Verdidebatt

Misforstått om jødedommen – uforståelig om KRLE

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lars Gules innlegg «Behov for mer jødedom i skolen» tar utgangspunkt i en misforståelse:

I forrige uke ble det kjent at undervisningen om jødedommen er i ferd med å bli kraftig svekket i norsk skole, blant annet fordi det ikke er obligatorisk i (K)RLE-faget.

Dette er kort og godt ikke korrekt.

Gules innlegg inneholder imidlertid flere gode og viktige innspill om religions- og livssynsundervisningen som jeg gjerne vil kommentere. Endelig kommer han med et for meg uforståelig utsagn som det hadde vært fint å få oppklart.

Misforstått om jødedommen

a) Den nyhetssaken i Klassekampen som Gule viser til, handler om jødedommens plass i faget Religion og etikk i den videregående skole. Jødedommen har vært en obligatorisk del av grunnskolens KRL-/RLE-/KRLE-fag helt siden faget ble innført i 1997. Her har det ikke skjedd noen kraftig svekkelse.

b) Endringen av jødedommens plass i faget Religion og etikk i den videregående skole skjedde i 2006. Da ble jødedommen tatt ut av den obligatoriske delen og gjort valgfri. Dette er altså ingen nyhet. Det som er nytt i Klassekampens artikkel, er primært at DMT-leder Ervin Kohn uttaler seg kritisk til den endringen som skjedde i 2006.

c) Klassekampens sak bygger på en artikkel i avisen Utrop som inneholder noe nytt og viktig: Stipendiat Suzanne Anett Thobro har undersøkt nyere lærebøker for Religion og etikk og påviser at jødedommen er utelatt i Aschehougs læreverk, stemoderlig behandlet i Gyldendals læreverk og presentert på en ordentlig måte i Cappelen Damms læreverk. Her må to av forlagene skjerpe seg.

d) Endringen av videregåendefaget Religion og etikk i 2006 henger sammen med innføringen av KRL-faget ni år tidligere. Med en bredere basis fra grunnskolen var det naturlig å gå mer i dybden enn i bredden i videregående. Samtidig ble faget redusert fra tre til to uketimer, noe som ytterligere økte behovet for konsentrasjon. Det finnes altså gode faglige begrunnelser for at jødedommen ikke lenger er en obligatorisk del av faget Religion og etikk i videregående skole.

e) Avisen Utrop har slurvet en del i sin fremstilling, og blant annet omtalt videregåendefaget som «religion, livssyn og etikk (RLE)». Slik har de lagt grunnlaget for den forvirringen som har forplantet deg til Gules innlegg.

Respons om KRLE-faget

Gule ønsker å styrke skolens undervisning i religioner og livssyn. Her er han helt på linje med Ervin Kohn, og jeg slutter meg gjerne til dette ønsket.

Gule advarer mot en religionsundervisning som består av «glansbilder og stereotypier», og tar til orde for «nyansert kunnskap […] som viser religionenes både positive og negative sider og roller gjennom historien». Dette er riktig og viktig, men veldig vanskelig. Som religionslærer er det svært krevende å fremstille f.eks. islams positive og negative sider og roller gjennom historien, når jeg tidvis jeg fornemmer at antipatier og motvilje mot islam forgifter luften i klasserommet mens muslimske studenter ser stivt ned i pultene. I en slik situasjon er det lett (og sikkert for lettvint) å drysse glansbilder. Takk for en betimelig tankevekker, Lars Gule!

Videre påpeker Gule at «kunnskap om religioner og andre livssyn hører hjemme i neste [sic] alle alle fag – i historie, samfunnsfag og språkfagene». Enig igjen. Som jeg tidligere har nevnt her på Verdidebatt, leverte historielæreren min på videregående en forelesning om reformasjonen som sitter klistret mer enn tretti år senere.

For meg stopper det imidlertid helt opp når Gule skriver om «dette notorisk overflødige faget KRLE». Mener han at KRLE-faget bør avvikles? Hvordan kan skolens religions- og livssynsundervisning styrkes og bli mer nyansert dersom KRLE-faget avvikles? Hvordan kan en grundig, helhetlig og nyansert fremstilling av religioner og livssyn ivaretas hvis feltet skal deles mellom flere andre fag som alle har helt andre hovedfokus enn religion og etikk? Er ikke dette tvert imot et opplegg for fragmentering og stereotypier? Mener Gule at også faget Religion og etikk i videregående skole er notorisk overflødig og bør avvikles? Hvis skolefagene forsvinner, hva da med fagmiljøene for religions- og livssynsfeltet ved lærerutdanninger og fakulteter? Hvordan skal det sikres at fremtidige samfunnsfag-, historie- og norsklærere får den nødvendige kompetansen til virkelig å gjøre KRLE-faget overflødig? Dette forstår jeg ikke.

Eller kanskje jeg misforstår, jeg også?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt