Skaffer seg friere hender

Helt siden 2008, da partiene på Stortinget på mirakuløst vis ble enige om hvordan Den norske kirke skulle skilles fra staten, har kirkens lederskap insistert på at det meste blir som det alltid har vært. På mange måter har de hatt rett – ingenting ved kirkeforliket har endret situasjonen for vanlige medlemmer ennå.

Men nå skjer det noe. Ved årsskiftet ble det formelle skillet mellom stat og kirke gjennomført. Ny tros- og livssynspolitikk er under utforming på oppdrag fra et samlet storting. Ap og SV vil stille strengere krav til dem som vil ha offentlig trosstøtte. Frp, som tradisjonelt har vært en trofast forsvarer av alt som gjør Norge «kristent» i betydningen mindre fremmedkulturelt, går trolig til valg på å fjerne de offentlige tilskuddene både til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Skaffer seg handlingsrom

Det går ikke lenger an å si at alt kommer til å bli som før. Når selv Senterpartiet – som raskt angret på at de var med på å signere statskirkens dødsdom – leverer et program uten ordet «folkekirke», er noe å gjære.

Vårt Lands gjennomgang dokumenterer at politikerne er i ferd med å skaffe seg et langt større handlingsrom på tros- og livssynsfeltet enn det de hittil har bevilget seg. Rundere formuleringer og mer vekt på likebehandling av tros- og livssynssamfunn preger den politikken som velgerne skal ta stilling til i høst.

Ønsket seg forutsigbarhet

For Den norske kirke har forutsigbarhet i de offentlige bevilgningene vært høyeste ønske på veien ut i selvstendigheten. Partienes mindre forpliktende programformuleringer tyder på at kirken i stedet må belage seg på årlige runder i forbindelse med statsbudsjettet. Kirken kan ikke regne med at de statlige og kommunale tilskuddene vil fortsette som nå, i hvert fall ikke uten at politikerne kontinuerlig bevisstgjøres på hva kirken bidrar med og hva den betyr for folk flest.

Og det som tilsynelatende ikke betyr så mye – som regel omtalt som «administrasjon og byråkrati» – ligger enda tynnere an enn før.