Roald Øye

Pensjonist
149    750

«The dawn of a new era»?

Dette referatet fra et møte i Kristiansands Frikirke den 15. februar har blitt sendt til Budbærerens redaktør med ønske om svar i samme organ på et spørsmål, som verken ble stilt til eller besvart av foredragsholderen.

Publisert for rundt 1 måned siden / 1441 visninger.

 

Fordi spørsmålet har almen interesse legger jeg ut referatet mitt her på verdidebatt.

«The dawn of a new era»?

Dr. teol. Torleif Elgvin besøkte Kristiansand Frikirke den 15. februar og holdt et tankevekkende foredrag om temaet «Spor etter Jesus i Midtøsten i dag». Han trakk fullt hus i menighetens Frikafe, for temaet hadde interesse for flere enn menighetens medlemmer.

Vi fikk høre hvordan det er å følge i Jesu spor i Det hellige land i dag, for jøder så vel som for arabere. Det medfører problemer som vi vanskelig kan sette oss inn i.  Å være Hans etterfølgere er for muslimske arabere ofte forbundet med livet som innsats, for messiastroende jøder forbundet med både utestengelse og isolasjon. Det var en skremmende virkelighet som kanskje var ukjent for mange. Elgvin kjenner usedvanlig godt landet og folket, eller rettere sagt de to folkene i Det hellige land, ja, sikkert de arabiske folk i hele Midtøsten, etter å ha studert og bodd sammen med familien sin i Israel. Han har i flere år arbeidet med Dødehavsrullene i de bibelske landområdene, som noen omtaler som «den okkuperte Vestbredden» eller «Palestina», men som vi i Frikirken er bedre kjent med som Judea og Samaria.

Det leder meg til et forhold som jeg har vært opptatt av siden jeg underviste i historie i gymnas og videregåene skole for noen år siden. På seniorforums møter i Frikirken der talerne ofte kommer «utenfra» og holder foredrag om temaer som de er spesialister i, pleier det i etterkant av foredragene å bli gitt adgang til å stille spørsmål. Det ble det ikke gitt anledning til denne gangen. Jeg har fått høre etter møtet at det var flere enn meg, som hadde hatt lyst til å stillle fagmannen Torleif Elgvin et spørsmål, som for oss er mer enn et interessant politisk spørsmål: Vi undres hvorfor han konsekvent brukte de politisk betente begrepene «Vestbredden» og «Palestina» når han omtalte sine venner og kolleger som bor/bodde i de bibelske landområdene i Judea og Samaria? Pastor Samuel Aweida i Haifa nevnte han som et lysende eksempel på en araber som har våget å stå frem som en etterfølger av Jesus. Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i «Palestina». Det er ingen som nøyaktig vet hvor «Palestina» ligger! Spørsmålet får vi kanskje aldri svar på.

Det som hendte i Det hvite hus på denne møtedagen i Frikirken den 15. februar, var et underlig sammentreff fordi begrepene «Vestbredden» og «Palestina» trolig ble kastet “i glemselens hav” eller på “historiens skraphaug” av president Trump nettopp på denne dagen. Noen kommentatorer har allerede sammenliknet dagen med Israels godkjennelse som stat den 15. mai 1948 av FNs Hovedforsamling.

15. februar kan komme til å bli sett på som en begynnelse på noe stort av mange troende, både jøder og “gentiles”, en gjenopprettlse av hele Eretz Israel!

En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett, «heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tilllegg til Jordan & Gaza».

Verden er nok ikke enig med ham, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.

 

 


--------------------------------------------------------------------------------

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Dette er ikke et referat. Det er et tendensiøst innlegg, som inneholder ting som hverken er sant eller rett.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Et tendensiøst innlegg.

Publisert rundt 1 måned siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Det er et tendensiøst innlegg, som inneholder ting som hverken er sant eller rett.

Denne uenigheten mellom Elgvin og meg  bør tas opp i Frikirkens eget organ, Budbæreren, hvis redaktøren av bladet denne gangen er villig  til det.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg bidro med en blanding av undervisning og forkynnelse, der jeg ønsket å oppmuntre til solidaritet med Jesustroende blant jøder og arabere, til forbønn og givertjeneste. Jeg er ikke interessert i at mitt innlegg skal hijackes til en debatt om begrepene Israel, Judea og Samaria, Vestbredden, Palestina m.m. På epost til Roald Øye har jeg eksemplifisert hvordan dette "referatet" taler usant.

Svar
Kommentar #4

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

"Palestina" er for tiden i fokus.

Publisert rundt 1 måned siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke interessert i at mitt innlegg skal hijackes til en debatt om begrepene Israel, Judea og Samaria, Vestbredden, Palestina m.m

Frikirkens prinsipperklæringom ”Misjon til Israel og folkeslagene”, forelå i 2010, og i forordet stod det:  Erklæringen er stilistisk bearbeidet, er nå mer lettlest, og vi tror den vil gi god hjelp tilforkynnelse og undervisning. 

Den vil også kunne brukes i studie- ogsamtalegrupper. Det er vårt ønske at heftet blir gjenstand for debatt, studie og samtale i vår kirke. Oslo september 2010, For synodestyret Arnfinn Løyning.

 Jeg forsøkte fra første stund å etterkomme ønsket fra synodeformannen ved å skrive innlegg i Frikirkens hovedorgan, Budbæreren, om prinsipperklæringen etter at den forelå, men innleggene ble, med et par unntak, avvist av redaktøren. Jeg beklager at jeg denne gang så meg nødt til å måtte benytte VLs  verdidebatt, som et alternativt forum for å ta opp noen forhold i prinsipperklæringen som jeg, som historieinteressert lekmann i Frikirken, setter spørsmålstegn ved, eller er uenig i. Debatten burde ha vært holdt i vårt eget organ.

De formuleringer jeg har forsøkt å problematisere i erklæringen står med uthevet skrift nedenunder, og jeg ville sette pris på om det på denne tråden hadde vært mulig å få til den meningsutveksling, som jeg ikke fikk til i et annet forum. Prinsipperklæringen tror jeg ellers i sin helhet vil gi god hjelp til forkynnelse og undervisning. Torleif Elgvin har vært sentral i utformingen av erklæringen, og har i den sikkert ryggdekning for alt han sa i det ellers så interessante foredraget sitt i Kristiansand Frikirke. 

Utdrag fra prinsipperklæringen:

Det gamle testamentet viser klart at tanken om Israels folk og Israels land hører sammen. Ut fra en helbibelsk tenkning antydninger i Det nye testamentet (Matt 10,23; 23,39; Luk 21,24; Rom9,26) og ut fra teologisk aktualisering i vår tid, holder vi fast på denne samhørigheten. Vi ser jødenes delvise tilbakevending til Israels land som et ledd i oppfyllelsen av Guds løfter til Israel og hans plan. Samtidig kan Guds spor i historien ikke fullt ut forstås eller etterspores. Sammenhengen mellom folket og landet hører med til det «mysterium» som Paulus i Rom 11 ber kristne fra andre folkeslag ha respekt for. Vi tror det ikke er i samsvar med Guds Ord å bruke landløftene i GT til å gi spesielle politiske krefter i staten Israel ensidig støtte, eller å identifisere det gammeltestamentlige Israel med den moderne staten Israel. Landløftene gir det jødiske folk hjemstavnsrett i landet, men normerer ikke en bestemt politisk løsning i forholdet mellom jøder og palestinere. Landløftene bør verken brukes til å utelukke en to-statsløsning eller en en-statsløsning som kan inkludere både jøder og arabere med like rettigheter

Vi erkjenner også at opprettelsen av staten Israel påførte hundretusener palestinere store lidelser og tap av hus og hjemsted, dette gjaldt også mange kristne palestinere. Landløftene er én viktig linje i GT, men de bør ikke spilles ut mot andre bibelske idealer, som rettferdighet, solidaritet med fattige og undertrykte, livsrom for ikke-israelitter eller kritikk av maktmisbruk i Israels land, jfr. Esek 47,21–23, «innflytterne»i Israel, dvs. at andre folkeslag enn jøder, skal ha «samme rett som innfødte israelitter.»

Jeg har tidligere skrevet på denne tråden: «En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett,«heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering  av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tillegg til Jordan & Gaza».  Verden er nok ikke enig, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.» 

Sporskiftet kan føre til jødenes fullstendige, ikke bare delvise, tilbakevending til Israels land, til Eretz Israel. Som de fleste kanskje vet, foregår det i dag en heftig debatt i Israel om hvordan de skal ordne forholdet til den palestinsk-arabiske minoritetsbefolkningen etterat to-statsløsningen nå mer og mer blir sett på som  urealistisk. «Innflytterne» i "Palestina"  er i høyeste grad i fokus, men staten, Israel, skal være jødisk. Det er det springende punkt for de fleste israelere. 

Det mener jeg er en bibelsk forståelse, og i det paradigmet er det ikke plass til staten "Palestina", begrepet som Torleif Elgvin kun brukte en gang i foredraget sitt. Helt riktig!  "Vestbredden" brukte han konsekvent  hele tiden.

Mitt paradigme, som jeg ønsker kommentarer til, er følgende: «Landløftene i Bibelen er gitt betingelsesløst til det jødiske folk, endog før de, som folk, har tatt imot Jesus som sin lovede Messias.» 

3 liker  
Svar
Kommentar #5

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

For jøde først og så for greker.

Publisert rundt 1 måned siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Jeg bidro med en blanding av undervisning og forkynnelse,

Pastor Samuel Aweida  bidro akkurat som dr. teol.Torleif Elgvin med en blanding av undervisning og forkynnelse  på et liknende  møte i Frikirkens Frikafe i september for ca. et halv år siden. Hans forkynnelse er et apropos til Elgvins forkynnelse på samme sted for noen dager siden.

 Mitt referat ble heller ikke den gang tatt inn i Frikirkens organ, men her passer det å  komme på trykk litt forsinket.  Slik  opplevde jeg hans undervisning og forkynnelse: (Han har lest referatet og godkjent innholdet) 

Pastor Samuel Aweida fra Haifa underviste på et åpent møte for nesten full sal i Frikirkens Frikafe søndag 11.september. Han kom med et åpenhjertig budskap til en forventmingsfull forsamling fra mange menigheter i byen. Aweida var for noen år siden pastor i Hægeland frikirke, gift med sørlendingen Bjørg, har tre voksne barn og snakker flytende norsk.

Det ble en interessant timelang undervisning. Hans spissformuleringer var klare, og det klareste, og teologisk mest kontroversielle, gjentok han høgt og ettertrykkelig flere ganger: «Erstatningsteologien er vranglære». Guds landløfter til jødene gjelder fremdeles! Temaet utviklet han videre, og fordi han er araber, var det sterkt å høre et slikt budskap fra ham i en luthersk forsamling. Den politiske konflikten mellom israelere og palestinere tok han imidlertid ikke stilling til. «Når jeg underviser i menigheten min, forestiller jeg meg at Peter, Paulus og de andre apostlene sitter i salen, og da forventer jeg at de sitter og nikker samtykkende til budskapet jeg bærer frem. Det ønsker jeg dessuten skal være så klart at mine barn får lyst til å ta med seg sine venner når de kommer i menigheten neste gang. Budskapet vi har fått i oppgave å formidle er nemlig såre enkelt. Ikke en gang dåren trenger å fare vill. 

Han tok opp spørsmålet om evangelisering overfor jødene i Israel, og mente det var like viktig nå som i aposteltiden, selv om oppgaven i dag har blitt vanskeliggjort på grunn av kristenhetens behandling av det jødiske folk gjennom tidene og dagens BDS-kampanjer i den vestlige verden. Evangelisering gjennom personlig kontakt med jøder var etter hans mening den  mest naturlige strategi, men for menighetene gjaldt likevel den apostolske formaningen»: «Evangeliet er en kraft til frelse, for jøde først og så for greker.» I Aweidas menighet var det både jøder og arabere som var kommet til tro på Jeshua. Antall messianske menigheter har vært stadig økendei Israel, og han trodde hans tre barn i dag har mindre problemer medå bekjenne troen på Jesus enn da han var ung, både som soldater i IDF og i det sivile liv. 

En hovedårsak til den motstanden Israel i dag møter i de fleste internasjonale fora  kom, etter Aweidas mening, av at striden var/er en åndskamp. Å komme frem til en fremforhandlet avtale mellom partene hadde han ingen tro på. Striden er først og fremst er åndskamp, som han trodde ingen  makt på jord ville makte å håndtere. Gud er den suverene styrer av historien, og Hans allmakt må vi mennesker ydmykt bøye oss innunder. Som israelere flest,  foretrakk han likevel forhandlinger fremfor krigshandlinger. 

Det ble til slutt anledning til å stille spørsmål om den åndelige situasjonen i Israel, og da styrte han unna spørsmål med politiske undertoner. Hans oppgave som pastor var å formidle det glade budskap om Yeshua for jøder og arabere.



2 liker  
Svar
Kommentar #6

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Siste innlegg fra meg: Øye viser til vår felles venn Samuel Aweida, som ønsker å formidle evangeliet til jøder og arabere, "og styrte unna spørsmål med politiske undertoner". Men han viser ikke respekt for at jeg ville konsentrere meg om å formidle solidaritet med disipler blant jøder og arabere, og at en oppbyggelig tale ikke skal hijackes til en politisk-teologisk debatt. Og han har ikke respondert til meg om usannheter i sitt første innlegg—et innlegg han også har sendt mange på epost (med en innledning jeg ikke har sett). Jeg har for tiden ikke mulighet til å prioritere en lang teologisk-politisk debatt om prinsipperklæringen.

Svar
Kommentar #7

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Hverken sant eller rett?

Publisert rundt 1 måned siden

Torleif Elgvin skriver:

 Dette er ikke et referat. Det er et tendensiøst innlegg, som inneholder ting som hverken er sant eller rett.

Jeg har skrevet om det inntrykket jeg fikk ved å lytte. Du skriver  vel egentlig her at jeg er en løgner, som har vært så freidig å  skrive om inntrykket jeg fikk ved å lytte til budskapet ditt. Jeg kan ikke i ettertid benekte inntrykket. «Suaviter in modo, fortiter in re. » Den lærde apostelen, Paulus, ville sikkert  ha gjenkjent idealet, og jeg undres hva han ville ha ment om din sterke anklage. Mitt engasjement forklares av sakens alvor for mitt kirkesamfunn.

Jeg sendte  «referatet» fra Elgvins undervisning,  eller rettere sagt, forkynnelse i Kristiansand Frikirke til en målgruppe bestående av folk som står meg nær i livet -  og  til folk som  jeg så vidt kjenner, til sammen ca. 80 mottakere , derav noen som jeg måtte streve for å finne mail-adressene til.  Ca. 20 av disse var til stede og hørte Elgvins informative orientering om tilstanden for Jesu etterfølgere i Midtøsten. 

Jeg ba om tilbakemelding fra de ca. 20 som var til stede om de var like opprørte som jeg på grunn av Elgvins tendensiøse og konsekvente bruk av geografiske begreper i Det hellige land,  en gang «Palestina» og utallige ganger «Vestbredden». Jeg mente og mener at  Israels-venner og sekulære og religiøse sionister har grunn til å se på bruken av disse begreper  som uttrykk for støtte til en verbal propagandakrig mot «Israels sak.», slik professor Alan Dershowitz karakteriserer slik  støtte i den kjente boka si.    

De tilbakemeldinger som jeg hittil har fått fra de som var til stede er at alle , med unntak av to, er av samme oppfatning som meg om at Elgvins valg av geografiske begreper var påfallende og tendensiøs. Det går dessverre an å være med i en krig uten å vite det.  

Fra de andre som jeg sendte referatet til har det vært taust, med unntak av to mailer som jeg fikk som kopi, der Elgvin får uforbeholden ros og støtte for det budskap han formidler på Frikirkens vegne, eksemplifisert her med tilbakemeldingen pr. mail  fra  misjonslederen i Frikirken. Jeg kan langt på vei slutte meg til det som står med sperret trykk:   

Kjære Torleif Elgvin 

«I alle sammenhenger har jeg lært deg å kjenne som en sann venn av det jødiske folk, og samtidig med et oppriktig kall om å bringe evangeliet til alle folk i Det hellige land. Jeg har heller aldri opplevd noe fra deg som kan omtales som ”en propagandakrig mot Israel”. Med det som bakgrunn vil jeg uttrykke min fulle tillit til deg og hvordan du representerer Frikirkens misjonsarbeid, og jeg vil oppmuntre deg til fortsatt tjeneste for Misjonens Herre.  Jeg setter stor pris på å ha deg som rådgiver ogvenn.»

Som pastor Samuel  Aweida sa det i sitt foredrag i Kristiansand Frikirke for et halvt år siden (se kommentar 4): Israel  står i en åndskamp. Han ser åndskampen fra en bedre  vinkel enn vi her i Norge. Det var uheldig for saken at Aweida valgte å trekke seg ut av debatten om «Prinsipperklæringen om misjon til Israel og folkeslagene»,  som han deltok i  i  Budbærerens spalter helt i begynnelsen. Jeg har forlengst  registrert at redaktøren av bladet ikke ønsker en videre debatt om erklæringen. 

For å anskueliggjøre den åndskamp som råder globalt, og som Frikirken av og til havner i er uttalelsen i Budbæreren ved synodeformannen for noen år siden: Menigheten i Haifa der Samuel Aweida er pastor kan  av teologiske  grunner ikke ha kontakt med Det palestinske bibelselskap eller dens to ledere, som blir omtalt nedenunder. Synodeformannen skrev:

«Vi finner ingen grunn til å kritisere våre samarbeidspartnere i Det palestinske bibelselskap. En god del av oss har møtt deres ledere Labib Madanat og Nashat Filmon. Vi vet at de neppe vil synge «From the river to the sea, Palestine will be free.» De og andre har gått langt i å strekke ut hender i forsoning til israelere. Når også kristne palestinere taler tydelig om et palestinsk folk som har funnet sin identitet de siste generasjonene, ønsker vi ikke å møte dem med erklæringer om at det ikke finnes noe palestinsk folk. Vi må tale om og med trossøsken på israelsk og palestinsk side med respekt og empati – de trenger vår støtte og forbønn.»

En kristen, israelsk, arabisk pastor i Israel, som opplever  situasjonen i Det hellige land på kroppen og i mediene hver dag vil jeg heller lytte til en til min egen synodeformann når han uttaler seg om det palestinske folk. 

Jeg har gjort meg noen tanker etter min lille enquete. Det er med sorg jeg registrerer at i Den norske kirkes ledelse og på dens  grasrotnivå er "Israels sak" ofte en tapt sak. Det er den også i de fleste andre store frikirkesamfunns ledelser, inkludert Frikirken.  Unntakene er pinsemenighetene og mange av Misjonskirkens menigheter. Det forholdet blir synliggjort av hvilke kirkesamfunn som er medlemmer av de internasjonale kirkelige organisasjonene, Lutherske Verdenssamfunn og Kirkenes Verdensråd, eller våre hjemlige råd, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig Råd.

Jeg syns det er greit at vi avslutter debatten her, Torleif Elgvin. Vi har begge fått sagt klart fra om hva vi mener. Andre må gjerne fortsette. 



   





1 liker  
Svar
Kommentar #8

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Jødiske tanker.

Publisert rundt 1 måned siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Jeg har gjort meg noen tanker etter min lille enquete

Det er tydelig for dem som følger med i israelsk innenrikspolitikk at Naftalis Bennetts uttalelse for noen dager siden  om at Trumps inagurasjon den 19. januar representerer "the dawn of a New era" for Israel.  

80% av uttalelser som nå kommer fra Det hvite hus taler til fordel for Israel når det gjelder planene om å innføre israelsk suverenitet i C-området, dvs. i hele Judea og Samaria. Den politiske venstresiden både i Israel og globalt er fortvilet og raser, mens høyresiden syns det går for sent med planene om å innlemme hele "Vestbredden" i Eretz  Israel. Religiøse sionister venter på at det snart skal dukke opp to speidere som Josva og Kaleb i forduns tid, slik at israelerne slipper å måtte vandre 40 år i "ørkenen" en gang til. Ennå er folket kanskje  ikke ferdig til å ta dette skrittet i tro, men det vil kanskje skje om ikke så lenge. Slik står det i en israelsk  nyhetskanal:

On today’s Israel Uncensored with Josh Hasten, an interview with Knesset insider and Jewish Home Party Anglo Forum Chairman Jeremy “Man” Saltan. Saltan says that his party led by Minister Naftali Bennett is so far very satisfied with the statements and actions coming from the new administration in Washington. While there may be some differences particularly when it comes to building in Judea and Samaria, Saltan estimates that his party is happy With about 80% of what’s coming from the White House – representing a significant change from the past administration. At the same time Saltan says his party remains committed to applying Israeli sovereignty over area ‘C,’ throughout Judea and Samaria.


1 liker  
Svar
Kommentar #9

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Det store bedraget.

Publisert 30 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Når også kristne palestinere taler tydelig om et palestinsk folk som har funnet sin identitet de siste generasjonene, ønsker vi ikke å møte dem med erklæringer om at det ikke finnes noe palestinsk folk. Vi må tale om og med trossøsken på israelsk og palestinsk side med respekt og empati – de trenger vår støtte og forbønn.»

Dette sitatet  viser det offisielle syn på "det palestinske folk", som har slått rot etter at nobelprisvinneren, den notoriske løgneren Yasser Arafat, etter tips fra sovjetrussiske myndigheter, hadde visket ham i øret at begrepet kunne bli et glimrende propagandavåpen i  "palestinernes" kamp. Den gode ideen tok han opp for fullt etter araberstatenes nederlag i 6-dagers-krigen i juni 1967. Davids kamp mot Goliat  ble plutselig tolket på en diametral  ny måte , og den overveldende globale sympatien palestinerne fikk for sin sak om en egen stat ved siden av Israel,  slo ut i full blomst i slutten av 1980-årene. PLO ble erkjent å være eneste legale representant for "det palestinske folk", også av Israel og ikke minst  av den kristne kirke på jord. Anerkjennelsen er i ettertid blitt utrop av israelere flest  å være det største politiske feilgrep israelske myndigheter noen gang har gjort. i sin snart 70-årige historie. Den samme  erkjennelsen har ikke skjedd fra Kirkens side.  Resultatet av feilgrepet ble Oslo-avtalene i 1993 og 1995 og de katastrofale følger de fikk for fredsarbeidet, som verden sliter med ennå. 

Men endelig har USA  fått en president som ikke ensidig legger press på Israel for å få dem til gi etter for motpartens politiske krav. Det er det nye med president Trump, som  Naftali Bennett  i Knesset har karakterisert som "the dawn of a New era". Det er litt av en attest å få. Måtte han lykkes!

 Tilbake til kirkelederens naive uttalelse om det palestinske folk, som etter lederens mening fortjener vår empati og respekt.  Den mistet jeg, nesten helt, etter å ha studert Palestinas historie fra oldtiden til i dag. Les "Hadrians forbannelse" på Google i norsk oversettelse, som avslører alle løgnene om dette folket, som ble oppdaget, og/eller oppfunnet på nytt i vår tid. "Folket" et et konglomerat av folk fra de fleste arabiske land i Levanten. Kristne palestinske ledere i Betlehem  har tatt prisen i  løgnpropagandaen om dette palestinske folket ved å utrope Jesus som den første store palestinske frihetskjemper, riktignok av den fredsommelige typen.

 I leserinnlegg i israelske aviser, særlig på høyresiden, går det stadig igjen at folk syns  begrepet  "palestinsk folk", er "en god vits". At den kristne kirke på jord også unisont har latt seg bedra av Arafats vits/bedrag, er et av de store tankekors.  Det hjelper så lite å erklære sin kjærlighet til jødene, hvis man samtidig motarbeider dem i deres  kamp for å overleve som folk i sin egen jødiske stat. De trenger i høyeste grad vår støtte og forbønn i sitt strev for å få sitt lovede land tilbake. 

 At  de, "palestinerne", trenger vår støtte og forbønn, er både riktig og sant. Folket hadde i sannhet fortjent bedre ledere enn Arafat og Abbas, som har vært en ulykke for dem. I Knesset diskuteres det for tiden om hvordan Israel best skal ordne sitt fremtidige forhold til sin minoritetsbefolkning etter en eventuell  annektering av Judea, Samaria og halve Jerusalem. Det prosjektet trenger også vår støtte og forbønn. 

Svar
Kommentar #10

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Judea, jøde og "Vestbredden"

Publisert 27 dager siden

Det geografiske begrepet "Judea" er avledet av begrepet på en folkegruppe, "jøder". Denne  språklige  sammenhengen står i fare for å bli utvisket og glemt hvis palestinerne og deres venner i Vesten vinner frem ved heller å bruke begrepet  " Vestbredden" om de to bibelske landskapene,  Judea og Samaria, slik  dr. teol. Torleif Elgvin konsekvent  gjorde i sin undervisning/forkynnelse på seniorforums møte i Kristiansand Frikirke 15. februar i år. Fremstående norske teologer  bruker helst begrepet "Vestbredden" i både skrift og tale i lojalitet mot sine kristne palestinske venner. Det er illojalt mot jødene i Israel.

Det faller nok naturlig for alle som ønsker å utviske de jødiske spor i Palestina, men burde ikke være like naturlig for skriftlærde som i hele sitt liv har hørt og brukt de bibelske betegnelsene - inntil PA kom på banen i dobbel forstand i 1993. 

"Blir det gjort bevisst  og i vanvare er det tross  alt noe annet  enn om det var gjort bevisst",  skriver  Ekornes  i  en kommentar  på  verdidebatt:" Men kan man synde ved at man,  bevisst eller  ubevisst  deltar i en språklig propagandakrig mot  Israel ved å  benytte  betegnelsene Vestbredden og Palestina ? Det får jødene svare på.


    Lik      Sitér  Del 

2 liker  
Svar
Kommentar #11

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Den verbale propagandakrigen mot Israel.

Publisert 25 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Men kan man synde ved at man,  bevisst eller  ubevisst  deltar i en språklig propagandakrig mot  Israel ved å  benytte  betegnelsene Vestbredden og Palestina ? Det får jødene svare på.



Christians united for Israel(CUFI) er en organisasjon i USA som nasjonalt ledes av pastor John Hagee og direktør David Brog. De har sendt en mail til kristne støttespillere over hele verden med oppfordring om å støtte Israel mot  antiisraelske løgner som globalt har infisert  kirkesamfunn, høyere utdanningsinstitusjoner og medier. «Israels fiender er mer besluttsomme enn noen gang tidligere på å utslette den jødiske stat», skriver de i mailen. 

Selv om Israel er i stand til å kjempe sine egne kamper, mener de to lederne at jødene trenger vår hjelp til å vinne den verbale propagandakrigen, der Israels fiender lenge har hatt for lett spill, især når det gjelder forståelsen av hva internasjonal folkerett sier om den okkuperte Vestbredden, to-statsløsningen og det palestinske folk.

For å utruste mottakerne til bedre å forsvare Israel, ble alle interesserte invitert til å delta på «The CUFIYouTube channel» arrangementene, som vil bli avholdt første torsdag i hver måned kl. 9:00 p.m. eastern time.  

Erick Stakelbeck vil sparke i gang arrangementene førstkommende torsdag 2. mars kl. 9:00. Heng deg på, og ta din kjærlighet til Israel opp på et nytt og høyere nivå ved å delta i samfunnsdebatten! 


1 liker  
Svar
Kommentar #12

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Et spørsmål.

Publisert 21 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Mitt paradigme, som jeg ønsker kommentarer til, er følgende: «Landløftene i Bibelen er gitt betingelsesløst til det jødiske folk, endog før de, som folk, har tatt imot Jesus som sin lovede Messias.» 

Min forståelse av "landløftene til det jødiske folk", har ingen teologiske fagfolk funnet grunn til å ta opp enda jeg  indirekte  stilte det som et spørsmål i min kommentar #4 på denne tråden. Etter min lekmannsforståelse er det belegg i Bibelen for begge tolkningene. (enten betingelsesløst eller på betingelse av  at de først må ta imot Jesus som sin Messias.)   

Min meningsmotstander på denne tråden, dr. teol. Torleif Elgvin, har, etter det jeg har lest, den betingede forståelsen.   På den bakgrunn kan jeg forstå at han åpner for en to-statsløsning i  første  omgang: "Vi ser jødenes
delvise tilbakevending til Israels land som et ledd i oppfyllelsen av Guds løfter til Israel og hans plan."  

Den fullstendige tilbakevending  til Israels land må  dermed utstå inntil  jødene har innsett hvem de har gjennomstunget. Det kan riktignok skje i ett nu.  Da skal de etter sigende få landet "servert på et fat",  fordi de har fortjent det.(?)  Det høres fantastisk ut.

Svar
Kommentar #13

Petter Kvinlaug

170 innlegg  4966 kommentarer

Hmm...

Publisert 21 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Jeg bidro med en blanding av undervisning og forkynnelse, der jeg ønsket å oppmuntre til solidaritet med Jesustroende blant jøder og arabere,

Solidaritet er noe humanister driver med. Så da forstår jeg hvor du befinner deg:-)

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Petter Kvinlaug

170 innlegg  4966 kommentarer

Dette er klart

Publisert 21 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Det faller nok naturlig for alle som ønsker å utviske de jødiske spor i Palestina, men burde ikke være like naturlig for skriftlærde som i hele sitt liv har hørt og brukt de bibelske betegnelsene - inntil PA kom på banen i dobbel forstand i 1993. 

Ingen arabere vil snakke om Judea. Av ordet fremgår det klart at dette er jødenes land. Derfor brukes ordet "Vestbredden"

Det forundrer meg at kristne mennesker blir med på propagandaen og også kaller det for Vestbredden


4 liker  
Svar
Kommentar #15

Petter Kvinlaug

170 innlegg  4966 kommentarer

Vel...

Publisert 21 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Min forståelse av "landløftene til det jødiske folk", har ingen teologiske fagfolk funnet grunn til å ta opp enda jeg  indirekte  stilte det som et spørsmål i min kommentar #4 på denne tråden. Etter min lekmannsforståelse er det belegg i Bibelen for begge tolkningene. (enten betingelsesløst eller på betingelse av  at de først må ta imot Jesus som sin Messias.)

Det er en betingelse, men det står også at de skal ta imot Messias, når den tid kommer.

2 liker  
Svar
Kommentar #16

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Hvor jeg befinner meg? Mange års tjeneste blant og for messianske jøder i Israel, og de siste årene en aktiv tjeneste blant moslem background believers i Midtøsten. Takk for presis skittkasting!

3 liker  
Svar
Kommentar #17

Petter Kvinlaug

170 innlegg  4966 kommentarer

Neida

Publisert 21 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Hvor jeg befinner meg? Mange års tjeneste blant og for messianske jøder i Israel, og de siste årene en aktiv tjeneste blant moslem background believers i Midtøsten. Takk for presis skittkasting!

Jeg ønsker ikke å drive med skittkasting.

Jeg ville bare, i all enfoldighet, påpeke at ord som solidaritet og Vestbredden er ord som kommer fra en humanistisk terminologi - og har ingenting med Bibelen å gjøre.

4 liker  
Svar
Kommentar #18

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

En enkel og barnlig tro.

Publisert 20 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Takk for presis skittkasting!

 

Jeg har liten tro på at lærde teologer vil endre sitt syn på hvem Gud har gitt sine løfter til om å innta det hellige land, Kanaans land, på grunn av hva en lekmann  måtte mene om saken. Likevel gjør jeg et forsøk.  

På Oslo Symposiums  siste økt den 3. mars, talte en tidligere guvernør i Arkansas, "Mike" Huckabee om hvem som har "skjøte"  på dette lille landområdet i Midtøsten.  Han har vært republikansk guvernør  i Arkansas, og var til stede på Oslo Symposium 2017 for å ta imot, og takke for å ha blitt tildelt, Kåre Kristiansens minnepris. Den blir hvert år gitt til en person eller institusjon som har betydd noe positivt for Israel. Han har som god kristen en sterk mening om dagens eierforhold i oldtidens Kanaan. 

Talen vil «hopefully» bli oversatt til norsk og komme på trykk i «Dagen» eller i «Norge i dag». Han visste hva han snakket om, nemlig om Israels rett,  sett fra både et teologisk og et folkerettslig synspunkt. Han stilte forsamlingen et retorisk spørsmål: «Hvem var det som fikk et guddommelig løfte om å få Kanaans land til odel og eie? Ismaels eller Isaks etterkommere? Hvilke grenser ble satt for dette løfteslandet?» Det siste spørsmålet besvarte Huckabee selv : «Det var alt land som Isaks far, Abraham, skuet utover da han første gang stod på fjellet i nordøst og så sydvestover da han var på vei inn i det lovede land etter oppbruddet fra Ur i Kaldea.

Dette er alle kristnes og jøders barnelærdom, som dagens israelske jøder ikke trenger å få godkjent, verken av FN eller av internasjonal folkerett, selv om det fullt ut er mulig», sa han til stående applaus fra den fullpakkede forsamlingssalen i Oslo Kongresssenter.

Verken Palestina eller et palestinsk folk var inne i  bildet som han tegnet av løfteslandet, heller ikke Vestbredden.  

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert 20 dager siden

"Du ønsker ikke å drive med skittkasting"? - fordi jeg bruker ordet ‘solidaritet’ plasserer du en kristen bror (som du neppe kjenner) med mange års fartstid fra kristen tjeneste i Midtøsten blant "humanistene" og som forkjemper for det som ingenting har med Bibelen å gjøre... Selv i en fastetid - hvor vanskelig er det å beklage at en har båret falskt vitnesbyrd mot en bror? - Roald Øye får heller ikke til å beklage at han har publisert det usanne usagnet "Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i “Palestina’.” Av respekt for min venn Samuel Aweida kunne jeg aldri si noe slikt, jeg har tvert imot karakterisert ham som sionist. By the way - det er mange bibelske prinsipper som står svært tett på begrepet ‘solidaritet'.

Svar
Kommentar #20

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Hva er sannhet?

Publisert 20 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Roald Øye får heller ikke til å beklage at han har publisert det usanne usagnet "Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i “Palestina’.” Av respekt for min venn Samuel Aweida kunne jeg aldri si noe slikt, jeg har tvert imot karakterisert ham som sionist.

Siden mitt navn blir nevnt som eksempel på en meningsmotstander som publiserer usanne utsagn, må det være riktig å ta til motmæle. 

Sitatet du referer til er ikke et usant utsagn, hvis det  blir forstått,  slik  jeg  mente  det. Pastor  Samuel  Aweida er  forstander i en menighet i Haifa av jøder,     arabere og  andre troende. Han avlegger av og til besøk hos Jesustroende grupper på det området som ligger utenfor den grønne linje, og som palestina-araberne drømmer om en gang i fremtiden skal bli kjerneområdet  i staten "Palestina", nemlig  i Judea, og Samaria. Det tror jeg er sant. "Palestina"  er  riktignok ikke  sant.

Påstanden min kan jeg forsvare, og den trengs ikke å trekkes tilbake, slik du ber om, Torleif  Elgvin.

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert 20 dager siden

Det forblir verbale krumspring å fastholde at "Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i “Palestina’,” når jeg ikke har sagt det som her tillegges meg. Forstår ikke at en filolog flykter fra den direkte mening av et norsk utsagn, den mening en vanlig leser normalt oppfatter.

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Verbale krumspring av en filolog.

Publisert 19 dager siden

 Al Quds - Den hellige byen, er arabernes navn på Jerusalem og har i følge PLOs og PAs propaganda  vært senter for arabisk vitenskap og kultur gjennom hundrevis av år. De ønsker at den øvrige verden går over til å benytte dette navnet som ledd i «palestinernes»  kamp for å få erklært byen som sin hovedstad  og for opprettelse av staten «Palestina» på «Vestbredden».  Som et foreløpig politisk mål! 

Palestinerne lærte av sin leder Yassir Arafat at geografiske begreper er nyttige våpen i enhver verbal propagandakrig, men har erfart at det har vært mye vanskeligere å få gjennomslag  for bruken av Al Quds enn det har vært å få omdøpt «Samaria og Judea» til «Vestbredden». Endog i israelske offentlige dokumenter og i dagligtalen i Israel bruker folk begrepet «Vestbredden» uten egentlig å tenke over hva de er med på. Da er det  kanskje ingen overraskelse at også norske teologer bruker dette begrepet i sin undervisning og i sin forkynnelse. Spørsmålet blir: Når faller også Jerusalem?

Jeg burde etter noens mening be om unnskyldning for å ha påpekt det betenkelige ved at noen  bruker  betente geografiske begrepet om kjente steder  i Det hellige land. Det kommer jeg imidlertid  ikke til å gjøre.

2 liker  
Svar
Kommentar #23

Petter Kvinlaug

170 innlegg  4966 kommentarer

Hvorfor så hårsår?

Publisert 19 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
"Du ønsker ikke å drive med skittkasting"? - fordi jeg bruker ordet ‘solidaritet’ plasserer du en kristen bror (som du neppe kjenner) med mange års fartstid fra kristen tjeneste i Midtøsten blant "humanistene" og som forkjemper for det som ingenting har med Bibelen å gjøre... Selv i en fastetid - hvor vanskelig er det å beklage at en har båret falskt vitnesbyrd mot en bror? - Roald Øye får heller ikke til å beklage at han har publisert det usanne usagnet "Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i “Palestina’.” Av respekt for min venn Samuel Aweida kunne jeg aldri si noe slikt, jeg har tvert imot karakterisert ham som sionist. By the way - det er mange bibelske prinsipper som står svært tett på begrepet ‘solidaritet'.

I begrepet - solidaritet - ligger det implisitt at det er grupper som gjensidig kjemper sammen  for sine gruppeinteresser.

Det er ingen tvil om gruppeinteressen til palestinerne. Det har de tydelig vist, og uttalt i sitt charter, i mange år. Det står der faktisk enda, at Israel skal fjernes fra kartet.

Å bruke uttrykket - solidaritet - med palestinere, blir derfor meget feil fra en kristen person, etter min mening. Hvorfor kunne du heller brukt uttrykket - Kjærlighet?





3 liker  
Svar
Kommentar #24

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert 19 dager siden

Om dere ikke er for forherdet foreslår jeg dere ser denne videoen fra Haaretz (og jeg ville ha unnet dere å kunne følge med på hans hebraisk):
http://www.haaretz.com/israel-news/1.774663

Svar
Kommentar #25

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Hvem er forherdet?

Publisert 19 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Om dere ikke er for forherdet foreslår jeg dere ser denne videoen fra Haaretz (og jeg ville ha unnet dere å kunne følge med på hans hebraisk):
http://www.haaretz.com/israel-news/1.774663

Jeg kan sende  denne kommentaren din til "vår felles gode venn" i Haifa, Samuel Aweida, og få en tilbakemelding fra ham om hvem som er forherdet i sitt syn på staten Israel. Det vil jeg gjerne ha et svar på.

2 liker  
Svar
Kommentar #26

Petter Kvinlaug

170 innlegg  4966 kommentarer

Nei

Publisert 19 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Om dere ikke er for forherdet foreslår jeg dere ser denne videoen fra Haaretz (og jeg ville ha unnet dere å kunne følge med på hans hebraisk):

Forstår du ikke hva jeg sier, eller må jeg forklare ordet - solidaritet - på nytt for deg!

Har denne diskusjonen med etymologi å gjøre?

Du viller deg bort i andre ting, fordi du vil ikke forstå!

4 liker  
Svar
Kommentar #27

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Velsign, forbann ikke!

Publisert 19 dager siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Å bruke uttrykket - solidaritet - med palestinere, blir derfor meget feil fra en kristen person, etter min mening. Hvorfor kunne du heller brukt uttrykket - Kjærlighet?

Den internasjonale apartheid uke, International Apartheid Week(IAW), startet sin årlige hat-fest med sin løgnpropaganda i begynnelsen av uke 10 den 6. mars 2017. Målet er å nå ut til hele verden med oppfordring til studenter ved alle høyere utdanningssentre om å forlange utslettelse av den jødiske stat. Til erstatning er målet å opprette en palestinsk stat, Palestina, på det samme området i Midtøsten, i første omgang ved ved å bygge opp støtte for bevegelsen Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) movement, i neste omgang med eskalering til vold og det som verre er. 

Studenter og ansatte ved universitetene i Norge har trolig fått oppfordring om å bli med på denne hat-festen, og NTNU i Trondhjem og Universitetet i Tromsø pleier å være de mest  aktive i disse apartheid-ukene. I løpet av dagene frem til 11. mars vil mediene  melde om hvordan oppslutningen har vært ved de andre universitetene i Norge. Universitetet i Agder, som ligger i Bibelbeltet på Sørlandet, der jeg bor, har kanskje en studentmasse som skiller seg ut fra resten av landet.  Men du vet aldri. Glødende Palestina-venner fins overalt.            

Israel går sine egne veier i propagandakrigen. I dag meldes det at Knesset har vedtatt en lov som stenger ute fra landet alle supportere av BDS-kampanjen. De tar tyren ved hornene.







3 liker  
Svar
Kommentar #28

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Palestina, "a unifying name»?

Publisert 18 dager siden

Det utspant seg en megetsigende replikkveksling i den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, for noen dager siden.  Det får bli min avsluttende kommentar på denne tråden.

Sesjonen ble ledet av en av de 12  delegatene fra «The Joint Arab List»,  Ahmad Tibi. Han har ennå ikke vært villig til å beklage at han i sin tid var Arafats personlige rådgiver, og det forklarer trolig hans avsluttende kjærlighetserklæring i Knesset til avdøde  PLO-formann Yasser Arafat, som han omtalte som “father of our [Palestinian] nation». 

En delegat fra regjeringspartiet Likud, Oren Hazan, tok ordet og pekte på en pinlig selvmotsigelse i forrige talers kjærlighetserklæring: «If Yasser Arafat is the father of the “Palestinian nation,  it must mean there wasn’t such a nation before him, only a cluster of terrorists using the term as a unifying name".

 Hvilket skulle bevises!

Sannheten skal en høre ikke bare fra barn og fulle folk, men også fra palestina-arabere som i sin iver forsnakker seg i sine debattinnlegg i den israelske nasjonalforsamlingen.  

På denne bakgrunn blir det litt  pinlig å lese Frikirkens tidligere synodeformanns uttalelse på denne tråden: 

"Når også kristne palestinere taler tydelig om et palestinsk folk som har funnet sin identitet de siste generasjonene, ønsker vi ikke å møte dem med erklæringer om at det ikke finnes noe palestinsk folk". 


4 liker  
Svar
Kommentar #29

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Sa du virkelig at vi var forherdet?

Publisert 16 dager siden

Om dere ikke er for forherdet foreslår jeg dere ser denne videoen fra Haaretz (og jeg ville ha unnet dere å kunne følge med på hans hebraisk):
http://www.haaretz.com/israel-news/1.774663

Jeg har nå fått tilbakemelding  fra min hebraisktalende venn om innholdet i den venstrevridde avisen og den anbefalte lenken. Forherdelse har jeg ikke kjent på, bare triste følelser og  tanker.

3 liker  
Svar
Kommentar #30

Mona Ekenes

6 innlegg  427 kommentarer

Judea og Samaria = Israel.

Publisert 15 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
"Du ønsker ikke å drive med skittkasting"? - fordi jeg bruker ordet ‘solidaritet’ plasserer du en kristen bror (som du neppe kjenner) med mange års fartstid fra kristen tjeneste i Midtøsten blant "humanistene" og som forkjemper for det som ingenting har med Bibelen å gjøre... Selv i en fastetid - hvor vanskelig er det å beklage at en har båret falskt vitnesbyrd mot en bror?By the way - det er mange bibelske prinsipper som står svært tett på begrepet ‘solidaritet'.

I yngre dager når en diskuterte kristendom, ble også kristne verdier oppfattet i samsvar med kommunistiske og sosialistisk ideologi fra venstresiden. Slik ble kristendommen misbrukt politisk ideologisk, i likhet med nazismen som også misbrukte kristendommen. Fellesnevneren er at det brukes den varianten som forsøkes innlemmes i en politisk ideologi, for å tiltrekke seg flere lag av folket inn i en politisk totalitær ideologi. Det religiøse aspektet er nettopp å finne i totalitære ideologier, der selve ideologien framstår sterkt religiøs og praktiseres ihuga også fanatisk religiøst.

Derfor kan nettopp ordet solidaritet meget lett assosieres med sosialisme og venstrevridd ideologi, et ord som venstresiden har kuppet for å gjøre sin politiske totalitære ideologi mer "menneskevennlig".

Vi alle avslører på flere måter oss selv her på vd, du er heller ikke noe unntak. Noen framstår betydelig mer hårsåre enn andre, noen tåler mye og noen tåler minimalt. Noen gir inntrykk av å tåle svært lite, der motivet er å skjule forhold som det ikke ønskes skal komme fram i dagslyset.

Vi avsløres oss også ved ordbruken. Bruken av politisk "korrekte" stedsnavn, gir jo uansett signaler om hvem vi egentlig ønsker å appellere til eller tilhøre. Samtidig som "rett" ordbruk gir flere personlige "fordeler" i offisielt politiske "korrekte" styrte samfunnsordninger. Selv om det finnes unntak ved bruken av "Palestina", så er det oftest fordi dette stedsnavnet er mye brukt om Israel fra kristenhold, ment som - før - jødene fikk landet sitt tilbake som inkluderer Judea og Samaria. Benevnelsen av stedsnavnet Palestina var også vanligere i kristen sammenheng, før stedsnavnet ble brukt politisk ideologisk som et pressmiddel mot Israel og jødene. Uansett befant det seg jøder i disse områdene og da omtalt som palestinajøder av folket på den tiden. I disse tider er ordbruken hovedsakelig politisk "korrekt" omgjort til palestina arabere, jødene er slik sett fratatt enhver tilknytting til sine kjerneland områder Judea og Samaria. Jerusalem forsøkes  nå også omdirigeres til araberne.

6 Men landet kunne ikke fø dem når de bodde på samme sted; de hadde så mye fe at de ikke kunne bo sammen. 7 Så ble det trette mellom dem som gjette feet for Abram, og dem som gjette for Lot. Kanaaneerne og perisittene bodde den gang i landet. 8 Da sa Abram til Lot: "Kjære, la det ikke være trette mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo frender. 9 Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, skal jeg dra til høyre; og tar du til høyre, skal jeg dra til venstre." 10  Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypterlandet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde.
 11 Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover. Slik skiltes de fra hverandre. 12 Abram ble boende i Kanaan, mens Lot slo seg ned i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt ned til Sodoma. 13 Folk i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.

 14  Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: "Løft dine øyne og se deg omkring fra det sted hvor du nå står, mot nord og sør, mot øst og vest! 15 For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
 16 Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles.

 17 Stå opp og dra gjennom landet, så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det." 18 Så flyttet Abram omkring med sine telt. Han kom til eikelunden i Mamre ved Hebron. Der slo han seg ned og bygde et alter for Herren. 
1 Mos 13,6-18

Det landområdet som da het Kanaan fikk navnet Israel  som Gud gav til jødene. Via dette landet og dette folket gav Gud Seg tilkjenne for resten av verden.
Stedsnavnet Palestina finnes ikke i Skriftene, men det gjør både Kanaan, Israel også nabostedet Jordansletten.
Jødenes tilhørlighet til Judea og Samaria er egentlig udiskutabel om Skriftene (hele Bibelen) skal tas på alvor. Politisk "korrekt" ordbruk appellerer kun til dem som ikke tenker så mye over ordbrukens politiske betydning i vår generasjon. Eller direkte til politisk "korrekt" totalitær ideologi og de som ser på Israel som en hindring for "fred" i Midt Østen, samt Israels aktive og krigførende fiender.

Så det er ikke likegyldig hvilke stedsnavn vi bruker på Israels kjerneområder, vi avsløres umiddelbart ved vår ordbruk.

Land of the Bible: The City of David - Ancient, Biblical Jerusalem

https://youtu.be/iVlsnA8D-GA

Biblical History of the Land of Israel.

Etter ca.48 min.: Jerusalem, Jews and Muslims.

https://youtu.be/DxIQtUqHJcQ

1800 år gamle hebraiske inskripsjoner oppdaget i landsby i Galilea.

http://www.ordetogisrael.no/index.php?id=view-news&news_id=2978

Israels landløfter en viktig nøkkel

"....En skulle trodd at når jødene ble samlet til en nasjon i sitt eget land,  så skulle dette vakt jubel i kirken og blant kristenfolket, men slik er  det ikke. Kirkens motstand mot at løftene i Det gamle testamentet kan  overføres på vår tid, er en hovedårsak til at staten Israel er blitt  møtt med en kald skulder i store deler av vårt eget kristenfolk.
Profeten  Sakarja så langt inn i fremtiden da han på Herrens vegne uttalte: "Se,  jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring...  jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som  løfter på den skal såre seg selv," Sak12.3."...

http://www.ordetogisrael.no/index.php?id=view-article&article_id=69

Luther misbrukte også kristendommen i sine angrep (mildt skrevet) mot jødene, sammen med flere av kirkefedrene.
Antisemittismen i den kristne kirke gjennom tidene.

"... Luther oppfordret øvrigheten, prester og menigmann til å gjennomføre  hans forslag. Et par flere skrifter mot jødene så dagens lys, hvor  Luther blant annet henviser til bildet av jødesoen og håner og  latterliggjør rabbinerne. Språket hans er meget vulgært. Et relieff av  jødesoen med ammende rabbinere sees den dag i dag i muren på Luthers  sognekirke i Wittenberg. Luther har daglig kunnet iaktta relieffet. Min  kone og jeg har med sorg og skam stått i Wittenberg og betraktet dette.

Luthers  holdning må sees som en frukt av hans teologi. Han avviser da også at  Gud i profetiene lover at Israels folk skal komme tilbake til Israels  land, likeså at Rom 11,26 "og slik skal hele Israel bli frelst" går på  folket Israel. (E. M. Plass s. 687)......"

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11676744-the-dawn-of-a-new-era?side=1#svar-11678730

Nytt paradigme for fred i Midtøsten
http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/i-fokus/Nytt-paradigme-for-fred-i-Midt%C3%B8sten-452404 (Anbefaler ikke avisen Dagen, selv om de innimellom bringer noe bra til torgs.)

3 liker  
Svar
Kommentar #31

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Balfour-deklarasjonen bør gi GB dårlig samvittighet.

Publisert 15 dager siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Nytt paradigme for fred i Midtøsten


Israels president, Reuven Rivlin møtte 8 . mars Storbritannias utenriksminister, Boris Johnson, i  presidentboligen i Jerusalem. Johnson var tidligere «Mayor of London» og ble hilst velkommen av president Rivlin i diplomatiske vendinger: «This is a very important year in the history of the relations between Israel and the United Kingdom. We will mark 100 years since  the Balfour Declaration, and I am greatly honored to extend an official invitation to the Royal family to visit Israel to mark this event».

Utenriksministeren takket for de varme ord og sa i følge et intervju i The Jerusalem Post: «The Balfour Declaration centennial, Mr. President, is indeed an important moment and we are looking forward to the commemorations”. Deretter la han ansiktet i de rette folder og tilføyde: «We see our historic role in Israel and in the region, and we want to bolster and build our bilateral relations.” 

Utenriksministeren må ha «glemt» hva  Storbritannia gjorde mot jødene og den jødiske stat i 1920-, 30-. og 40-årene, og ved avstemmingen  i FNs Sikkerhetsråd så sent som i desember 2016 ?  Israel ville ha gått tunge tider i møte, hvis det ikke hadde vært for den nye og "forhatte" presidenten, som har flyttet inn i Det hvite hus! Han har gitt israelerne håp om en ny tid i Midtøsten.

Bak den glattpolerte politiske fasaden i presidentboligen i Jerusalem skjulte det seg mye motsetningsfull realpolitikk. Det er tvilsomt om noen kongelige høyheter fra GB vil sette sine ben i Jerusalem i nærmeste fremtid, spesielt ikke i 2017, som markerer hundreåret som er gått siden Storbritannia ga et bindende  løfte om å opprette et  hjemland for jødene i området som i følge Nasjonenes Forbunds Palestina-mandat strakte seg fra den irakiske grensen i øst til Middelhavet i vest. Det er en trist historie for britene.  

De harde realiteter for utenriksminister Johnsen var/er følgende: I juli 2016 spurte PA-formann, Mahmoud Abbas, araberstatene om hjelp til å få reist sak mot Storbritannia  ved den internasjonale  domstolen i Haag,  for vedtaket i Parlamentet i 1917, Balfour-deklarasjonen. Dette vedtaket førte, som kjent,  til den arabiske Nakba-katastrofen, som er palestina-arabernes betegnelse på Israels gjenopprettelse som stat den 14. mai 1948. Også i dag kan det koste Storbritannia dyrt å gå mot araberstatenes - og dermed  også PLOs og PAs - politiske krav. Det vet utenriksministeren, og oppfører seg som Bøygen! 

Rivlin og Johnson tørrsnakket trolig en god stund om denne regionens historie, og også om de senere års utvikling i Midtøsten , og de ga begge  uttrykk for håp om å nå frem til en felles resolusjon mellom Israel og de 22 arabiske nabostatene. I en israelsk-palestinsk fredsavtale må «the safety and security of  Israel» ha førsteprioritet, slo Johnson riktignok fast, men så stakk «hestehoven» hans frem: «Valget dere har, er enten en to-statsløsning eller en apartheid-stat. «That is the long-standing position of the  British government», slo han fast. 

At to-statsløsningen vil gi Israel Auschwitz-grenser, og at en apartheid-stat ikke er en opsjon for Israel, hadde han ingen forståelse for. Utenriksministerens uttalelse stod i klar kontrast til president Donald Trumps kommentar i forrige uke: «For ham var det likegyldig om en avtale ble oppnådd på grunnlag av en eller to stater, bare partene ble enige. Det tror mange er mulig.

I dette politiske spillet er Israel jokeren. Når det gjelder en fredsavtale, styrer jødene/israelerne etter tesen:  Aldri mer Masada!  Det bør verdenssamfunnet snart begynne å ta inn over seg. 


















3 liker  
Svar
Kommentar #32

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Takk Mona Ekenes!

Publisert 14 dager siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Så det er ikke likegyldig hvilke stedsnavn vi bruker på Israels kjerneområder, vi avsløres umiddelbart ved vår ordbruk.

Det var  nettopp avsløringen jeg ønsket å foreta overfor dr.teol. Torleif Elgvin i mitt referat av hans undervisning/forkynnelse i Frikirken,  men som han opplevde som et ufint angrep på en troende bror i samme kirkesamfunn. 

Det er ikke likegyldig hvilke stedsnavn vi bruker på Israels kjerneområder. Heretter tror jeg Elgvin kommer til å velge sine ord med større omtanke. Da har min intervensjon likevel ikke vært forgjeves. Takk Mona Ekenes for din gode kommentar til mitt anliggende i denne saken: Kristne brødre og søstre bør vite hvilken krig de kanskje ubevisst deltar i.

2 liker  
Svar
Kommentar #33

Kjell G. Kristensen

63 innlegg  11815 kommentarer

Landområdet Kanaan er Filisternes land

Publisert 14 dager siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Det landområdet som da het Kanaan fikk navnet Israel  som Gud gav til jødene. Via dette landet og dette folket gav Gud Seg tilkjenne for resten av verden.
Stedsnavnet Palestina finnes ikke i Skriftene, men det gjør både Kanaan, Israel også nabostedet Jordansletten.
Jødenes tilhørlighet til Judea og Samaria er egentlig udiskutabel om Skriftene (hele Bibelen) skal tas på alvor.

Landområdet Palestina er dessverre for deg et landområde Bibelen kaller Filisternes land:

Navnet Palestina (arabisk: Filastin) er avledet fra tidligere egyptiske og assyriske så vel som hebraiske benevnelser. Det hebraiske Peletesh var navnet på landet til filisterne, og landet ble også kjent som Filistea. Senere greske og romerske navn er utledet fra dette. 

https://snl.no/Palestina 

Palestina i Bibelen: https://snl.no/Oldtidens_Palestina 

Sefanja 2.5: Ve dere kretere  som bor ved kysten! Dette er  Herrens ord  mot dere: «Kanaan, du filisternes land, jeg legger deg øde  så ingen kan bo der.

2 liker  
Svar
Kommentar #34

Kjell G. Kristensen

63 innlegg  11815 kommentarer

Sorry...

Publisert 14 dager siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Jødenes tilhørlighet til Judea og Samaria er egentlig udiskutabel om Skriftene (hele Bibelen) skal tas på alvor.

Joh.4.7-9: Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.

Det må være noe politisk galt ved dette?

2 liker  
Svar
Kommentar #35

Kjell G. Kristensen

63 innlegg  11815 kommentarer

Filistene

Publisert 14 dager siden

https://snl.no/filistere  

Bibeltekstene: Bibeltekstene er noe uklare når det gjelder filistrenes  bakgrunn. I Første Mosebok 10,14 omtales de som etterkommere av Noas sønner, og at de kom fra Egypt. Amos 9,7 forteller at de kom fra Kaftor, som de fleste forskere mener må være Kreta

Josef var fra Kreta og ble kalt formaningens/trøstens sønn (Apg.4.36: Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. ) På linje med Noah (1.Mos.5.29: Han kalte ham Noah og sa: «Han skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders strev på den jord som Herren har forbannet.) Det er utlagt i 1.Mos.9.24-35 (Kanaan)

1 liker  
Svar
Kommentar #36

Kjell G. Kristensen

63 innlegg  11815 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Blandet litt ufrivillig sammen Kreta og Kypros her, beklager det.

Svar
Kommentar #37

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Avsporing på tråden.

Publisert 14 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Vi undres hvorfor han konsekvent brukte de politisk betente begrepene «Vestbredden» og «Palestina» når han omtalte sine venner og kolleger som bor/bodde i de bibelske landområdene i Judea og Samaria?

Hva kan grunnen være til at en teolog konsekvent bruker de tendensiøse begrepene  " Palestina" og "Vestbredden" i sin undervisning/forkynnelse? Det var trådstarters utgangspunkt på denne tråden, og jeg spør på nytt for å komme tilbake til det som var temaet. Hva kan grunnen være? 

Begrepene fins ikke i Den hellige skrift. Hvorfor har da  ikke også Jerusalem blitt erstattet med  palestina-arabernes betegnelse på jødenes hovedstad? Kan vårt ordvalg brukes/oppleves som et virkemiddel både i en politisk og upolitisk sammenheng? Ja. i hvert fall når det brukes bevisst. Det er de fleste politikere enig om.

3 liker  
Svar
Kommentar #38

Mona Ekenes

6 innlegg  427 kommentarer

Hjertets beskaffenhet

Publisert 13 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Kristne brødre og søstre bør vite hvilken krig de kanskje ubevisst deltar i.

Nettopp, for vi står i en åndskamp også mot dette: "Det er vel ikke så farlig...." som er en frukt av "Har Gud virkelig sagt.....".

Det smerter mer å møte motstand fra ens egne søsken, enn fra fremmede; for en forventer en vennligsinnethet fra alle som hevder sin tro på Kristus Jesus. Samtidig advarer Jesus oss mot at det er ikke alle som tror, selv om de selv hevder det; så vi er også formant til å være på vakt og våkne. Derfor er det så viktig å prøve seg selv, hverandre og alt som skrives og sies fra kristenhold på Skriftene (hele Bibelen).

Gud regner likegyldighet (lunkenhet), det å være hverken varm eller kald for noe så vemmelig at Han spytter det ut. Allikevel gir Jesus en nådens mulighet til omvendelse:

TIL LAODIKEA
14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea:
 Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:
 15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. 17 "Jeg er rik," sier du, "jeg har overflod og mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.
18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

 19  Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
 21  Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
 22  Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Åp 3,14-22

Du skriver også:

"Det var  nettopp avsløringen jeg ønsket å foreta overfor dr.teol.  Torleif Elgvin i mitt referat av hans undervisning/forkynnelse i  Frikirken,  men som han opplevde som et ufint angrep på en troende bror i  samme kirkesamfunn. 

Det er ikke likegyldig hvilke stedsnavn vi bruker på Israels  kjerneområder. Heretter tror jeg Elgvin kommer til å velge sine ord med  større omtanke. Da har min intervensjon likevel ikke vært forgjeves."

Ikke så mange lærde har like lett for å forholde seg til Skriftene som selve hovedfasiten, det er lett å bli påvirket av ens omgangskrets eller det som er tids aktuelt "korrekt". Noe som også avsløres ved hvordan en formidler sin sak og engasjement. Uansett er det som preger og opptar vårt hjerte mest som avsløres ved hva vi formidler videre og i levd liv.

Historien og nåtiden vitner jo meget tydelig om at det er ikke tittelen og utdannelsen som er det avgjørende, men hjertets beskaffenhet. Gud ser til hjertet.

1 liker  
Svar
Kommentar #39

Marianne Solli

14 innlegg  830 kommentarer

Merkelig

Publisert 13 dager siden

at både Store norske leksikon og Bibelsk leksikon har side opp og side ned der opplysninger om forhold i Palestina beskrives ... fra gammel tid (paleo, av gresk palaios gammel) som omhandler urtids- og førhistoriske tider; gammel (paleo-) philistea. 

Se også kommentar 33. Omtrent slik beskrives noe av innledningen i Bibelsk leksikon ... nærmere 5 sider.

Jeg har ellers ikke noen formeninger om dette hverken i den ene eller den annen retning, men gjengir bare fra leksika.  

1 liker  
Svar
Kommentar #40

Mona Ekenes

6 innlegg  427 kommentarer

FRELSE FOR HEDNINGENE - FRELSE FOR ISRAEL

Publisert 13 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Joh.4.7-9: Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.

Et svar på kommentarene fra 33 -36.

Jesus er også broen mellom den Gamle Pakt og Den Nye Pakt. Jesus oppfylte Fullkomment Guds Lov ved sitt virke. På Golgata Kors og ved Jesu egne Ord: "Det er Fullbrakt" inntrådte Den Nye Pakt. Jesus er også Gud som også er utenfor tid og rom, der én dag for Gud er som tusen år i menneskets skikkelse og for mennesker. Derfor kan Jesus også gjenkjennes som Herren i Den gamle Pakt.

FRELSE FOR HEDNINGENE - FRELSE FOR ISRAEL
1 Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
 2  Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg. Vet  dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han står fram  for Gud og anklager Israel?
 3 Herre, dine profeter har de drept, og  dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står  de meg etter livet.
 4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Ba'al.

 5  På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud har  valgt ut av nåde. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av  gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde. 7 Hva så? Det  Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd  det. De andre er blitt forherdet,
 8 slik det står skrevet:
 Gud har gitt dem en sløvet ånd,
 øyne som ikke ser og ører som ikke hører,
 helt til denne dag.

 9 Og David sier:
 La deres bord bli en snare og felle,
 så de snubler og får sin straff.

 10  La det bli mørkt for øynene på dem,
 så de ikke kan se,
 og la deres rygg være bøyd for alltid.

 11  Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at  de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli  misunnelige på dem.
 12 Når deres fall har ført til rikdom for verden  og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer  skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? 13  Jeg sier dette  til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes  apostel, setter jeg min tjeneste høyt; 14 jeg gjør det med det håp at  jeg kan gjøre mine landsmenn misunnelige og frelse noen av dem.

 15  Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det  ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde! 16 Er det første  brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene det  også.
 17 Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill  oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra  roten.

 18 Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør  du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer  deg! 19 Du sier kanskje: "Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli  podet inn." 20 Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du  blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!

 21  Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.  22  Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem  som er falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans  godhet. Ellers skal du også bli hogd av.

 23 Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.

 24  Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn  på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet  inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? 25 Brødre,  jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker  om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil  folkeslagene er kommet inn i fullt tall.

 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
 Fra Sion skal redningsmannen komme,
 han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob,

 27  og dette er den pakt jeg vil slutte med dem
 når jeg tar bort deres synder.

 28  På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få  frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes  skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.

 30  Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi  de andre var ulydige. 31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den  miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. 32 Gud la  alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.

 33  Å, dyp av rikdom
 og visdom og innsikt hos Gud!
 Hvor uransakelige hans dommer er,
 og hvor ufattelige hans veier!

 34  Hvem kjente Herrens tanke,
 eller hvem var hans rådgiver?

 35  Hvem gav ham noe først,
 så han skulle få vederlag?

 36  Fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
 Ham være ære i evighet! Amen.
                                                                   Rom 11,1-36

Politikk er også et ord som ikke brukes i Skriftene, selv om hendelser som skjer også kan oppfattes som politiske hendelser. Hvordan landområder forvaltes og styres, samt krigshandlinger angående folkeslag og landområder.

Søker du forskjellige linker her vil du oppdage noe spesielt, nemlig tilbakevendelsen til den jødiske historien og tilhørigheten til jødene; som det ikke er mulig å radere ut:

Oldtid
·
Jødisk historie
·
Persisk styre
·
Romerriket
·
Jødeopprørene
·
Det bysantiske riket  ·
Umajjadene
·
Abbasidene
·
Fatimidene
·
Korstogene  ·
Korsfarerstater
·
Ajjubidene
·
Mongolske invasjoner
·
Mamelukkene
·
Osmanerne
·
Sionisme
·
Innvandring
·
Britisk mandat
·
Palestinamandatet
·
Balfourerklæringen i 1917
·
Opprør mot britisk styre (1945-1948)
·
FNs delingsplan for Palestina (1948)
·
Selvstendighetserklæringen
·
Selvstendighetskrig (den arabisk-israelske krig)
·
1949: Staten Israel
·
Suezkrisen
·
Seksdagerskrigen
·
Jom kippur-krigen
·
Camp David-avtalen
·
Den egyptisk-israelske fredsavtalen
·
Gulfkrigen
·
Oslo-avtalen
·
1996 – I dag

https://no.wikipedia.org/wiki/De_palestinske_territoriene 

Oldtidens Israels og Judeas historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

Utsyn utover dalen til elven Jordan.

 

Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen.

Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til oldtidens kongedømmene i Israel og Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne. Bruken av navnet Judea ebbet ut i tidlig romersk tid, og henviser nå til et landområde. Navnet Israel har derimot blitt ført videre i den moderne staten Israel. Den fremste skriftlige kilden til Israel og Judeas historie er Bibelen, og oldtidshistorien henger derfor sammen i spørsmålene rundt tekstkritisk bibelforskning og bibelkritikk, men er blitt i moderne tid utvidet og til dels korrigert med arkeologi. For en gjennomgang av etterkommerne av oldtidens Israel og Judea, se Jødisk historie. For historien til den moderne staten Israel, se Israels historie. .......

.......

....Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamente, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. ...

.....Israelittene var ifølge Bibelen etterkommerne til patriarken Jakob og hans tolv sønner. De tolv stammene i Israel stammet fra ti av hans sønner og to av hans sønnesønner. Levis stamme omfattet prester og tempeltjenere og ble ikke regnet med blant de tolv stammer. Jakobs bestefar Abraham var blitt lovet at hans etterkommere skulle få det landområdet som ble  til landet Israel. Abraham ble ifølge beretningen også stamfar til blant  annet ismaelittene, midianittene og til edomittene.

Bibelen forteller at Jakob og elleve av sønnene kom til Egypt etter at sønnen Josef hadde vært der en stund. I Egypt økte israelittene i antall. Med tiden tvang egypterne dem til å utføre slavearbeid og behandlet dem dårlig. Det var da Moses stod frem som deres profet og befrier. Det fortelles at israelittene deretter oppholdt seg i ørkenen i mange år hvor de mottok De ti bud, Moseloven og forskriftene for sin religionsutøvelse. Moses' bror Aron ble den første yppersteprest.

Moses var israelittenes leder fram til like før de gikk inn i det lovete land, det landområde som Gud (Jahve) etter sigende hadde lovet dem. Moses selv døde i området rundt Moab etter å ha sett hele landet fra toppen av et høyt fjell. Josva ble etter Moses' død den nye lederen og førte folket inn i landet Kanaan.

Bibelen er blant de få kilder som forteller om hvordan israelittene  (eller hebreerne) kom til Kanaan fra Egypt. Ettersom Bibelen er skrevet  mange århundre senere enn de faktiske hendelsene av autoriteter som  representerte makthaverne i området, har det fra et arkeologisk og  historisk ståsted vært mange unøyaktigheter og direkte feil i Bibelens fortelling. Likevel er Bibelen den viktigste kilden for den generelle utviklingen i dette området og jødenes historie.

I Josvas bok fortelles det om hebreernes erobringer som stemmer godt overens med  arkeologiske funn av kanaanittiske byer som ble ødelagt på 1200-tallet  f.Kr. Kanaanittene som levde i området hadde en kultur og en polyteistisk religion som stemmer med Bibelens fortelling om hebreernes kamp mot  lokale gudedyrkelser. På 1100-tallet f.Kr. var det kamper i Palestina  mellom to religiøse tradisjoner (polyteisme og Jahve-kulten). Egypt, som  tidligere hadde hatt overherredømmet over området, hadde nå mistet sitt  fotfeste, og uten et sterkt Egypt lå veien åpen for de mindre semittiske folkeslagene til å overta området.

Hebreerne fikk støtte fra nomadiske stammer og semittiske folkeslag som var beslektet med Abraham.  Alliansen var mulig fordi de alle i mer eller mindre grad dyrket Jahve.  Denne kulten var lenge det viktigste som knyttet disse folkene sammen,  men var ikke en hindring til at det oppsto konflikter.

Hebreerne erobret og ødela de mer siviliserte kanaanittene og overtok  deres skriftsystem. Byggepraksisen ble også overtatt, men uten at  hebreerne oppnådde samme kvalitet som sine forgjengere. Jerusalem var på  dette tidspunktet et lite sted uten noen stor betydning og kunne ikke  måle seg med andre byer som allerede hadde blomstret og forfalt i  oldtidens verden.

Etter Josvas tid fulgte den såkalte Dommertiden hvor landet ble styrt av de såkalte dommere, karismatiske ledere. De  sto fram som befriere hver gang israelittene var blitt undertrykt av  andre herskere. .....

 

Kong Salomo er beskrevet som den store kongen; rik, mektig og vis.

Ifølge beretningen var landets første konge Saul. Han dateres til omkring 1100-1000 f.Kr. Landet var forent under han og hans to etterfølgere, David og Salomo i Det forente kongedømme Israel. Sistnevnte Salomo er kjent for byggingen av Det første tempelet i Jerusalem. ......

https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidens_Israels_og_Judeas_historie

Etterhvert framstår jo wikipedia mer politisk "korrekt", derfor preges informasjonen betydelig mer av dette. Uansett kan ikke jødenes tilhørighet til Kanaan som ble landet Israel fjernes. Skriftene (hele Bibelen) står egentlig ubestridelig over enhver historiebok og leksika. 

14  Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med  ham: "Løft dine øyne og se deg omkring fra det sted hvor du nå står, mot  nord og sør, mot øst og vest! 15 For hele det landet du ser, vil jeg gi  deg og din ætt for alltid.
 16 Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles.

 17  Stå opp og dra gjennom landet, så langt og så bredt som det er! For deg  vil jeg gi det." 18 Så flyttet Abram omkring med sine telt. Han kom til  eikelunden i Mamre ved Hebron. Der slo han seg ned og bygde et alter  for Herren. 
1 Mos 13,14-18

Filisterne (araberne er av Ismaels ætt og dermed jødenes halvbrødre av Abrahams ætt), har stått i fiendskap med jødene i flere tusen år. Slik som Ismael yppet seg mot Abrahams og Sara`s sønn Isak, samt Hagars nedlatende holdning til Sara; medførte dette at trellkvinnen Hagar og sønnen Ismael måtte dra bort fra hjemmet. Allikevel hadde Gud omsorg for dem i ørkenen, da Han hørte og så at Ismael gråt i sin nød grep Han inn og hjalp dem. Gud er nøyaktig den samme fra alle evigheters Evigheter til alle evigheters Evigheter.

Svar
Kommentar #41

Kjell G. Kristensen

63 innlegg  11815 kommentarer

Oppfyllelsen av Juda og Israels rike kommer senere

Publisert 13 dager siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.

Et svar på kommentarene fra 33 -36.

Jesus er også broen mellom den Gamle Pakt og Den Nye Pakt. Jesus oppfylte Fullkomment Guds Lov ved sitt virke. På Golgata Kors og ved Jesu egne Ord: "Det er Fullbrakt" inntrådte Den Nye Pakt. Jesus er også Gud som også er utenfor tid og rom, der én dag for Gud er som tusen år i menneskets skikkelse og for mennesker. Derfor kan Jesus også gjenkjennes som Herren i Den gamle Pakt.

Bibelen er profetisk, det er også Jesu utsagn da han selv forklarer: Joh.14.28-30: Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg. 

Den gamle pakten står fortsatt ved lag, Heb.9.1-10 og Matt.5.18, Luk.16.17: Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort. (Loven er den gamle pakt, den nye pakten, se Heb.8.10-11: Men dette er pakten  jeg vil slutte med Israels hus i dager  som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud  i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud,og de skal være mitt folk. 

(Dette sammenfaller med det nye Jerusalem i Åp.21.1-3 og ikke med år 1948) 

Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!»  For de skal alle kjenne meg, både små og store.

Neste punkt jeg vil ta opp er at Juda og Israel er ikke samme folk, Juda er nok kanskje det riket Paulus nevner i Rom.10.19-21

Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses:
Jeg vil egge dere  til misunnelse mot dem som ikke er  et folk, på et uforstandig folk  gjør jeg dere rasende. Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke  søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte  etter meg. Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg  hendene ut mot et ulydig og gjenstridig folk.

Jer.31. Jerusalem og Juda skal gjenreises v14-16:  Se, dager skal komme, sier  Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda.
I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet.
I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: « Herren, vår rettferdighet».

Slik det er i dag finnes der ingen rettferdighet og det står det mer om under "straffens tid" (Hos.9.7)

1 liker  
Svar
Kommentar #42

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Uforståelig for meg!

Publisert 13 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: « Herren, vår rettferdighet».

Slik det er i dag finnes der ingen rettferdighet og det står det mer om under "straffens tid" (Hos.9.7)

Jeg må melde pass. Hva skal  denne kommentaren din  belyse om forhold som har blitt tatt opp på denne tråden? Se min kommentar nr.37: 

"Hva kan grunnen være til at en teolog konsekvent bruker de tendensiøse begrepene  " Palestina" og "Vestbredden" i sin undervisning/forkynnelse? Det var trådstarters utgangspunkt på denne tråden, og jeg spør på nytt for å komme tilbake til det som var temaet" Hva kan grunnen være?" 

Mona Ekenes er den eneste på tråden som hittil har forsøkt seg med  en forklaring. Noen bedre?

2 liker  
Svar
Kommentar #43

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Brikkene faller på plass.

Publisert 13 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Jeg skal være deres Gud,og de skal være mitt folk. 

(Dette sammenfaller med det nye Jerusalem i Åp.21.1-3 og ikke med år 1948) 

 Du skriver i #41, Kjell G. Kristensen,  at " Oppfyllelsen av Juda og Israels rike kommer senere", og etter å ha lest din kommentar med et åpent sinn flere ganger, forstår jeg hvorfor vi politisk og teologisk står langt fra hverandre i synet på Israel og jødene.

Du er sikkert en sannhetssøkende person, som nøye har studert hva Skriften sier om de siste tider, og ditt ståsted, i likhet med Torleif Elgvins teologiske ståsted,  illustrerer hvor vanskelig det er for oss bekjennende kristne å komme frem til et felles syn på dagens Israel. Syns du Elgvins  ordvalg i hans foredrag: "Palestina" "Vestbredden" og "okkupasjon av palestinsk land", er problemfritt med hensyn til ditt helhetssyn?  

Hvis den skjellsettende historiske hendelsen i mai 1948 for deg  bare blir en liten fotnote i jødenes historie, faller brikkene på plass for meg når det gjelder vår uenighet. Det skal bli pennende å se hvordan vår felles Far i Himmelen lar historien utspille seg i Midtøsten. Noen må jo ha tolket "Skriftens klare ord" bedre enn andre. Time will show!

1 liker  
Svar
Kommentar #44

Kjell G. Kristensen

63 innlegg  11815 kommentarer

Okkupasjon er alltid et farlig problem

Publisert 13 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Du er sikkert en sannhetssøkende person, som nøye har studert hva Skriften sier om de siste tider, og ditt ståsted, i likhet med Torleif Elgvins teologiske ståsted,  illustrerer hvor vanskelig det er for oss bekjennende kristne å komme frem til et felles syn på dagens Israel. Syns du Elgvins  ordvalg i hans foredrag: "Palestina" "Vestbredden" og "okkupasjon av palestinsk land", er problemfritt med hensyn til ditt helhetssyn?

Jeg kan bekrefte at jeg alltid søker etter den ultimate sannheten. Okkupasjonen av palestinsk land ser jeg ikke på som mitt problem, det er vel og vil være Israels problem? Det er palestinere som blir jaget fra hus og hjem, ikke israelerne denne gangen. Men slik det holdes på vil det nok med tiden bli deres tur en gang til, det er det skriften sier; 

Verop over de mektige

Ve dem som legger hus  til hus  og føyer åker  til åker helt til det ikke  er plass igjen
og dere er de eneste som er bosatt  i landet! (Jes.5.8)

Hva vil Israel gjøre når denne dagen opprinner? Bibelen sier jo at de skal sammen bo der i fred? Hva når de har okkupert alt palestinsk land? Hva vil Gud foreta seg da?

Jo, i Jes.5 står det mer om hva han vil gjøre med Israel

v7: For vingården til  Herren  over hærskarene, det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage. Han ventet rett, men se,  det kom blod, rettferd, men se,  det kom skrik! 

Og nå skal jeg si dere hva jeg vil gjøre  med vingården min. Jeg tar bort gjerdet  så den blir til beitemark, jeg river ned muren  så den kan tråkkes ned.

Jeg skal gjøre den  til ødemark! Den skal ikke beskjæres  og lukes mer, men torn og tistel  skal gro. Og jeg skal nekte  skyene å la regnet falle  på den.

Har du aldri lest om stigen som ble reist mot himmelen i 1.Mos.28.12-15?

Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. Da sto  Herren foran ham. Han sa: «Jeg er  Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.»

Men før dette skjer må altså Israel måtte lide for sin egenrådighet, for det heter videre i fra Jes.5.13:

Derfor skal folket mitt  dra i eksil før de vet av det, de fremste skal sulte i hjel og folkemassen forgå  av tørst. Derfor åpner dødsriket  svelget og sperrer opp munnen  på vidt gap, og ned farer både de fornemme  og massen, med sin larm  og sin jubel.
          
Og mennesket  er bøyd, hver mann  er fornedret, de stolte må slå øynene  ned.
Men  Herren over hærskarene er opphøyd  i dommen, den hellige Gud  helliges ved rettferd.

Og dommen er selvfølgelig det som kommer i Åp.21. hvor alle stridigheter er lagt vekk og glemt.

Men det var fint at brikkene falt på plass, det hadde jeg nesten ikke trodd.

Svar
Kommentar #45

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Om forherdelsen

Publisert 13 dager siden


Hvem som er forherdet i forbindelse med løfteslandet Israel, har jeg funnet et mulig svar på  i noen ord som Jesus henviser til i Bibelen: For å forklare hvorfor de religiøse lederne og flertallet av folket forkastet ham som Messias og til slutt fikk han naglet til et kors, henviser Jesus til Jes 6:10: «Gjør hjertet sløvt i dette folket, gjør ørene tunghørte og klin øynene til, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene, og slik at hjertet ikke skal forstå og omvende seg, så det kan bli leget».

Men en dag skal dette sløret bli tatt bort. Da skal ”hele Israel bli frelst”, gir Guds ord løfte om i dette spørsmålet, Rom 11:26. 

Jeg har stilt meg spørsmålet om den samme forherdelsen har rammet dagens religiøse ledere i kristenhetens øverste organer, nasjonalt og globalt, og en stor del av kristenfolket i verden. Utrolig mange støtter som kjent to-statsløsning og vil dele Hans land, som det advares mot i Skriften. Mange støtter også den internasjonale BDS-kampanjen mot Israel. Er det grunn til å tro at sløret en dag vil bli tatt bort også i dette trosspørsmålet? 


1 liker  
Svar
Kommentar #46

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Hvem kan bli forherdet?

Publisert 10 dager siden

Denne tråden må komme til en ende, og for meg står et spørsmål tilbake: Går det an for en Jesus-troende person å bli forherdet? Er det ens egen skyld, eller har Gud utløst sinnelaget fordi angjeldende person har vist  vedvarende ulydighet  mot Guds gjentatte påminninger?  Hellig uro fyller meg. 

1 liker  
Svar
Kommentar #47

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Et spørsmål til Torleif Elgvin.

Publisert 6 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Om dere ikke er for forherdet foreslår jeg dere ser denne videoen fra Haaretz (og jeg ville ha unnet dere å kunne følge med på hans hebraisk):
http://www.haaretz.com/israel-news/1.774663

Et spørsmål stiller jeg til teologen Torleif Elgvin, siden det var han som brakte en dårlig skjult anklage mot meg og mine likesinnede på denne tråden, om at han ville anbefale oss å lese en lenke -  om vi  ikke var  for forherdet! Jeg har fulgt oppfordringen.

Hva ville du ha unnet oss å oppleve, Torleif Elgvin, ved å lese den anbefalte lenken? Jeg har sett videoen og fått oversatt den hebraiske teksten. Det var heller med forferdelse jeg opplevde det du anbefalte i kommentaren din. Hva var det du unte oss å erkjenne, hvis vi ikke var for forherdet? Jeg har etterlyst et svar om jeg er forherdet hos en felles kjent av TE og meg , en kvinnelig lærer ved Bibelskolen i Grimstad. Foreløpig intet svar.

1 liker  
Svar
Kommentar #48

Torleif Elgvin

3 innlegg  12 kommentarer

Publisert 5 dager siden

Kjære Roald. Da jeg brukte ordet “forherdet” tenkte jeg ikke primært på forherdet i forhold til Guds frelsesbudskap, men om en er hardhjertet (det er jo dét ordet betyr) og ufølsom for lidelser påført palestinske sivile av IDF og bosettere, slik at en ikke ser palestineren som en neste vi er kalt til å elske. Og heller ikke ser at enhver langvarig okkupasjon nødvendigvis vil etisk forderve den okkuperende makt, dens soldater og bosettere (noe denne israelske stand-up-artisten tok opp på sin røffe, humørfylte måte) – og så vet jeg jo at dere vil avvise at disse områdene er okkupert. Er en så hardhjertet (alternativt, er skylappene så tette) at en ikke vil spørre om de som har bodd der i århundrer opplever det som en okkupasjon? – Går det an å påpeke at det var tyskere under krigen som ville avvise at Norge var okkupert område, området var jo bare innlemmet i det stor-germanske rike det ideelt sett alltid hadde hørt til. Og så vil jeg legge til at jeg, i Israel og i Norge, har møtt kristne sionister som er så opptatt av landløfter at jeg ikke senser noen nød for at ens neste i disse to folkene skal komme i berøring med Kristus og hans ånd - og er det slik, kan kristensionisme fungere som noe som forherder hjertet. (og for ordens skyld, jeg trodde linken jeg oppga, var den versjonen som var dubbet med engelsk tekst, sorry om den ikke var det)

2 liker  
Svar
Kommentar #49

Mona Ekenes

6 innlegg  427 kommentarer

Hvem er da de hardhjertete.......?

Publisert 5 dager siden
Torleif Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Og så vil jeg legge til at jeg, i Israel og i Norge, har møtt kristne sionister som er så opptatt av landløfter at jeg ikke senser noen nød for at ens neste i disse to folkene skal komme i berøring med Kristus og hans ånd - og er det slik, kan kristensionisme fungere som noe som forherder hjertet.

Hvis alle kristne, Israels naboer, politikere og mainstream medier respekterte nettopp at Israel med dets grenser er gitt av Allhærs Gud, ville svært mange menneskeliv blitt spart.

Slik sett har kristensionister og alle som respekterer de grenser Gud har satt for Israel,  god samvittighet. For troende kristne forholder seg til Skriftene, også når det gjelder landegrensene Gud har satt for Israel. Om Gud har tatt landet fra jødene i perioder som straff for avgudsdyrkelse (noe de som folkeslag langt i fra er alene om) m.m., så kommer det tydelig fram i Skriftene at jødene skulle få landet sitt tilbake, som skjedde, og ut fra profetiene skal de ikke miste landet igjen. Selv om det en dag vil se slik ut, men da kommer Kristus Jesus Selv for å berge resten av Sitt folk.

Du hevder faktisk at de landegrenser Gud har fastsatt for Israel og jødene ikke er gyldige, og at jødene okkuperer landområder gitt dem av Den Allmektige Allhærs Gud.

Hvem er da de hardhjertete som ikke tåler at jødene har sitt eget lille land? For du skal ikke begjære din nestes eiendom. Det er et av Guds Bud som Han har skrevet i menneskers hjerter, som virker ved menneskers samvittighet. Derfor vet de forskjellige folkeslagene hva som er rett eller galt, når samvittigheten ikke forherdes.

1 liker  
Svar
Kommentar #50

Roald Øye

149 innlegg  750 kommentarer

Er Bibelens budskap irrelevant?

Publisert 4 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.

15. februar kan komme til å bli sett på som en begynnelse på noe stort av mange troende, både jøder og “gentiles”, en gjenopprettlse av hele Eretz Israel!

En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett, «heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tilllegg til Jordan & Gaza».

Verden er nok ikke enig med ham, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.

Jeg har på en annen tråd innrømmet at jeg har vært for optimistisk når det gjelder president Trumps løfte om å overlate den politiske løsning til partene. Sporskiftet som han annonserte er utsatt inntil videre. Nå signaliserer han at han  vil gå i sine forgjengeres fotspor og presse Israel til å gi etter for noen av  president Mahmoud Abbas' krav, endog før forhandlinger har startet. 

Verden roser ham  for en gangs skyld, for sporskiftet er en gavepakke til alle som ønsker å dele løfteslandet og anbefaler tostatsløsningen. Den løsningen  er nettopp hva Frikirkens "prinsipperklæring" anbefaler, og som Torleif Elgvin har vært med å utforme. Bibelen advarer mot å dele Hans land. Er det ikke på tide å bøye seg for Skriftens klare ord og gå mot verden? Eller er likevel ikke Skriftens ord så klare?  Er det fordi jeg er forherdet at jeg tror på Skriftens klar ord?

Svar

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 491 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 262 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 484 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 611 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2540 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 491 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 262 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 484 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 611 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2540 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Øyvind Schønning kommenterte på
Allah Hater Polyteisme
rundt 5 timer siden / 251 visninger
Robin Tande kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 6 timer siden / 484 visninger
Jon Prøis Rustand kommenterte på
Verden er urettferdig
rundt 7 timer siden / 491 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forandrings skygge
rundt 7 timer siden / 2196 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 7 timer siden / 484 visninger
Trond Oscar Losvik kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 630 visninger
Roald Øye kommenterte på
«The dawn of a new era»?
rundt 7 timer siden / 1441 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi har en elefant i kirken!
rundt 8 timer siden / 190 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Tore Olsen kommenterte på
London og NRK Debatten
rundt 8 timer siden / 711 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Parkert ideal?
rundt 8 timer siden / 262 visninger
Les flere