Verdidebatt

Sahel bak den humanitære krisen

Med ny norsk ambassade i Mali og giverlandskonferanse for Lake Chad-regionen i Oslo på trappene, rykker Sahel regionen nærmere inn i norsk bevissthet. Hvordan kan et økt norsk engasjement i Sahel bidra til langsiktig utvikling som trengs selv om de kortsiktige nødhjelpsbehovene reduseres? (Titus Tenga, Leder av Internasjonal Avdeling. Tormod Nuland. Rådgiver. Strømmestiftelsen)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når donorer og sivilt samfunn treffes i Oslo 23. og 24. februar ser man problemene i regionen gjennom den humanitære linsen. Det trengs: FN regner med at rundt 15 millioner mennesker i åtte Sahel-land vil trenge humanitær hjelp i 2017. Det trengs rundt 22 milliarder norske kroner for å dekke disse behovene. Men selv om de humanitære behovene skulle reduseres på sikt, ligger det fortsatt store strukturelle utfordringer i bunnen som kun kan lindres av langsiktig bistand.

De tidligere franske koloniene Mali, Niger og Burkina Faso hvor Strømmestiftelsen jobber er blant de ti landene som scorer lavest på FNs Indeks

for menneskelig utvikling

. I tillegg til utviklings-utfordringer har de alle opplevd en markant forverring av sikkerhetssituasjonen de siste sju årene. I Mali var det et mislykket kuppforsøk i 2012 før den nordlige delen av landet falt under kontroll av islamistiske grupper.  Det måtte internasjonale styrker og FN-soldater til for å gjenvinne kontroll over sentrale områder og byer. Fem år etter er situasjonen ikke under kontroll, tvert imot ser uro og radikalisering ut til å spre seg til andre deler av landet

Nabolandet Burkina Faso ble etter et kupp i 1987 styrt med jernhånd av presidenten Blaise Compaore. I 2014 ble han styrtet etter omfattende protester. Trass i uroligheter og forsøk på mot-kupp, så kunne burkinerne gå til valgurnene høsten 2015 og få på plass et demokratisk valgt styre.  Tre uker etter at den nye presidenten ble innsatt, opplevde landet sitt første terrorangrep. På kun ett år har antallet angrep nærmet seg 20. Disse har skjedd både i hovedstaden Ouagadougou og spesielt i områdene mot nabolandet Mali.

Niger gjenetablerte demokrati ved valg i 2011, etter at den autoritære presidenten Mahmadou Tandja ble styrtet i et militærkupp året før.  De siste årene har det vært flere angrep inkludert kidnapping av vestlige i området mellom hovedstaden og Mali. Men Niger har også fått store sikkerhetsutfordringer i den sørøstlige delen av landet. Her ligger regionen Diffa, som grenser mot den delen av Nigeria hvor Boko Haram er aktive. I februar 2015 angrep Boko Haram for første gang på nigersk jord. Niger spiller nå en aktiv rolle i den regionale sikkerhetsstyrken som skal bekjempe Boko Haram.

Felles for alle tre landene er at sikkerhet nå prioriteres, også i allerede pressede statsbudsjetter. Dette alene bringer ikke landene høyere på utviklingsindekser, eller flere mennesker ut av fattigdom. Befolkningsvekst, klimaforandringer og mangel på kompetanse innenfor statsstrukturene vil fortsette å være utfordringer.  Landene har liten eller ingen industri, og jordbruk er en viktig levevei  i en region som har  opplevd stadig hyppigere sykluser av tørke siden begynnelsen på 70-tallet   De som driver med jordbruk klarer ikke alltid å livberge seg selv: I et land som Niger trenger anslagsvis en million mennesker matvarehjelp, selv i år med gode avlinger. Befolkningsvekst forsterker de negative tendensene: I snitt føder kvinner i Mali, Niger og Burkina Faso mellom 5,9 og 7,6 barn hver!   Man regner med at det i Burkina Faso, Niger og Mali er nesten 2,8 millioner barn som ikke går på skole.

Vi ser hva som skjer i land hvor antallet unge mennesker øker, med begrensede muligheter til utdannelse og arbeid som kan gi levelige inntekter.  Valgmulighetene er få; for noen er det veien nordover gjennom Sahara mot håpet om Europa som blir en løsning. Andre ser penger i trafficking, eller at de kan finne fellesskap og livsopphold i radikalisering gjennom grupper som Al Qaida i Magreb og Boko Haram.

Når Norge og norske organisasjoner utvider fokuset på Sahel, så er det viktig at man satser bredt og langsiktig. Mali er vårt tradisjonelle holdepunkt, men den nye ambassaden i Bamako skal også dekke Burkina Faso og Niger. Det er viktig å se disse landene i helhet, og å sette inn norsk spisskompetanse der det treng når det gjelder langsiktig bistand: Niger trenger jordbruksutvikling og intensiver på matsikkerhet, Burkina Faso har et ungt demokrati og vil kunne trenge styrking av styresett og sivilt samfunn

Styresett, utdanning, helse, jobbmuligheter og infrastruktur er faktorer som ligger som bakteppe for den humanitære krisen vi nå ser i Sahel.  Norge tar et viktig skritt når regjering og organisasjoner går sammen om donorkonferansen. Vi i Strømmestiftelsen håper at dette blir begynnelsen på en helhetlig norsk satsning hvor det knyttes tette bånd mellom humanitær innsats og langsiktig bistand. Da vil økt norsk innsats kunne gjøre en forskjell.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt