Verdidebatt

Deilige problemer, miljø og biskoper

Noen ganger sitter man med en god venn og løser det ene verdensproblemet etter det andre. Ja det er deilig de gangene vi sitter og får virkelig respons på våre egne perspektiver. Men når verden en gang er slik, at majoriteten sjeldent har akkurat ens egne perspektiver. Hvordan forholder man seg til det?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ja man kan jo alltids bli i boblen. Gi likes på Facebook til alle perspektiver som passer med ens eget, og utelate de deler av virkeligheten som ikke passer helt med det bildet vi selv har skapt. Men i virkelighetens verden oppstår det i de fleste tilfeller nyanser. Ofte er de kompliserte og vanskelige å forstå. Som et skip nesten skjult i tåka.

Så ta da disse biskopene våre som taler varmt om miljøvern og har bastante politiske synspunkter i ulike retninger. Her i Nord-Hålogaland, bruker bispedømmet om lag 10 prosent av sitt budsjett på ca 80 millioner på reiser. Mao brukte de i 2016 nesten 8 millioner på reiser i 2016. I dette ligger det noe i skyssgodtgjørelse til gudstjenester i et glissent landskap. Likevel brukes mesteparten til permisjoner og prestesamlinger. 8 millioner NOK på reiser, representerer faktisk betydelige co2-utslipp. I tillegg er midlene som gis til Den norske kirke, vesentlig finansiert med oljepenger. I fjor brukte også prestene 1,5 mil. på å reise til Tyskland.

Det blir noe hult over biskoper som preker miljøvern. Selv representerer de store miljøutslipp. Dette er bare et eksempel, men viser hvor vanskelig det blir når man kritiserer andre men ikke seg selv.

Jesus refset stort sett moralistene, og gav stor aktelse til de som angret sine egne synder. De skriftlærde i Den norske kirke bør kanskje også se på seg selv og egen organisasjon, før de refser andre.

Arne Dahl Nygaard
Kirkeverge Måsøy

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt