Verdidebatt

Gjennomslag for KrFs verdier?

Når samtalen handler om hvor KrF kan få størst gjennomslag for sine verdier, lander mange raskt på den konklusjon at «historisk sett har det vært på høyresiden». Denne analysen er overmoden for en re-vurdering.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

At det «historisk sett» har vært slik at KrF fikk best gjennomslag på «høyresiden», er nok riktig, isolert sett. Problemet med «historiske» argumenter er imidlertid at de altfor ofte ikke tar dagens virkelighet på alvor.

Jeg tror derfor man skal slite dersom man skal argumentere for at et samarbeid mot høyresiden gir større gjennomslag for KrFs verdier enn et samarbeid mot venstresiden i årene som kommer. Det har vi snart fire års erfaring med.
Hva slags «gjennomslag» har KrF hatt i verdisaker i denne perioden? En betinget «seier» når det gjelder reservasjonsretten i forhandlingene, men som ble forkludret gjennom klønete, politisk håndverk fra et departement som ikke ønsket dette, lagt fram av en regjering som ikke ønsket å forplikte sine egne stortingsgrupper.
           
Hvilke verdier?
Før man snakker lyrisk om «gjennomslag for våre verdier» bør man kanskje sette seg ned og bli enig med seg selv om hva slags verdier man snakker om og hva slags gjennomslag man håper å få eller tror man kan få.
            Mange vil nevne abort og ekteskapslov, nærmest på autopilot.
            I den røffe, politiske virkelighet er imidlertid dette saker som er tapt i overskuelig framtid. Og det er absolutt ingenting å hente på «høyresiden» i disse sakene.
            Ikke der heller, kan man gjerne si.
I den andre enden av abortspørsmålet har man så spørsmålet om livets avslutning, også kalt aktiv dødshjelp.
            Foreløpig er det bare på høyresiden man har programfestet dette. Er det dette som er «gjennomslag for våre verdier»?

De svakeste
Noen av oss mener at omsorg for de svakeste blant oss burde være en del av «våre verdier». De som sliter med rus eller medisinmisbruk; de som ikke kan bidra med like mye i samfunnet som «folk flest»; de som faller mellom stolene.
            Hva slags «gjennomslag for våre verdier» i møte med disse menneskene finner man på høyresiden i norsk politikk?
           Noen av oss mener at man med forankring i det som kalles «den rike del» av verden har ansvar for å hjelpe de som ikke har det like godt, og for mennesker på flukt. Dette er sentrale ledd i «våre verdier».
            Hva slags gjennomslag har man fått for disse verdiene i et samarbeid der den absolutt mest konfliktsøkende og polariserende norske politikeren har fått ansvaret for dette feltet?
            Slik kunne lista forlenges.
 
Fornektelse
Jeg kan ikke se at «våre verdier» er tjent med en fornektelsesstrategi overfor saker som i den realpolitiske verden er tapt for overskuelig framtid. Og jeg ser ingen grunn til at KrF skal binde seg til noen mast med partier som alle vet ikke har til hensikt å foreta seg noe som helst for å endre disse sakene.
            Skal man binde seg til noen mast, må de være av et annet slag. Trolig bør de også befinne seg på helt andre skip.

Den kloke mann i Georgia
I delstaten Georgia i USA sitter en klok, gammel mann som går i sitt 93. år.
            Han heter Jimmy Carter. I 1977 ble han valgt til sitt lands president, få år etter at USAs høyesterett hadde avsagt sin kjennelse i saken «Roe vs. Wade». Det var denne saken som fastslo prinsippet om fri abort i USA. Om dette har Carter sagt: «Jeg har aldri trodd at Jesus vil godta verken abort eller dødsstraff, men jeg forholdt meg lojalt til Høyesterett sine avgjørelser i disse sakene, samtidig som jeg forsøkte å redusere skadeomfanget mest mulig».
            Slik taler en klok, kristen statsmann som nekter å la det beste bli det godes fiende.
            Det er langs slike linjer et parti som KrF må prøve å få gjennomslag for sine verdier.
          I stedet for den svulstige retorikken må man satse på den nøkterne politikken. Et politikkområde som bør være selve lakmustesten på hva som er «våre verdier», gjelder velferdsstaten.

Diakonalt eller kommersielt?  
Jeg har bakgrunn i en bevegelse som med rette er stolt av den rolle man fikk spille i byggingen av den norske velferdsstaten. Frelsesarmeen var pionerer innen eldreomsorg, barnevern, rusomsorg og ettervern i Norge.
            Etter hvert har det offentlige gått inn på alle disse områdene, som rett og rimelig er. Dette er fellesskapets oppgaver. Men den diakonale dimensjonen hører fortsatt med. Den diakonale dimensjon; ikke den kommersielle.
            Er det dermed «galt» med kommersielle aktører i eldreomsorg, barnevern og så videre?
            For å si som Kåre Willoch: Spørsmålet er feil stilt.
            Spørsmålet er: Er det galt å tjene penger på andres nød?
            Svaret på det er ja.
            Det er et svar jeg forankrer i de mest sentrale av de verdiene som gjør at jeg er KrF-er. Og jeg konstaterer at høyresidens svar er et annet. Igjen et klokt ord fra Georgia: «Hvis du ikke vil at dine skattepenger skal hjelpe folk i nød, må du slutte å si at du vil ha et samfunn som bygger på kristne verdier. Det vil du nemlig ikke.»

Denne teksten er i hovedsak identisk med et debattinnlegg i avisa Dagen 20. februar 2017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt