Verdidebatt

«The dawn of a new era»?

Dette referatet fra et møte i Kristiansands Frikirke den 15. februar har blitt sendt til Budbærerens redaktør med ønske om svar i samme organ på et spørsmål, som verken ble stilt til eller besvart av foredragsholderen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fordi spørsmålet har almen interesse legger jeg ut referatet mitt her på verdidebatt.

«The dawn of a new era»?

Dr. teol. Torleif Elgvin besøkte Kristiansand Frikirke den 15. februar og holdt et tankevekkende foredrag om temaet «Spor etter Jesus i Midtøsten i dag». Han trakk fullt hus i menighetens Frikafe, for temaet hadde interesse for flere enn menighetens medlemmer.

Vi fikk høre hvordan det er å følge i Jesu spor i Det hellige land i dag, for jøder så vel som for arabere. Det medfører problemer som vi vanskelig kan sette oss inn i.  Å være Hans etterfølgere er for muslimske arabere ofte forbundet med livet som innsats, for messiastroende jøder forbundet med både utestengelse og isolasjon. Det var en skremmende virkelighet som kanskje var ukjent for mange. Elgvin kjenner usedvanlig godt landet og folket, eller rettere sagt de to folkene i Det hellige land, ja, sikkert de arabiske folk i hele Midtøsten, etter å ha studert og bodd sammen med familien sin i Israel. Han har i flere år arbeidet med Dødehavsrullene i de bibelske landområdene, som noen omtaler som «den okkuperte Vestbredden» eller «Palestina», men som vi i Frikirken er bedre kjent med som Judea og Samaria.

Det leder meg til et forhold som jeg har vært opptatt av siden jeg underviste i historie i gymnas og videregåene skole for noen år siden. På seniorforums møter i Frikirken der talerne ofte kommer «utenfra» og holder foredrag om temaer som de er spesialister i, pleier det i etterkant av foredragene å bli gitt adgang til å stille spørsmål. Det ble det ikke gitt anledning til denne gangen. Jeg har fått høre etter møtet at det var flere enn meg, som hadde hatt lyst til å stillle fagmannen Torleif Elgvin et spørsmål, som for oss er mer enn et interessant politisk spørsmål: Vi undres hvorfor han konsekvent brukte de politisk betente begrepene «Vestbredden» og «Palestina» når han omtalte sine venner og kolleger som bor/bodde i de bibelske landområdene i Judea og Samaria? Pastor Samuel Aweida i Haifa nevnte han som et lysende eksempel på en araber som har våget å stå frem som en etterfølger av Jesus. Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i «Palestina». Det er ingen som nøyaktig vet hvor «Palestina» ligger! Spørsmålet får vi kanskje aldri svar på.

Det som hendte i Det hvite hus på denne møtedagen i Frikirken den 15. februar, var et underlig sammentreff fordi begrepene «Vestbredden» og «Palestina» trolig ble kastet “i glemselens hav” eller på “historiens skraphaug” av president Trump nettopp på denne dagen. Noen kommentatorer har allerede sammenliknet dagen med Israels godkjennelse som stat den 15. mai 1948 av FNs Hovedforsamling.

15. februar kan komme til å bli sett på som en begynnelse på noe stort av mange troende, både jøder og “gentiles”, en gjenopprettlse av hele Eretz Israel!

En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett, «heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tilllegg til Jordan & Gaza».

Verden er nok ikke enig med ham, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.

--------------------------------------------------------------------------------

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt