Kari Austerheim Silde

13

Familie, slekt og gener

Gjennom relativt lang tid har NRK gikk oss innblikk i ulike personar si slektshistorie; til dømes i aktuelle Anno der deltakarande får presentert slekthistoria si fleire århundrer tilbake i tid, kjendisar som får løyst spørsmålet "Hvem tror du at du er?" - og det tidlegare klassiske "Tore på sporet"-programmet.

Publisert: 18. feb 2017  /  616 visninger.

Kva er det som gjer desse programma så populære, og som gjer at sjåarane kjenner seg igjen og blir rørte av å sjå kva desse opplevingane gjer med dei involverte? Kan det vera ein følelse av at dette gjeld også meg; mine gener frå mine foreldre, frå mine beste- og oldeforeldre, grandonkel/tante, eller endå lenger tilbake?

Til alle tider har familie og slektskap vore viktige element i historieformidlinga. I vår digitale og såkalla moderne tid har det vorte in å gi avkall på viktigheten av å kunna spora slekt- og gen-tilhøyrighet. Personar som eg ser på som oppegåande og fornuftige, vurderer lovforslag som skal opna for å kjøpa egg og sæd for å kunna laga babyar av anononyme gener.  Er dette ein etisk og legal framtidssituasjon som sitjande politikarar vil og kan ta ansvar for?

 

 

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marit Johanne Bruset

18 innlegg  25 kommentarer

Om "å avvise blodets hvisken og benpipenes bønn" som Hamnsun ville ha sagt det

Publisert over 3 år siden

Hei og takk for at du framhevar eit svært viktig og aktuelt tema!

Du set fingeren direkte på det sentrale punktet når det gjeld diskusjonen om å tillate eggdonasjon i Norge. (Dette i samband med den foreståande evalueringa av bioteknologilova.) Eggdonasjon vil vanskeleggjere barnet sin søken og muligheiter til å forstå seg sjøl inn i ei slekt og historia til sine forferdre og formødre.  

Dette fordi vi ved å tillate eggdonasjon, rokker ved morsbegrepet og gjer det vanskeleg for barnet å vite kven som er mor; den som ga egget (den genetiske mor) eller den som bar fram barnet (den biologiske mor). 

Eg har henta overskrifta til min kommentar frå Anki Gerhardsen sin kronikk " I begynnelsen var urettferdigheten" som stod i Aftenposten 24.januar 2017.

Eg vil sterkt tilrå alle å lese den fordi den så klart illusterar den farlige "skråplaneffekten" når debatten har fastna i ein formel basert på rettigheiter og likestilling. 

Gerhardsen skriv også at vi må løfte blikket og sjå barnet inn i eit lengre perspektiv; dvs. utover barndommen som berre utgjer 18 år av eit menneskeliv. Vi må ta med i bildet at barnet ein gong vert vaksen og vil vere opptatt av å forstå seg sjøl inn i ein større samanheng.

For ca. 2 månader sidan skreiv eg sjøl eit innlegg her i verdidebatten med tittelen "Opphav og det å høyre til."

Eg meinar at våre politikarar tek på seg eit tungt ansvar dersom dei overser det grunnleggnade behovet som mange har for å kjenne sitt opphav og sine slektsrøter. Eg er redd at vi om nokre tiår har mange donorbarn som vil stille samfunnet til ansvar for sitt kompliserte opphav og dei ekstra utfordringane som det kan medføre i forhold til deira søken etter identitet og tilhørigheit.

Og vi vil, i så fall, ha ekstra behov for eit program som "Tore på sporet" i svært mange år framover.

 

4 liker  
Kommentar #2

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

Publisert over 3 år siden

jeg er meg,og har aldri hatt behov for å kjenne min slekt.drukkenbolter og gærninger.og jeg tror på reinkarnasjon,da blir det genetiske uinteressant

2 liker  
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Det ligger alltid noe i dybden

Publisert over 3 år siden

Via Anno og andre slekts programmer har vi opplevd at samfunnet i dag ikke egentlig er så annerledes på mange måter. Historien viser at fosterbarn, adoptivbarn, byttebarn og legdebarn var like vanlig som bonusbarn i dag. Levealderen var lavere og dermed ble barna oftere far/morløse tidlig. Moderniteten består ikke i bedre relasjoner, men bedre kår for de voksne. I mange familier var samholdet og kjærligheten mye sterkere enn i dag. Den tryggheten mange følte på stod i sterk kontrast til samfunnet utenfor. De store barneflokkene krevde mye av personene. Når mannen (som oftest) døde fra kone og 10 barn, var det ikke bare å flytte unna familien. Styrken gjorde dem uselviske. De overlot slekten i visshet om at de hadde gjort sitt aller beste. Det finnes alltid noe positivt å bygge videre på i en slektstavle. 

Å leke med liv har aldri båret frukter. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere