Den nye sionismen

‘Støtter du sionismen?’ Kvinnen så vantro på meg. Vi satt ved et bord på Al Yasmeen Hotel i Nablus, en av de største byene i de palestinske selvstyreom­rådene.

Hun knyttet begrepet sionisme til enkelte jøders drøm om et Stor-Israel fra Middelhavet til elven Eufrat i Irak. Eller i det minste drømmen om å besitte og kontrollere stedene der de gamle, jødiske fortellingene utspiller seg: Shechem, Shilo og Beyt-Lechem ­— fordi det er gammelt jødisk kjerneområde. Om nødvendig med makt.

Nybyggere

Denne ­drømmen er grundig dokumentert av ­israelere selv. I forrige uke fortalte Vårt Land for eksempel om dokumentarfilmen The ­Settlers. Den forteller om israelske ­nybyggere med en meget systematisk strategi for å ekspandere jødisk territorium.

Begrunnelsen er religiøs og handler om at Israel ikke bare skal «innta landet», men også bli et «lys for folkeslagene». Uten å underslå at det også finnes uhyggelige eksempler på fanatisme på palestinsk side, er det nettopp dette ordet som best kan ­beskrive ideologien til disse ­religiøse ­nasjonalistene. Uten å blunke kan de påstå at det å ­undertrykke en hel befolkning av palestinere er en helt akseptabel måte å bli et slikt «lys» på.

Men det er ikke dette som er ­sionisme. Sionismen er en ­sekulær ideologi som i utgangspunktet ble avvist av de mest ­religiøse jødene. Sionismen er ideen om et nasjonalhjem for det jødiske folket i Israel. Sionismen forutsetter at dette hjemmet kan bygges uten å undertrykke noen. Den går inn for like, demokratiske rettigheter for alle som bor i dette hjemmet.

Det er vanskelig å si om ­dette noen gang var en realistisk drøm. Jeg heller til et ja, fordi den langt på vei er blitt realisert innenfor de internasjonalt godkjente grensene til staten ­Israel. Svaret vil vi aldri få, fordi ­ingen av partene våget å satse på den ­freden og det samarbeidet verdens­samfunnet oppfordret til da ­Israel ble vedtatt i 
1947.

Religiøs dreining

Nysionismen er sionisme pluss en høyreorientert religiøs ideo­logi. Nysionismen vil frem­skynde Messias’ komme. Derfor arbeider de også for at jøder skal vende tilbake til ortodoks tro. De er sterke motstandere av blandete ekteskap, for ikke å snakke om konvertering. Nysionistene vil annektere de palestinske ­områdene uten å gi palestinerne borgerrettigheter. Det er ­derfor de bygger bosetninger: De vil forhindre at det noensinne blir noen palestinsk stat i området.

Bevegelsen fikk bris i seilene i 1967. Da Israel nesten tapte Yom Kippur-krigen seks år senere, økte styrken. Mange israelere ville ikke være utrygge lengre. Noen åpnet seg for mer ytterliggående ideologi.

Forbudt

Mye av dagens konflikt mellom israelerne og palestinerne skyldes nysionismen. Ikke fordi alle nybyggere er nysionister, The Settlers anslår tvert imot at 80 prosent av dem ikke er det. Men fordi nysionistene er i stand til å lage svært mye bråk. De aller mest ekstreme lefler med ideologien til den nå avdøde rabbineren og politikeren Meir Kahane. For å sette det i perspektiv: Baruch Goldstein — mannen som i 1994 myrdet 29 bedende muslimer — var Kahane-tilhenger.

Dette er israelere som er villige til å gjøre svært mye for et jødisk Judea og Samaria. Og selv om organisasjoner med slik ideologi er forbudt i Israel, har politikken hele tiden vært en balansegang mellom å fordømme slike krefter, og å unngå at de blir mer voldelige.

Dersom Israel strammer inn bosetningspolitikken så mye som internasjonale krefter ønsker, er det ikke usannsynlig at de mest ­ekstreme ­nysionistene svarer med vold. Det samme vil sannsynligvis skje dersom man mot formodning går inn for det stadig flere palestinere ønsker: en énstatsløsning der palestinerne får fulle borger­rettigheter.

Voldskaos

Det hele kan ende i et volds­kaos. Årsaken er ikke minst at den palestinske siden har desto større utfordringer med ekstremisme. Som om ikke Hamas er ille nok, vil en ytterligere tilspissing kunne gi langt mer ­ekstreme grupperinger, som IS, større ­fotfeste.

Det er slike krefter israelske og palestinske politikere baler med — og det i et samfunn som i like stor grad som Europa opplever generell høyredreining og radikalisering.

Denne balansegangen vet ­norske kommunepolitikere som krever boikott lite om. For ikke å si kristne som leser Bibelen med samme briller som nysionistene. Uvitenheten gjør dem til en del av problemet, ikke av løsningen.

Først publisert i Vårt Land, 23. februar 2017