Arne Danielsen

327

Empati er oppskrytt

Empati er viktig. Uten empati ville ikke menneskene fungere i relasjon til hverandre og som en sosial enhet. Men derimot er empati elendig som moralsk kompass – og slik sett oppskrytt.

Publisert: 20. feb 2017  /  613 visninger.

Vårt Land har 18. februar en interessant artikkel som tar utgangspunkt i en boken «Against Empathy» og som er skrevet av psykologiprofessor Paul Bloom ved Yale University. Han argumenterer for hvorfor vi trenger mindre empati i samfunnet.

VL skriver bl.a.:

«Verden ville vært et bedre sted dersom vi ikke lot oss styre av empati, sier Paul Bloom. Jeg er motstander av empati som moralsk rettesnor. … Du trodde kanskje at mangel på empati er et av de største problemene i samfunnet vårt? … Det høres ganske innlysende ut. Hvis alle klarte å se verden gjennom de som er annerledes enn oss – ville verden vært et bedre sted. Helt feil, sier Paul Bloom.»

Videre forklarer Bloom svakheten ved empati; den er partisk. I tillegg mener Bloom at empati brukes som våpen. Empati er nemlig en effektiv og nødvendig ingrediens i historiefortelling.

Empati kan brukes i det ondes tjeneste, er konklusjonen til professorene Rane Willerslev og Nils Bubandt ved Universitet i Århus. Men Willerslev vil ikke være med på at empati er noe entydig positivt eller negativt. «Forstillingen om at empatien alltid er god, er feil. Empatien er nøytral og kan brukes til både godt og ondt. Den brukes til å hjelpe andre, men også til å slå folk i hjel», sier Willerslev.

«Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, bør vi spørre oss hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden. Hva vil hjelpe flest og hva vil skade flest. Glem å føle det de føler eller å zoome inn på enkeltpersoner», sier Bloom.

---------------

Ved katastrofer er et kaldt hode avgjørende. Det varme hjertet er i beste fall en drivkraft, men kan også stå i veien for rasjonell og effektiv hjelp og bistand.

Enkeltskjebner. Bruk av enkeltskjebner i politisk argumentasjon og debatt kan av og til framstå som politisk pornografi, men til gjengjelde kan det være svært effektivt. Det virker, viser det seg dessverre. Grunnleggende er det naturligvis absurd dersom poltikken skulle bestemmes av enkeltskjebner.

Magien ligger nettopp i den etablerte empatiforståelsen. De senere tiårene har «empati» og også illusjonen om det krenkelsesfrie samfunnet tatt over mye av styringen i politikken. De som har en sak som kan koples til empati, og som er flinke til å utnytte dette, har lett match.  Selv om kampen kan fortone seg som hard, har «de empatiske» et ultimat våpen med voldsom sprengkraft. Det setter politikere og institusjoner sjakk matt. En salamander kan i prinsippet stoppe en motorvei.

Se!! Dere har ikke empati. Dere tenker kun på dere selv. Slik kan vi ikke ha det. End of discussion.

Lammende. Dette er lammende for den politiske debatten, politiske prosesser og en ansvarlig og bærekraftig utvikling. Når en regjering legger fram forslag som er ment å ivareta svake grupper, men også helheten, og dersom dette skulle bety innstramning for enkelte – reagerer opposisjonen på impuls. Godt hjulpet av pressen, utnytter de situasjonen og kjører fram en alenemor, en eldre, en funksjonshemmet og argumenter med at regjeringen er kynisk og ikke bryr seg om de som sliter. Assosiasjonen til politisk pornografi og også uredelighet fester seg.

Ensidig aktivisme. Farida bor nå i Kabul sammen med familien sin. I noen år bodde hun på Dokka i Nordre Land. Ingen har engasjert lokalsamfunnet på Dokka mer enn nettopp Farida. Det vil si, det er en gruppe kvinner som har skapt engasjementet. Det har vært oppslag i lokalpressen, fakkeltog og innsamlinger. En lærer holder fjernundervisning med henne slik at hun kan følge undervisningsplanen på Dokka.

Så en dag, i iveren etter ta vare på denne enkeltskjebnen, og i den voldsomme dynamikken som ofte følger av aktivist- og aksjonsgrupper, forgrep man seg. Alle skolebarna på Dokka ble samlet i kinosalen. Der var det flammende innlegg om Farida og beskrivelser av situasjonen hennes. Høydepunktet var en samtale med Farida på direkte link mellom Kabul og kinolerretet på Dokka – foran en fullsatt sal med klassekamerater og andre skolebarn.

Disse barna er nå innprentet at enkeltskjebner er verd mer enn alle andre lidende, og at en helthetlig og nødvendig konsekvent statlig politikk er urettferdig, uakseptabel og eventuelt også hjerterå. Slik mistes viktige perspektiver av synet.

Dypest sett har det med egoisme å gjøre, en ekstremdyrking av egen empatifølelse. Slik gjør godt, i hvert fall for damene bak aksjonen. Her må det naturligvis understrekes at disse ikke gjør dette av ond vilje eller med et egoistisk motiv. De er selv offer for og et bevis nettopp på det som forskerne peker på om at empati er elendig som moralsk kompass, og at det nødvendigvis heller ikke er en god størrelse. En aksjon for å la Farida i fred ville antakelig vært mer moralsk riktig – også i fht barnets beste.

Å la seg forlede. Slik har vi møtt både, Ali, Neda, Natan, Maria Amelie og en rekk andre gjennom presseoppslag, i TV-debatter og i fakkeltog og demonstrasjoner foran Stortinget – der både politiker og biskoper entusiastisk har deltatt. I disse sakene og i en rekke andre har det vist seg at myndighetene har gjort rett og at opinionen – inkludert politikere og geistlige har latt seg forlede av ivrige aktivister og media på høygir. I slike situasjoner er det lov å sende en takk til vår Skaper for at vi har sindige og rettskafne politikere som tåler trykket og som står oppreist i stormen. Det blir som et kongens nei.

Men av og til går det galt, som da bildet av den døde treårige Aylan på stranden gikk verden rundt. Bildet fikk sitt eget momentum og hadde voldsom kraft. Det lammet politiske prosesser og bidro til at det ble tatt følelsesstyrte og ikke rasjonelle beslutninger da den store strømmen av flyktninger presset på Europas grenser. Et negative utslag av empati – spesielt for millioner av syriske flyktninger.

Euforien. Da norske politikerne i flere politiske partier våren 2015 tilsynelatende i lykkerus jublet, klappet og framstod som euforiske da de vedtok å ta imot ti tusen syriske flyktninger over tre år, var de styrt av det de samme mekanismene. Det er sansynlig at dette ikke var det beste for situasjonen for syriske flyktninger. Men det gjorde åpenbart godt for politikerne. Og så var det valg det året.

Med det samme utgangspunktet er det implisitt fritt fram å kritisere Sylvi Listhaug. Å peke på ministerens retorikk i lys av den etablerte empatiforståelsen er slik det skal være – en slvfølge. Det er å følge den brede vei.  Slik kan det se ut til at Listhaug har valgt den smale og tornefulle veien. Tiden vil antakelig vise hva som var rett. Her er det ikke usannsynlig at mange vil måtte erkjenne at empati er elendig som moralsk kompass.

Ytre høyre. Det samme gjør seg gjeldende i vurderingene av partiene på høyre fløy. Disse er for øvrig heller ikke mine favoritter. De er imidlertid forskjellige. Enkelte er ekstreme, andre er mer moderate. Men også her viser det seg at empatiforståelsen er førende for bedømmelsen, eller fordømmelsen. De er grunnleggende innvandringskritiske. Det gjør dem til «islamofobe» og «fascister», mens det viser seg at noen av dem har en tydelig sosial og solidarisk profil i sine programmer. De vil – som Senterpartiet her i Norge – hegne om egen kultur og tradisjon – og de er for en positiv nasjonalisme.

I Sverige er denne polariseringen ekstrem. Sverigedemokratene, som i stor grad har et program i skjæringspunktet mellom sosialdemokratiet og sentrum, blir kun bedømt ut fra sin innvandringspolitikk – som ligner på den som er vedtatt av Det norske Stortinget og som føres her i Norge. Men i Sverige er den ekstreme empatiforståelsen rådende.

Politisk samarbeid i Norge. De samme mekanismene gjøre seg gjeldene her i landet. Når Vestre og Kristelig Folkeparti ikke kan sitte i regjering sammen med Frp, er det primært fordi partiet ikke faller inn i den etablerte og rådende empatikonsensusen, og det snakkes om dårlig menneskesyn. Spørsmålet blir da: Har Frp et dårlig menneskesyn – egentlig? En annerledes tilnærming, ja, men dårlig? En slik polarisering, som er styrt av en feilslått empatiforståelse, er ødeleggende for poltikken, og kan også vise seg å få negative konsekvenser for de «dømmende» partiene.

Empatien gir seg absurde utslag, den gir små grupper og aktivister enrom makt – stadig godt hjulpet av mediene som jo har et mildt sagt monomant forhold til fokuset på enkeltskjebner og «sårbare» grupper. Slik har vi fått likekjønnet vigsel i kirken og et utall av andre særrettigheter for særgrupper. Alltid holdes «rettferdighet» opp mot realitetene eller realpolitikken. De som er imot framstilles som om de ikke har  medfølelse, nestekjærlighet og altså empati. Den alminnelige oppfattelsen, og bildet som skapes, er at de typisk er avstumpede og i hvert fall gammeldagse. Slik blir motstandere av ekstrem-empatien, de som maner til helhetlig tenkning, rasjonalitet og realisme, stigmatisert og satt ut av spill – og helst skyflet bort i en passende krok der man mener at de hører hjemme. Så langt har dette vist seg å være en suksessoppskrift – for alle de med mye "empati".

Menneskerettigheter. Også menneskerettighetene og andre overnasjonale avtaler og kvensjoner er preget av det samme. Denne forståelsen var rådende da norske politikere spesielt i 2014 tok flere av bestemmelsene i Menneskerettighetserklæring inn i Grunnloven – noe som kan vise seg å bli kompliserende og kan komme i konflikt med nasjonale hensyn og mangel.

Blant «de empatiske» utlegges slike problemstillinger som egoisme og mangel på raushet. Men det er naturligvis ikke noen motsetning mellom både å ta nasjonale hensyn og å være raus overfor andre. Det hele er et spørsmål om hvilken måte vi velger å være rause og å hjelpe på. En rasjonell tilnærming er naturligvis det beste – for oss selv, men definitivt for de nødstedte.

Empatismen kan være farlig, den kan være ødeleggende – og om ikke annet stjeler den enormt med energi i de politiske prosessene. Den står ofte i veien for god og helhetlig politisk styring. Empati er kort sagt elendig som moralsk kompass.

10 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Empati=innlevelse

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Empatismen kan være farlig, den kan være ødeleggende

Du begynner med: Empati er viktig. Uten empati ville ikke menneskene fungere i relasjon til hverandre og som en sosial enhet. Så avslutter du med Empatien kan være farlig??????????

Definisjon av empati: fra eng., av gr. empatheia 'lidelse') (evne til) innlevelse i et annet menneskes situasjon  eller  tankeliv.

Å sette seg inn i et annet menneske sin situasjon og tankeliv mener jeg er absolutt nødvendig for å ha en god samtale og et godt forhold til vedkommende.

3 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Jeg tror det er en villfarelse at samfunnet mangler empati, at det er for mye empati eller at empatien er på avveie. Sannsynligvis er noen på jakt etter sine 15 minutters berømmelse. 

Om jeg nå navngav noen personer som jeg har lite empati for ville det overskygge om jeg samtidig forteller hvem jeg har tildels sterk empati for. Det ville klart vise empatiens betydning og Danielsen et al's hypotese ville ligge steindød igjen på bakken. 

3 liker  
Kommentar #3

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Helt enig, Bye-Pedersen ...

Publisert nesten 3 år siden

... i at empati er viktig, slik du referer meg på. Men så er det slik også her, at en sak ofte har flere sider. Anbefaler deg derfor å lese litt grundigere det som bl.a. professorene Paul Bloom, Rane Willerslev og Nils Bubandt har kommet fram til – som også er utgangspunktet for Vårt Land sin artikkel og innlegget på denne tråden. 

 

1 liker  
Kommentar #4

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Men så er det slik også her, at en sak ofte har flere sider.

Ja noen kan ha dårlig/null og farlig empati, slik som Hitler vil jeg tro. Noen kan vise god empati som heldigvis er mest utbredt får vi håpe. Empati er viktig for oss alle som har positive erfaringer med ens egen empati. 

1 liker  
Kommentar #5

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Et knakende godt innlegg. Mye å tenke på.

6 liker  
Kommentar #6

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Kritisk

Publisert nesten 3 år siden

Jeg vet ikke om du er av den typen som er enig med siste bok du har lest.  Innlegget ditt er jo langt, muligens klarte jeg ikke å analysere alt. 

Men livserfaringer min forteller meg at mennesker uten empatiske ferdigheter et noe av det mest usympatiske jeg vet.  

4 liker  
Kommentar #7

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Må nyanseres

Publisert nesten 3 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
mennesker uten empatiske ferdigheter et noe av det mest usympatiske jeg vet.  

Ja, det er nok det verste – folk som ikke har empatiske ferdigheter. Men de er det heldigvis ikke så veldig mange av. De fleste har vel i større eller mindre grad utviklet slike ferdigheter.

Innlegget handler om disse, at empati er overvurdert som moralsk kompass og at det har potensiale til å bli brukt på en skadelig måte. Ett slik eksempel er den klassiske motsetningen mellom et varmt hjerte og et kaldt hode i krisesituasjoner. For egen del ville jeg lagt foretrekke å bli tatt hånd om av en profesjonell hjelpearbeider med et kaldt hode enn en overivrig hjelper med et varmt hjerte – hvis jeg altså fikk velge.

Innrømmer gjerne at teksten utfordrer alminnelige oppfatninger om empati – også mine. Jeg anser meg selv som en empatisk og engasjert person, men ser klart, når jeg blir utfordret på det, slik som i Vårt Land sin artikkel at bildet må nyanseres. Empati brukt på feil måte, er negativt og kan anrette stor skade – noe det tydeligvis er et betydelig potensial for og slik jeg i all beskjedenhet har forsøkt å gi eksempler på i innlegget.

 

3 liker  
Kommentar #8

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Men livserfaringer min forteller meg at mennesker uten empatiske ferdigheter et noe av det mest usympatiske jeg vet.  

For meg virker det som om du ikke har fått tak på innleggets tema.

Å ha anlegg for og oppleve empatiske følelser er en ting. For hvem og hva disse følelsene gjør seg gjeldende, og mer eller mindre bevisst brukes til, er noe helt annet.

5 liker  
Kommentar #9

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Men livserfaringer min forteller meg at mennesker uten empatiske ferdigheter et noe av det mest usympatiske jeg vet.

Godt sagt. "Usympatiske" er ordet!

Mennesker som mangler evne til empati, lider under alvorlig svekkelse av sin personlighet. Anders Behring Breivik er et illustrerende eksempel. Rettspsykiaterne demonstrerte faglig forvirring under hovedforhandlingen, men dommer Arntzens kollegium skar gjennom og avgjorde at tiltalte ikke kunne dømmes til fengselsstraff men måtte dømmes til forvaring.

Det var ingen ting i veien med Breiviks evne til å tenke rasjonelt, planlegge og opptre systematisk. Sånn sett var han «normal» nok. Poenget dreiet seg om at han hadde fundamentale mangler ved det som Danielsen her kaller sitt «moralske kompass». Breiviks «moralske kompass» var ødelagt, ute av stand til å peke ut noen etisk fornuftig retning.

Før i tiden kalte man ikke symptomet «manglende evne til å oppleve empati». Man viste heller til en gruppe personlighetsforstyrrelser som hadde det til felles at «tiltalte» «hadde mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner». Populært sa man gjerne «forbrytersk sinnelag».

(I tillegg led Breivik under et annet, alvorlig symptom på personlighetssvekkelse, en fremskreden narsissisme. Sånt har vært kalt «stormannsgalskap» eller «napoleonskompleks» og dreier seg om at vedkommende ikke er i stand til å erkjenne realistiske grenser for sin egen «storhet», «rolle» og «betydning»).

Danielsen har skrevet et analyserende innlegg, og han fortjener ære for forsøket. Jeg savner at han utvikler problemstillingen på følgende punkt: Hvis det virkelig stemmer at evne til empati kan «forvirre» folks «moralske kompass», hvilke andre evner kan i så fall resultere i at individet gjennom sin personlighetsutvikling etablerer et (fungerende) «moralsk kompass»? Jeg tror dessverre ikke det er mulig å identifisere slike «andre evner», Danielsen…

Poenget har betydning for hvordan vi oppdrar våre barn og unge, slik at vi unngår å forårsake at de vokser opp med skader på sin personlighet. Det er et viktig spørsmål med vidtrekkende implikasjoner også for ulike, politiske områder (barnehagepolitikk, skolepolitikk, ungdomspolitikk etc.).

Men personlighetsutviklingen stanser knapt ved noen bestemt, oppnådd levealder. Vi lærer av våre medmennesker og omgivelser så lenge vi lever. Hvordan vi opptrer, har betydning for andre. Mennesker i våre omgivelser «lærer oppførsel/fremferd» ut fra hvordan vi selv opptrer, og vi lærer av mennesker vi møter og av våre omgivelser. Forholdet medfører personlig ansvar.

Danielsen synes å foreskrive fornuft, evne til «å holde hodet kaldt» og resonnere systematisk, som motvekt mot «tendens til å begå følelsesladete impulshandlinger». Er det fruktbart/klokt å sette evne til systematisk resonnement opp mot evne til empati? Begge deler er nødvendige egenskaper, men kan de utelukke hverandre gjensidig? 

Tilfellet Breivik demonstrerer med ekstrem tydelighet at evne til systematisk resonnement slett ikke kan bøte på manglende evne til empati. Evne til empati er en sentral og viktig egenskap ved det å være et harmonisk menneske. Den bør fremelskes. Forsøk på å dempe denne evnen leder galt av sted: I aller verste fall kan man få dannet «følelseskalde teknikere» a la Albert Speer eller antisosiale og rasistiske høyreekstremister.

De færreste evner og orker dyptenkning omkring filosofisk metaetikk. For de fleste er det greiest å bare ta utgangspunkt i «god eller dårlig moral». Troende mennesker forholder seg gjerne til hva de har lært om rett eller galt, godt eller ondt, rettferdig eller urettferdig, gjennom sin (eksempelvis) kristne eller muslimske oppdragelse. De har sitt moralske kompass i orden, på samme måte som ikke-religiøse/sekulære mennesker kan ha fått dannet sin, personlige moral gjennom oppdragelse og oppvekst.

Deres menneskelige evne til empati danner et nødvendig «magnetisk kraftfelt» for at deres «moralske kompass» skal kunne fungere i praksis og «vise retningen». Evne til empati og evne til å ha moral er nemlig ikke ett og det samme. De forutsetter og utfyller hverandre.

Evne til systematisk resonnement er nødvendig for et menneske, slik også eksempelvis evner til empati eller evne til å lære er det, men ingen av disse evnene kan settes opp mot hverandre eller utelukke hverandre.

 

1 liker  
Kommentar #10

Kåre Kvangarsnes

12 innlegg  932 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Å ha anlegg for og oppleve empatiske følelser er en ting. For hvem og hva disse følelsene gjør seg gjeldende, og mer eller mindre bevisst brukes til, er noe helt annet.

Tande oppsummerer her på en fin måte, Danielsens glimrende artikkel. For egen del  tar jeg meg den frihet å sitere litt fra kronikken "Empati uten empati" av advokat Eirik Vinje, gjengitt på Human Rights Service.


"....Å kreve empati av staten er problematisk av flere grunner. For det første er det ikke mulig. Staten er en sosial konstruksjon uten følelser. Dessuten skal en stat være et forutsigbart og balansert system av rettigheter og forpliktelser med langvarig finansiell bærekraft. Disse prinsippene for samfunnsstyring i den norske staten har brakt velferd til millioner av mennesker gjennom generasjoner.

Det er fare for at de europeiske sosialdemokratiene nå rives i stykker av impulsive krav om å redde alle tenkelige ofre verden over. Sverige styres mot kollaps av velferdsstaten i løpet av få år på grunn av landets grenseløst empatiske innvandringspolitikk. Svensker som ytrer den minste innvending, stemples som rasistiske egoister og stenges ute av det gode selskap. Brochmannutvalget og SSBs statistikk viser at den norske velferdsstaten er på vei i samme retning. Ved et finansielt sammenbrudd blir konsekvensen at staten ikke lenger kan hjelpe noen. Det blir ikke særlig empatisk.".....

....."Men en god intensjonen gir ingen garanti for at resultatet blir godt. Verdenshistorien er full av tragedier skapt av idealister De som brenner sterkt for en sak, er ofte også villig til å brenne andre. Og for noen forsvinner også selve saken i begjæret etter egen glorie. I Finn Skårderuds bok «Uro» beskrives en u-hjelpsarbeider som blir rasende på slumbeboerne i Calcutta som tillater seg den frekkhet å være fornøyd med tilværelsen, slik at de ødelegger hans mulighet til å bli deres redningsmann....


3 liker  
Kommentar #11

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men en god intensjonen gir ingen garanti for at resultatet blir godt

For hver krone/dollar som fattige land får i utviklingshjelp, plyndrer selskaper/konserner (med eiere i rike land) utviklingslandene for ni kroner/dollar.

Du kan for så vidt ha rett i at empati alene gir ingen garanti for gode resultater. Det er også nødvendig med en smule rettferdighet...

Kommentar #12

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Moral og empati

Publisert nesten 3 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Er det fruktbart/klokt å sette evne til systematisk resonnement opp mot evne til empati? Begge deler er nødvendige egenskaper, men kan de utelukke hverandre gjensidig? 

Moral og empati er som kjent ikke det samme.

Vi må forstå de siterte forskerne slik at, når empati ikke egner seg som moralsk kompass, er det fordi empati er følelsesstyrt og irrasjonelt. Betingelsesløs medfølelse er godt, men kanskje ikke når det er styrende for handlinger ut over det å vise medfølelse og hengivenhet overfor et menneske som står oss nær.

Som det også blir hevdet, er empati partisk, det gjelder de vi har eller får et forhold til eller som vekker spesielle følelser i oss, slik som den døde Aylan på stranden. Da blir det "Skit i verden, leve Toten". De fremmede som vi ikke kjenner, eller som ikke vekker empatien, vil ikke bli begunstiget med vår medfølelse på samme måte som de vi føler empati for. Altså er det et dårlig innstrømt som moralsk kompass.

Derimot er etablert moral og normer et godt moralsk kompass. Det ligger i begrepet. I vårt samfunn har den etablerte moralen utviklet seg gjennom århundrene – i stor grad basert på kristne moralbegreper, men også av andre faktorer.

Oppsummert er det etablerte normer og god moral som er det førende som moralsk kompass, mens altså forskerne mener at empati egner seg dårlig i så måte. Både fordi det er partisk, kan brukes selektivt – også til å begå umoralske handlinger og fordi det også er urasjonelt og følelsesstyrt i møte med timelige utfordringer og problemstillinger som krever planmessige og rasjonelle tilnærminger.

2 liker  
Kommentar #13

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Det er ingen motsetning mellom et kaldt hode

Publisert nesten 3 år siden

og et varmt hjerte. Jeg forstår innlegget ditt. Hvor du vil. Det viktigste i en akuttsituasjon er alle de tekniske detaljene for å redde liv som henger sammen med håper og troen på at det lar seg gjøre. Å holde i hånden for å skape trygghet for eksempel. Hviske beroligende kommunikasjon, gi varme tepper. Noen som er så syke ønsker heller å dø i fortvilelse.

1 liker  
Kommentar #14

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Hvilke andre kompass har vi?

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Men derimot er empati elendig som moralsk kompass

At fokus på den ene (Hollywoodsyndromet, vil jeg kalle det.) kan overskygge fokus på gruppen, er det ingen tvil om.
Men det betyr ikke at vi kan forkaste empati som moralsk kompass. Historien viser oss at empati er det eneste moralske kompass som fungerer som garant for humant styre.

1 liker  
Kommentar #15

Håkon Carsten Pedersen

8 innlegg  11 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Empati er først og fremst konkretisme, dvs. det motsatte av abstraksjonisme. I abstraksjonenes verden kan vi utholde og tolerere hva som helst av lidelse og ulykke, for abstraksjonene gjør ikke vondt. Arne Johan Vetlesen har skrevet innsiktsfullt om dette. 


2 liker  
Kommentar #16

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Empati kan umulig være "det eneste"

Publisert nesten 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Historien viser oss at empati er det eneste moralske kompass som fungerer som garant for humant styre.

Det kan se ut til at Frøland har misforstått. I utgangspunktet er er det moral og normer som er det førende som morlask kompass. Empati er en annen faktor som kan være en drivkraft, men også det motsatte. Skriver noe om dette i min kommentar #12

Kommentar #17

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Har ikke misforstått

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det kan se ut til at Frøland har misforstått. I utgangspunktet er er det moral og normer som er det førende som morlask kompass

Moral er ikke moralsk kompass. Det blir en sirkelslutning.

Vi kan ta for oss humanitetsformuleringen i Kants kategoriske imperativ.

"Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel"

Også de andre formuleringene i Kants kategoriske imperativ har som utgangspunkt individets egenverdi og vår evne (evt. plikt) til å akseptere (sette oss inn i) denne (verdien).

 

1 liker  
Kommentar #18

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Oppsummert er det etablerte normer og god moral som er det førende som moralsk kompass, mens altså forskerne mener at empati egner seg dårlig i så måte

Gode, moralske oppfatninger kan resultere i god, moralsk fremferd, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik. God, moralsk fremferd betinger også at man har evne til å anvende de gode moralreglene i de praktiske situasjoner som oppstår. Empati og samvittighet er slike evner.

Uten empati eller uten samvittighet kan gode moralregler bli regulær staffasje, noe man pynter seg med uten å etterleve. 

Det blir nesten på liknende måte som når god, teoretisk virkelighetserkjennelse møter, og utsettes for, praktisk virkelighet. Man må kunne sanse (se, høre, føle...) den aktuelle virkeligheten for å henføre det man konkret opplever, til den teoretiske virkelighetserkjennelsen.

Tilsvarende må man kunne "sanse" forskjell på godt eller ondt, rett eller urett, og rettferdig eller urettferdig, for å henføre hva man opplever, til den teoretiske, normative erkjennelsen, moralreglene. De "sansene" som da er i sving, er opplevelseskvalitetene empati og samvittighet. 

Du viser til uttalelser fra en psykolog og to antropologer og påstår at empati er irrasjonell. Ja, det kommer jo alt an på hvilken "rasjonalitet" man legger til grunn, det da...

Det er mulig at både Kaifas og Pontius Pilatus mente Jesus Kristus opptrådte irrasjonelt, ikke minst fordi han kunne sies å ha vært på konfliktkurs kontra samfunnets aktuelle oppfatninger og normer. Jesus var så pass partisk og selektiv i sin empati at han sjokkerte de fleste da han til og med forbarmet seg over samfunnets utstøtte, spedalske og horer.

Det er forståelig at "samfunnets støtter" og makthavere ofte ikke liker empatiske mennesker. Folk som har utpreget evne til empati, kan gjerne komme til å reagere mot urettferdighet, og det passer jo dårlig... 

Kommentar #19

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Bloom ..

Publisert nesten 3 år siden

... skriver at empati er elendig som moralsk kompas, og han mener også at empati ofte er negativt og ønsker "mindre empati i samfunnet". Han begrunner dette, og han støttes også av de professorene ved Universitetet i Århus – som har drevet sin egen forskning på temaet. Jeg har gjengitt noe i innlegget, men anbefaler å lese VL-artikkelen fra sist lørdag. Ellers ville det antakelig vært interessant for både Frøland og meg selv å lese boken til Paul Bloom: "Against Empathy."

Brit Margareth Helleland skriver på min FB-side: "Empati er vel evnen til å forstå hva andre føler. En psykopat med empati vet akkurat hvordan han skal knuse sitt offer. Sympati er noe annet."

Empati er uegnet som moralsk kompass nettopp fordi det ikke er entydig godt – eller for så vidt heller ikke entydig ondt. Det er følelsesstyrt og flytende – en kompassnål som ikke hele tiden peker mot den moralske polen, men som kan peke i flere retninger.

Med utgangspunkt i at moral i hovedsak bygger på normer som er erfart og som har utviklet seg gjennom århundrene og for så vidt er rasjonelt, er det vanskelig å forstå at dette ikke er selve grunnlaget for det moralske kompasset. Moralen peker ut kursen hvor vi bør gå. Det gjør ikke empatien. Jeg vil hevde at dette er en rimelig slutning, at det henger ihop. Førland mener altså en slik definisjon eller forståelse er en sirkelslutning. Det forstår jeg ikke.

2 liker  
Kommentar #20

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Det må være feil

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
God, moralsk fremferd betinger også at man har evne til å anvende de gode moralreglene i de praktiske situasjoner som oppstår. Empati og samvittighet er slike evner.

Det siterte må være feil – ikke bare basert på det som forskerne hevder, men også basert på egen erfaring.

Empati er irrasjonell og er slik sett ikke til stor hjelp i praktiske situasjoner – eventuelt annet som en drivkraft for å hjelpe. Men det betinger at vi har empati for offeret. Det er slett ikke sikkert.

Dersom en tyrann hadde havnet i livsfarlig situasjon, er det ikke sikkert at vi ville sette alt inn på hjelpe – i hvert fall ikke risikert noe for å hjelpe, slik de fleste av oss motsatt ville gjort alt for hjelpe et lite barn som lider eller er i livsfare.

En helsearbeider, en lege, derimot tar ikke slike hensyn. Legen forholder seg til legeetikken om hjelpe alle uansett situasjon. Sterk empati handler om sterke følelser og gjør nødvendigvis at vi i større grad vil handle følelsesstyrt og irrasjonelt enn rasjonelt og målrettet.

Legeetikken er rasjonelle og gjennomtenkt, den er drøftet og bearbeidet slik at det tar nødvendige moralske, men også rasjonelle hensyn. Dette mener jeg er et godt bilde på at det er moral, etikk og normer som gir den moralske kompasskursen og ikke varierende følelser.

2 liker  
Kommentar #21

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Det er riktig!

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
"Empati er vel evnen til å forstå hva andre føler. En psykopat med empati vet akkurat hvordan han skal knuse sitt offer.

Nettopp. 

Og kanskje nettopp derfor er empati grunnsteinen i Kants moralske imperativ og i Den gylne regel, Matteus 7,12.

1 liker  
Kommentar #22

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Og nettopp derfor..

Publisert nesten 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Nettopp. 

Og kanskje nettopp derfor er empati grunnsteinen i Kants moralske imperativ og i Den gylne regel, Matteus 7,12.

... er det vanskelig å se at empati egner seg som moralsk kompass. 

1 liker  
Kommentar #23

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Overdrivelse?

Publisert nesten 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Empati er irrasjonell og er slik sett ikke til stor hjelp i praktiske situasjoner – eventuelt annet som en drivkraft for å hjelpe. Men det betinger at vi har empati for offeret. Det er slett ikke sikkert.

Empati er evnen til å føle det andre føler, slik de føler det. Empati er en del av den kjærligheten som er uegennyttig. Det er ikke nødvendig å beskrive det som noe annet. Mennesker med lav grad eller ingen empati, viser seg å fungere dårlig i et samfunn. Empati som emosjonell egenskap er diametralt motsatt av egoisme.

3 liker  
Kommentar #24

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Hva med en definisjon? Hva snakkes det om ?

Publisert nesten 3 år siden

Fra Wikipedia:

"Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv.[1]

Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget.[2] I en empatisk situasjon forstår den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan være grunnlaget for prososial atferd (intensjon om å være til hjelp for andre), men trenger i seg selv nødvendigvis ikke å utløse prososial atferd. For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv, men det er også utviklet egne opplæringsprogrammer[3] i sosial kompetanse, der empati inngår.

Det er viktig å skille mellom empati, å kunne forstå andres følelsesliv, og sympati, å ha en positiv innstilling eller holdning overfor en annen. Man kan ha en positiv innstilling til noen uten å kunne sette seg inn i dennes følelsesliv, og å motsatt kunne sette seg inn i andres følelsesliv uten å ha en positiv innstilling til den andre."

Altså, hvilken kvalitet har empatien hos enkeltindivid og grupper? Hvilke dogmer, erfaringer, rasjonaliseringer, andre følelser og andres påvirkning/manipulering o.s.v. kan ikke bearbeide en slik antatt evne hos en selv og andre? I hvilken grad tenker vi oss at Marthin Luter var et "empatisk" menneske? Han var gjerne det i visse tilfeller, men i hvilken grad var han det med jødene som objekt?

Det er i alt dette misbruket har store muligheter.  

3 liker  
Kommentar #25

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Empati er evnen til å føle det andre føler, slik de føler det. Empati er en del av den kjærligheten som er uegennyttig. Det er ikke nødvendig å beskrive det som noe annet. Mennesker med lav grad eller ingen empati, viser seg å fungere dårlig i et samfunn. Empati som emosjonell egenskap er diametralt motsatt av egoisme

Du har så rett.

Empati er diametralt motsatt av egoisme. Rimeligvis vil da mennesker som sverger til en politisk retning som er tuftet på egoisme, betrakte empati som noe irrasjonelt. 

2 liker  
Kommentar #26

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Økland og Olsen

Publisert nesten 3 år siden

Ja, vi er alle enige om at empati er viktig. Som jeg skriver i ingressen: Uten empati ville ikke menneskene fungere i relasjon til hverandre og som en sosial enhet.

Dersom dere imidlertid legger til grunn at empati kun og utelukkende er godt, at det ikke er selektivt og primært gjelder de vi har (mest) sympati for, at empati bevisst eller ubevisst kan brukes feil eller misbrukes, at empati, det «varme hjertet», fungerer like godt i en krisesituasjon som det «kalde hodet» og generelt at empati gjør oss i stand til å ta rasjonelle beslutninger selv om det skulle stride mot empatien, så har dere rett.

Det betyr samtidig at dere avskriver forskernes studier og konklusjoner. Mye kan da tyde på at dere lar den følelsesmessige definisjonen gjelde – at dere avskriver en nøktern og rasjonell tilnærming til temaet, og slik også bekrefter forskernes funn.

-----

Siterer igjen de nevnte professorene: 

Videre forklarer Bloom svakheten ved empati; den er partisk. I tillegg mener Bloom at empati brukes som våpen. Empati er nemlig en effektiv og nødvendig ingrediens i historiefortelling.

Empati kan brukes i det ondes tjeneste, er konklusjonen til professorene Rane Willerslev og Nils Bubandt ved Universitet i Århus. Men Willerslev vil ikke være med på at empati er noe entydig positivt eller negativt. «Forstillingen om at empatien alltid er god, er feil. Empatien er nøytral og kan brukes til både godt og ondt. Den brukes til å hjelpe andre, men også til å slå folk i hjel», sier Willerslev.

1 liker  
Kommentar #27

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
er det vanskelig å se at empati egner seg som moralsk kompass. 

Jeg vet ikke helt, empati er komplisert. Jeg er nokså enig med Tor Olsen #23. I møte med mennesker har jegav og til måtte reflektere  over mine egne empatiske evner. For meg handler det å sette meg selv i den andres sted. Ta den andres perspektiv.  Av og til har jeg tatt meg selv i å gjøre den synd å ikke ta dette perspektiv i forhold til et menneske jeg ikke liker. Da har jeg fått et etisk problem, som noen gang har ført til at jeg har måtte drøfte med meg selv om jeg handlet rett. 

Sånn sett har jeg opplevd at empati har virket som et moralsk kompass, og at jeg har måtte skille mellom mine empatiske evner og,  mine mer umoralske sympatier, dersom jeg kan definere sympatier på en slik måte.  

2 liker  
Kommentar #28

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Relevant eksempel

Publisert over 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
I hvilken grad tenker vi oss at Marthin Luter var et "empatisk" menneske? Han var gjerne det i visse tilfeller, men i hvilken grad var han det med jødene som objekt?

Hvis Luther hadde vært empatisk innstilt overfor jøder, gjendøpere og ateister, hadde han hatt et bedre moralsk kompass.

Han hadde et annet, trosbasert, moralsk kompass.

2 liker  
Kommentar #29

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Dette skjønte jeg ikke.

Publisert over 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
... er det vanskelig å se at empati egner seg som moralsk kompass

Men det er kanskje like greit. Vi er på vei ut i hengemyra.

1 liker  
Kommentar #30

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

mer empati er av det gode

Publisert over 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Empati er diametralt motsatt av egoisme. Rimeligvis vil da mennesker som sverger til en politisk retning som er tuftet på egoisme, betrakte empati som noe irrasjonelt. 

Støttes - virker å være en enkel setning du bruker her, men du treffer historien vår med den. Krig skaper helter kan man si, men hva med taperne og de offer som noen påføres? Hva har historien å fortelle? Egoismens voldsomme fremmarsj hadde vært svært tonet ned med mer empati blant menneskene.

1 liker  
Kommentar #31

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Empati blir en anakronisme i en moderne forskerverden?

Publisert over 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det betyr samtidig at dere avskriver forskernes studier og konklusjoner. Mye kan da tyde på at dere lar den følelsesmessige definisjonen gjelde – at dere avskriver en nøktern og rasjonell tilnærming til temaet, og slik også bekrefter forskernes funn.

Jeg er av den oppfatning at forskerne rett og slett tar feil i sin definisjon av empati. Du nevnte at en psykopat med empati har evnen til sette seg inn i sitt offers lidelser. Jeg tror vi her har avveket fra hva empati egentlig er, og utvider begrepet til å omfatte enhver evne til å betrakte andres følelser. Psykopaten mangler empati, det er derfor han er psykopat.

En sadist føler ikke offerets lidelser, men er tilskuer til den og finner glede ved det han ser. Han føler ikke offerets smerte, han føler sin egen glede over offerets smerte og lidelse. Han ønsker å frembringe den lidelsen til glede for seg selv - fordi han mangler empati og evnen til å angre - en psykopat. La meg kalle ham en emosjonell vampyr. Vedkommende er emosjonelt handikappet og avskåret fra en reell oppfatning av verden rundt seg. Mangel på empati er av det onde og ikke av det gode - kall det en emosjonell sykdom, et handikapp som reduserer vedkommendes evne til å orientere seg både i den såkalte rasjonelle og den såkalte irrasjonelle verden.

Om man ønsker å sette empati som begrep i relieff til alle mulighetene for handling blant mennesker, isolere det fra såkalt rasjonell tenkning og finne ut hvordan empatien fungerer da, blir det nødvendig å omdefinere begrepet og det blir utvannet til enhver evne til å sette seg inn andres opplevelser. Det blir rett og slett overanalysert. Men man kan jo betrakte forskere som det nye presteskapet og universitetene som de nye katedraler.

I så tilfelle blir begrepet en anakronisme i denne "moderne" verden - komplett ubrukelig som et verdistempel på følelser. Empati er kvalitativ intelligent tilnærming til mennesket av mennesket, med et positivt fortegn, en byggende kvalitet.

Så kan man spørre, er empati en fast og udelelig egenskap av samme kvalitet til enhver tid og i enhver sammenheng? Det tror jeg ikke - noen ganger kan vi mangle empati, og da kan man ikke si at empatien har to sider - enten har vi den eller vi mangler den. Dette kan skje i samme menneske til forskjellige tider. Dette vet jeg for jeg har opplevd en nærmest sykelig form for empati som jeg må holde i tømme - ellers forgår jeg i medlidenhet med visse offer. De blir et rasjonelt valg for å overleve, enten rette inn empatien ved å velge hva jeg selv makter, eller forgå i depresjon ved å følge empatiens fulle dybde og bredde til enhver tid.

Jeg anser Kristus for det mest empatiske vesen vi kjenner til. Dette var Hans offer, at Han opplevde alles lidelse. Skulle Han lide slik hver dag året rundt, og siden i all evighet ville han utvikle en dysfunksjonalitet uten sidestykke. Man MÅ rasjonalisere sin evne til empatisk innsikt, målt opp mot hva en er i stand til, for å ha makt og kraft til å endre det som forårsaker lidelsen. Man må skape noe godt ut av det, og empatien driver oss i den retningen.

 

1 liker  
Kommentar #32

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

korr.

Publisert over 2 år siden

håpet

Kommentar #33

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Ikke lett

Publisert over 2 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Sånn sett har jeg opplevd at empati har virket som et moralsk kompass, og at jeg har måtte skille mellom mine empatiske evner og,  mine mer umoralske sympatier, dersom jeg kan definere sympatier på en slik måte.  

Her i heimen har vi dessverre en rusmisbruker – en sønn og stesønn. Ettersom jeg har skrevet om dette tidligere på VD, kan jeg bruke det som eksempel her.

De første årene gjaldt nok empatien og medfølelsen. Vi prøvde å forstå, vi syntes synd på ham, vi led med ham og vi opptrådte i tråd med dette. Men det ble etter hvert svært vanskelig å føle empati overfor enn som svikter og skuffer ustanselig, som sliter en ut dag og natt året rundt og som om slik påfører seg selv og oss så mye vondt. Vi har vært fortvilte og sinte.

Hadde empatien og medfølelsen vært drivkraften, hadde vi aldri sluttet å opptre på hans premisser. Da er det ikke sikkert at han hadde vært i live i dag. I mange år er det kjærlighet fra oss begge, og da spesielt mors kjærlighet, hun som har båret han fram og født ham, som har gitt ham liv, som har vært drivkraften – ikke en kompromissløs, men avveid kjærlig som en rasjonell drivkraft.

Dette har gjort oss i stand til å konfrontere og også avvise ham i perioder – når det har vært riktig og det parakoksalt nok har vært til hans beste. Men det har kostet. Ofte har det kommet i konflikt med våre egne følelser, hjertet har strittet imot. Men hadde vi ikke stålsatt oss bekjempet empatien og de intuitive følelsene, hadde enten han eller vi eller alle tre gått helt til grunne.

Vi har som andre ruspårørende opparbeidet oss betydelig kompetanse – nettopp som pårørende. Dette har gjort oss rasjonelle og praktiske. Når det røyner på – også i brå kast og uventede situasjoner, som også kan være dramatiske, beholder vi balansen og roen og tar nøkterne og riktig – og også viktige beslutninger.

Utenforstående vil kanskje kunne tenke at vi er harde og følelseskalde. Dette, vil jeg tro, er fordi de forståelig nok legger en alminnelig empatiforståelse til grunn. Det er forståelig, de befinner seg ikke i vår situasjon. Slik kan vi for vår del konkludere med at hadde empatien vært det førende, ville det kunne ført oss alle til grunne. Det er det rasjonelle, det kalde hodet som har berget oss – og ham.

3 liker  
Kommentar #34

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
ikke en kompromissløs, men avveid kjærlig som en rasjonell drivkraft.

Og nettopp her ligger det kompromissløse som redder og berger gjennom tøffe tak.


Du har skrevet et innlegg  som er krevende og givende.Tusen takk!

2 liker  
Kommentar #35

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Empati og klokskap gir høy grad av emosjonell komptanse

Publisert over 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Utenforstående vil kanskje kunne tenke at vi er harde og følelseskalde. Dette, vil jeg tro, er fordi de forståelig nok legger en alminnelig empatiforståelse til grunn. Det er forståelig, de befinner seg ikke i vår situasjon. Slik kan vi for vår del konkludere med at hadde empatien vært det førende, ville det kunne ført oss alle til grunne. Det er det rasjonelle, det kalde hodet som har berget oss – og ham.

Empati er en evne av kjærlighet. Herren sa det slik, den jeg elsker tukter jeg. Det er ikke en konflikt mellom klok beslutning og empati. Jeg vil si det slik at her er faktisk empatien førende. Hadde du ikke hatt empatien ville du gitt blaffen.

Summen er at jeg ser ikke konflikten som er trukket opp mellom rasjonalitet ved kloke beslutninger basert på erfaring og kunnskap, og empatisk evne. Det er sider av samme sak og viser i deres tilfelle en høy grad av emosjonell kompetanse. Slike erfaringer kan deles og det blir gjort blant annet i AA. Du ser flere her er takknemlige for tråden.

1 liker  
Kommentar #36

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Hadde empatien og medfølelsen vært drivkraften, hadde vi aldri sluttet å opptre på hans premisser. Da er det ikke sikkert at han hadde vært i live i dag.

Jeg tror at det antakelig kan foreligge en smule misforståelse når det gjelder betydningen av ord. Så oppstår kanskje også skinnuenighet om sak på grunn av misforståelsen.

Ordet "empati" er ikke synonymt med ordet "sympati", men de to ordene er lette å blande sammen - noe som trolig skjer i en del tilfeller. 

"Empati" innbefatter å kunne ha innlevelse, innsikt i, forståelse av, et annet menneskes følelser, altså av vedkommendes følelsesmessige opplevelser. Derfor styrker empatien den rent kognitive opplevelsen og forståelsen av det andre menneskets subjektivt opplevde situasjon. (Dere kan sette dere inn i, skjønner, hvordan sønnen/stesønnen "har det"). Den innsikten som empatien da gir, er en viktig forutsetning for å kunne håndtere/hjelpe vedkommende på en både kjærlig og realistisk måte.

"Sympati" er mer vidtrekkende, i den forstand at det også impliserer "deltakelse på det andre menneskets premisser" (noe begrepet "empati" ikke impliserer). "Sympati" innbefatter nemlig at man har positiv innstilling eller holdning til det andre mennesket (noe "empati" ikke med nødvendighet innbefatter). Derfor kan "sympati" medføre lavere grad av "kritiskhet", ved at man fatter beslutninger og foretar handlinger på vegne av det andre mennesket og/eller ut fra vedkommendes opplevde ståsted, når "sympati" regjerer forholdet. (Man skal prinsipielt ikke la seg manipulere av rus- eller spillavhengige, for det blir oftest å gjøre både dem og seg selv en stor bjørnetjeneste).

(Jeg kommer i tanker om hva jeg opplevde da en person som sto meg nær, fortalte følgende om sin narkomane sønn: "Han dør snart. Det er gått så langt at ingen kan hjelpe ham lenger, ikke jeg, ikke legene... Det eneste jeg kan gjøre for ham nå, er å hjelpe til med de rent praktiske omstendighetene slik at den siste tiden hans blir så verdig som mulig"). Hun hadde meget sterk empati for sin sønn, men ikke sympati for misbruket/misbrukeren.


2 liker  
Kommentar #37

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Sympati

Publisert over 2 år siden

Takk for kommentar. Ja, forskjellen på sympati og empati kan være relevant i vårt "prosjekt" her i heimen og for vår måte å handle på. Det du siterer en annen pårørende på, sier mye om situasjonen til rusmisbrukere og deres pårørende. Trist.

Men når det gjelder trådens tema, så vil jeg tro at forskerne mener at det ene lett utløser det andre (sympati og mepati). Som Bloom skriver: «Glem å føle det de føler eller å zoome inn på enkeltpersoner». Dette skriver han i fht til det å yte mest effektiv og riktig hjelp – nøkternt og rasjonelt sett: «Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, bør vi spørre oss hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden. Hva vil hjelpe flest og hva vil skade flest?» ... altså ikke fokusere på enkeltskjebner.

I vårt tilfelle, som beskrevet i forrige kommentar, har vi mye kunnskap om hvordan han tenker og føler og har det. Dette bruker vi nøkternt til å handel mest mulig riktgi. Det styrer ikke våre følelser (lenger). Vi er drevet at kjærlighet, men ikke av empati og sympati. Dette høres bastant ut, men vil tro at det er riktig – med noen nyanser. Og slik kan vi handle mest mulig riktig uansett hvor emosjonelle situasjonen kan være.

Det er dette som også Bloom og professorene i Århus vektlegger. Empati kan brukes til noe godt, men kan også lett skape en subjektiv sympati som overstyrer det rasjonelle. Og videre at empati er partisk. Det vil si at sympatien og eventuell hjelp og bistand kanaliseres til denne ene. Av og til kan dette være rasjonelt, mens i andre tilfeller kan det stå i veien for en annen og mer rasjonell tilnærming.

Og, som skrevet i en annen kommentar: «En psykopat med empati vet akkurat hvordan han skal knuse sitt offer.» Altså kan empati brukes til noe godt og også noe destruktivt. Empati er viktig for hvordan vi relaterer oss og oppfører oss i fht til våre omgivelser og for den sosiale samhandlingen, men er samtidig situasjonsbetinget og retningsløs. Slik er den ubrukelig som moralsk kompass – hevder altså forskerne.

Forøvrig synes debatten på denne tråden i hovedsak å være preget av våre personlige oppfatninger om empati. Diskusjonen har derfor i liten grad vært en drøftelse av de funnene som forskerne har gjort. Disse er blitt avfeid med at «empati er …» osv.

Men så er det naturligvis slik at den rådende definisjonen av empati – vår forståelse av den – selvfølgelig har ligget til grunn for forskningen – som altså har endt opp med en nyansert og utdypende oppfatning av empati, og da spesielt empati som moralsk kompass. Bloom har skrevet enn hel bok om dette. Men altså, uten at noen har satt seg ordentlig inn i hva dette handler om, så avvises forskningen fordi man selv har enn annen oppfatning – som både er subjektiv og personlig.

Respekt for og sunn nysgjerrighet på forskning og forskningsresultater er viktig, men har altså i stor grad vært fraværende i denne debatten.

Kommentar #38

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Om å ha evnen til å bry seg om - kontra med.

Publisert over 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.

"Empati" innbefatter å kunne ha innlevelse, innsikt i, forståelse av, et annet menneskes følelser, altså av vedkommendes følelsesmessige opplevelser. Derfor styrker empatien den rent kognitive opplevelsen og forståelsen av det andre menneskets subjektivt opplevde situasjon. (Dere kan sette dere inn i, skjønner, hvordan sønnen/stesønnen "har det"). Den innsikten som empatien da gir, er en viktig forutsetning for å kunne håndtere/hjelpe vedkommende på en både kjærlig og realistisk måte.

Jeg mener kommentaren fra Økland, ref. sitatet over, er fyldestgjørende for å beskrive empati som begrep, forskjellen på empati og sympati og verdien av begrepet som en byggende egenskap i et samfunn.

Min far sa alltid, hold deg til de nære ting og ikke såre noen. I ettertid skjønte jeg at han var meget empatisk, han var en person som brydde seg veldig mye om, og brydde seg svært lite med. (Den siste setningen for være en liten gåte å tenke over:)

1 liker  
Kommentar #39

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Empati er noe helt annet enn sympati

Publisert over 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget.[2] I en empatisk situasjon forstår den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand.

Jeg siterte Wikipedias definisjon. Er det noen som har en annen definisjon? I debatten dere fører er det mye forbisnakk slik jeg oppfatter det. 

Hvis noen stiller meg spørsmålet: Hvordan ser du på Breivik når det gjelder empati? Så må jeg svare: Hvor mye empati Breivik har  aner jeg ikke. Det er mulig han hadde det med hensyn til sine offre. Men han viste ingen sympati for dem,  trolig av irrasjonelle og fordervende årsaker.

Jeg innbilder meg at jeg til en viss grad har empati hva han angår, utfra det jeg har lest om ham. Jeg føler medlidenhet med et slikt menneske, men har selvfølgelig alt annet enn sympati hva hans handlinger angår. Jeg kan altså ha empati med han som objekt, og samtidig sterkt fordømme det han gjorde.

Forstår du Danielsen Wikipedia på en annen måte, eller har du en annen definisjon? Samme spørsmål til Ben Øklamd. Forstår dere hva jeg skriver? Her ligger det tilrette for mye rot pga hvidt forskjellig oppfatning av begrepet.

1 liker  
Kommentar #40

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Samme spørsmål til Ben Øklamd. Forstår dere hva jeg skriver?

Ja, og jeg er enig med deg 

(bortsett fra at jeg for min del ikke makter å oppleve noen medlidenhet med Breivik).

Når du skriver "Hvor mye empati Breivik har  aner jeg ikke. Det er mulig han hadde det med hensyn til sine offre. Men han viste ingen sympati for dem,  trolig av irrasjonelle og fordervende årsaker", så tillater jeg meg å tilføye:

Det rettspsykiatriske diagnosepunktet (i manualen) som domstolen la vekt på, gjelder "tiltaltes manglende evne til å oppleve empati". Når evnen til empati ikke er til stede, så mangler personligheten en nødvendig forutsetning for å kunne ha normale, sjelelige bremsemekanismer mot å begå grusomheter. 

I Breiviks tilfelle var evnen til empati så skadet at han var i stand til målbevisst å "forberede aksjonen sin på Utøya" gjennom lang tids opptrening til steinhard ufølsomhet ved å spille meget voldelige dataspill, og for sikkerhets skyld dopet han seg litt i tillegg... 

Fagfolkene er enige om at skadene på personligheten som medførte manglende evne til empati, nok var ervervet gjennom uheldig oppdragelse i barndommen.


1 liker  
Kommentar #41

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
I Breiviks tilfelle var evnen til empati så skadet at han var i stand til målbevisst å "forberede aksjonen sin på Utøya" gjennom lang tids opptrening til steinhard ufølsomhet ved å spille meget voldelige dataspill, og for sikkerhets skyld dopet han seg litt i tillegg... 

Han har så vidt jeg husker uttalt at han gjorde det fordi det var nødvendig, altså ut fra hans generelle politiske/kulturelle syn og at han ville gjort det igjen. Det siste tror jeg han gjentok under behandlingen om soningsforholdene i den første saken. 

1 liker  
Kommentar #42

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Empati og medlidenhet synonymt - kanskje ikke?

Publisert over 2 år siden

Jeg vet ikke om medlidenhet og empati er synonymt med hverandre. Skulle man være empatisk med Breivik, ville vi føle som han. Hvem av oss er i stand til det? Empati, som nevnt flere ganger på tråden er evnen til å oppleve den følelsen en annen person har. Vi ville i Breiviks tilfelle følt noe forsteinet og abnormt. Jeg tror de aller fleste ikke ville kjenne igjen den følelsen av egen erfaring.

Allikevel kan man ha medlidenhet med Breivik, da ikke i empatisk forstand men ut fra hvor bortkastet livet blir for en person som blir slik - man kan faktisk synes synd på ham isolert fra hans handlinger. Straks handlingens alvor treffer oss i all sin grusomhet så snur vel følelsen fra å synes synd på til å ønske ham straffet - og det kraftig!

Jeg føler i den sammenheng nøyaktig det samme for han som for terrorister som bruker Gud og religion som unnskyldning og motiv til å drepe med mennesker som ikke er lik dem selv. Slike unnskyldninger også av politisk årsak, kommunismens og nazismens myrderier f.eks, avføder samme avsky fra min side.

Kommentar #43

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Det rettspsykiatriske diagnosepunktet (i manualen) som domstolen la vekt på, gjelder "tiltaltes manglende evne til å oppleve empati". Når evnen til empati ikke er til stede, så mangler personligheten en nødvendig forutsetning for å kunne ha normale, sjelelige bremsemekanismer mot å begå grusomheter. 

Hvor står en slik definisjon, som du kompletterer til? De sakkyndige ser ut til å ha ment at han ikke hadde evne til medfølelse med andre vesener. Den definisjonen jeg siterer hevder at dette er en forveksling med å kunne føle sympati.

Sperre mot å ta hensyn til andres umiddelbare lidelser kan være så mye. La oss sette det på spissen og ta fortellingen om selveste Bibelens Gud. Han lot sin sønn som han elsket så høyt pines til døde på et kors. Sperren mot å hindre det var tanken på den store hop som derved ville bli frerlst fra helvete.

Poenget med mine kommentarer her er å påpeke vanskeligheten med å diskutere dette i realiteten uklare begrepet.

Kommentar #44

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hvor står en slik definisjon

Den står i en (ganske moderne) manual som jeg i øyeblikket ikke helt husker tittelen på. Tror den ble kalt "DC-10" eller noe lignende. Så vidt jeg kan erindre, er den utarbeidet av amerikanske psykiatere og er tatt i alminnelig bruk innen norsk (og vestlig) rettspsykiatri. 

Kommentar #45

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Empati, som nevnt flere ganger på tråden er evnen til å oppleve den følelsen en annen person har. Vi ville i Breiviks tilfelle følt noe forsteinet og abnormt. Jeg tror de aller fleste ikke ville kjenne igjen den følelsen av egen erfaring

Empati er evnen til å sette seg inn i, og forstå, den følelsesmessige opplevelsen som en annen person har.

Det innebærer innsikt, men innsikten går ikke normalt så langt at man identifiserer seg med vedkommende person og til overmål selv har de samme følelsene og opplevelsene som vedkommende har. Det får da være grenser for innlevelse! 

1 liker  
Kommentar #46

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Absurd konsekvens

Publisert over 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Det innebærer innsikt, men innsikten går ikke normalt så langt at man identifiserer seg med vedkommende person og til overmål selv har de samme følelsene og opplevelsene som vedkommende har. Det får da være grenser for innlevelse!

Akkurat, men empati er ikke alltid en villet opplevelse. Den kan kastes på en. For å sette seg inn i å forstå Breivik så kreves det ikke empati, men innsikt i hans motiver. Empatien ville, så absurd det enn høres ut, bety at man følte hans følelser - ikke sine egne, da er vi over på sympati igjen.

Jeg må derfor stille spørsmålet: er det mulig å føle empati med en psykopat som selv mangler denne egenskapen? Mitt svar er at jeg tror ikke det - hvilket utdyper min betraktning av hva empati egentlig er. En opplevelse av objektet uten at en selv som subjekt legger til eller trekke fra opplevelsen.

Kommentar #47

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Tande

Publisert over 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Forstår du Danielsen Wikipedia på en annen måte, eller har du en annen definisjon?

Leste din henvisning til Wikipedia og har din forståelse av definisjonene. Men nettopp for å vise empatiens inkonsekvens og retningsløshet, kan den også utløse sympati. Et sårbart og lidende menneske, som vi lærer å kjenne og kanskje også forstå – altså få et empatisk forhold til, kan vi også få en forsterket empati for.

Kommentar #48

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
er det mulig å føle empati med en psykopat som selv mangler denne egenskapen?

Et sinnsfriskt menneske makter normalt ikke til fulle å leve seg inn i psykopatens følelsesliv, men på et mer abstrakt plan kan man få en relativt brukbar anelse av hvilke avgrunner som åpner seg inn til helvetes kjerne...

Kommentar #49

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg må derfor stille spørsmålet: er det mulig å føle empati med en psykopat som selv mangler denne egenskapen?

Ja, for vår egen skyld. Man kan oppleve at psykopaten ikke er verdig en slik holdning, men det er her vår egen holdning kommer på prøve. Vi må ikke hensynke til de samme handlemåter. Det gjør vi fort hvis vi gjengjelder med samme mynt. Om vi er de gode menneskene vi vil være følger vi våre egne verdier som forutsettes å være bedre enn de hos personen med psykopatiske trekk. Man nekter fx ikke legebehandling eller omsorg til en person med psykopatiske trekk når vedkommende er blitt kritisk syk eller pleietrengende. Og vi har heller ikke dødsstraff for psykopati. 

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere