Når livssynet krasjer med virkeligheten

Det er noen ganger medias verdenssyn skinner klarere igjennom enn andre ganger. Man trenger ikke å gå lenger enn til visse nyhetsoverskrifter for å se dette.

På Dagbladets nettsider kunne vi i dag lese følgende: Emma (15) har satt puberteten på pause: Nå skal hun bli kvinne. Så Emma, som altså er et jentenavn, og som er 15 år gammel, har altså satt puberteten på vent fordi hun ønsker å bli en kvinne. I hvilket parallellt univers må vi befinne oss for at noe slikt skal han noen som helt fornuftig betydning, om man ikke befinner seg i en kultur hvor biologisk kjønn ikke lenger har noen reell betydning for hvordan verden rundt forholder seg til begrepene gutt og jente, mann og kvinne?

Denne overskriften snakker tydeligvis om en gutt som nå får hormonbehandling for å hindre han å komme i puberteten, slik at han istedet kan gjøre en eller annen form for kjønnskifte. Når man vet at den store majoriteten av unge med identitetsutfordringer knyttet til kjønn til slutt faller til ro med sitt biologiske kjønn, så er dette ikke annet enn tragiske nyheter for en ung, forvirret gutt. Det han trenger er ikke bekreftelse på at hans lidelser er positive og gode, men heller å få hjelp til å takle disse utfordringene og problemene.

Slike overskrifter er også lysende eksempler på hvordan vi er nødt å forandre innholdet i, og forståelsen av, språket vårt for at det skal være mulig å forstå hva vi snakker om. Og de som leder ann i å re-definere begreper som han og henne, mann og kvinne, gutt og jente, er de som også kjempet så innbitt for en "kjønnsnøytral" ekteskapsforståelse. Disse leder innbitt og målrettet ann i kampen for den seksuelle revolusjonen, også kalt den seksuelle frigjøring,  hvor man ønsker å fjerne etthvert fornuftig begrep og forståelse som kan redusere eller hindre fri utfoldelse av det man selv kjenner for.

I et slikt verdensbilde er selv biologien, realiteten om hvem og hva du og jeg er, en trussel. Men i fortsettelsen av denne friheten man så desperat kjemper for, selv i mot naturen, så står man i direkte fare for å skape flere ofre enn man er villig å ta inn over seg. Men i den store drømmen om full menneskelig autonomi, så ser det ut som at man er villig å godta noen ofre på veien dit.