Kommentar

Smil i fred

Er det greit å ta selfie på et sted der vi skal minnes ofrene etter holocaust?

Holocaust-minnesmerket i Berlin står sentralt plassert i sentrum av byen og består av 2.711 betongklosser i ulike størrelser. Kunstverket er satt opp til minne om de over seks millioner jødene som ble drept av nazistene under 2. verdenskrig.

I sosiale medier kan du se mange bilder fra dette minnesmerket, som også er en turistattraksjon: En kvinne gjør yoga på toppen av en av klossene. To kvinner bruker selfiestang til å forevige seg selv. En sitter på knærne mens han sjonglerer med rosa baller. Et av de drøyeste viser en fyr som hopper fra en betongkloss til en annen, under bildeteksten: «Jumping on dead Jews @ Holocaust Memorial». Altså: Her hopper jeg på døde jøder på holocaust-minnesmerket.

Manipulert bakgrunn

Disse bildene, sammen med flere andre, danner utgangspunktet for kunstprosjektet «Yolocaust». Det er laga av Shahak Shapira, en israelsk kunstner bosatt i Berlin. Men i Shapiras versjon er betongklossene fra Berlin erstattet med historiske holocaust-bilder.

Shapira har manipulert selfiene så det ser ut som mannen på bildet faktisk hopper i en likhaug. Kvinnene med selfiestangen står foran en haug full av døde kropper, mens den sjonglerende mannen sitter på kne i en massegrav. Det er sterkt og ekstremt provoserende.

LES OGSÅ: Provoserer med Holocaust-mote

Poserer og har det gøy

– Jeg følte at folk trenger å vite hva de faktisk holder på med, og hvordan andre tolker det de gjør, sier kunstneren i et intervju med BBC.
Han gikk gjennom tusenvis av selfies og plukket ut de mest ekstreme.

Shapira tror prosjektet er ekstra provoserende fordi bildene han har brukt, viser folk som poserer og har det gøy.

– Det kontroversielle er det folk gjør. Jeg forandrer bare bakgrunnen, sier han til BBC.

Det er en effektiv demonstasjon av det som på engelsk kalles shaming – å påføre andre skam ved å eksponere en uønsket handling. Kunstneren har ikke bedt om tillatelse til å bruke bildene, men på nettsiden oppga han en epostadresse, i tilfelle noen av de avbildede angret og ville bli fjernet fra siden.

Det var det mange som gjorde.

LES OGSÅ: Blås i hva andre tenker: De beste bildene tar du av deg selv.

Fjernet bildene

I løpet av ei knapp uke hadde 2,5 millioner mennesker besøkt nettstedet og sett bildene. I tillegg hadde de tolv personene som var på bildene, også fått med seg kunstneres fotomanipulasjon. De fleste angret seg, og fjernet selv selfien fra sosiale medier.

Det gjorde at også kunstneren valgte å ta bort bildene fra sin egen nettside.

Her skriver Shapira at han i etterkant fikk mange tilbakemeldinger, men at den mest interessante kom fra han som hadde skrevet at han hoppet på døde jøder. Han skriver følgende:

«Jeg er han som inspirerte deg til å lage Yolocaust, i hvert fall ifølge det jeg har lest. Jeg er han «jumping on de...» Jeg klarer ikke å skrive det engang, jeg blir dårlig bare av å se det. Jeg mente ikke å støte noen. Nå ser jeg mine egne ord i avisoverskriftene. Jeg har sett hva slags påvirkningskraft ordene har, og det er galskap og ikke det jeg ønsket.»

Han forklarer at bildet var ment som en spøk overfor kompisene, som er vant til hans drøye, sarkastiske humor. Nå ser han hva som skjer når disse spøkene blir tatt ut av kontekst, og at han fremstår som en som ikke har respekt.

«Jeg er virkelig lei for det,» skriver han.

LES OGSÅ: Går hardt ut mot Afrika-selfies

Selvet i sentrum

Nye tider gir nye dilemmaer: Er det respektløst å fange Pokémons på en kirkegård? Kan du ta selfies i Auschwitz? Hva med i huset til Anne Frank?

Det er ikke alle steder det er passende å sette seg selv i sentrum. Hvis du søker opp upassende selfies på nettet, kan du finne folk som tar bilde av seg selv på flyet med oksygenmaske på, foran en som er slått ned på gata eller på et brannsted. En av de mer berømte selfiene i nyere tid ble tatt av Barack Obama, David Cameron og Helle Thorning-Schmidt – i Nelson Mandelas begravelse.

Peter Eisenman, kunstneren som har designet holocaust-minnesmerket i Berlin, synes Shapiras fotomanipulering er meningsløs, og mener folk bør få lov til å hoppe rundt, sole seg og spise lunsj på minnesmerket.

– Det er som en katolsk kirke, en møteplass. Barn løper rundt, noen selger krimskrams. Et minnesmerke er en hverdagsforekomst, det er ikke et hellig sted, sier Eisenman til BBC.

Likevel er det lov å tenke seg om to ganger før du foreviges. Spesielt hvis du befinner deg på et sted der hensikten er å minnes andres lidelse.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar