et levedyktig barn kunne forløses, snakker vi om minst seks måneder. Hvor mange pårørende ville samtykke til at liket til deres kjære skulle ligge slik, på intensivavdelingen, med slanger og apparater i månedsvis – bare for å tjene behovet til et barnløst par?

Argumentasjonen forankres ikke.
Smajdor virker upåvirket av tanken på hvordan det er for et menneske å få vite at man ble til i magen til en fremmed, avdød kvinne, eller grensen for hva vi har lov til å gjøre med et lik. Men det moralske er egentlig uinteressant – det provoserende er at hun ikke forankrer sin argumentasjon i virkeligheten.

Universitetet har et samfunnsoppdrag som handler om rasjonalitet og vitenskapelighet, skille sant fra usant, mulig fra umulig. Det kan ikke bare gjelde de naturvitenskapelige fagene. Vi har en spennende litterær sjanger – science fiction – hvor vi kan tillate oss å sveve. Men Smajdors utspill bidrar til å gjøre oss numne for grensen mellom sanne og alternative fakta.

Verst av alt er at de distraherer fra virkelig vanskelige debatter vi i Norge må ta, knyttet til overgangen mellom liv og død. Skal vi legalisere aktiv dødshjelp? Hvor går grensene for organdonasjon? Skal vi tillate eggdonasjon og surrogati? Her kan filosofene bidra, men da må de ned på jorda først.

Først publisert i Vårt Land 20. februar 2017

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Huff

Publisert nesten 3 år siden

Åssen kan noen pønske ut noe så horribelt.

1 liker  

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5403 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
19 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 1075 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1025 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 950 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere