Roald Øye

Pensjonist
165    923

«The dawn of a new era»?

Dette referatet fra et møte i Kristiansands Frikirke den 15. februar har blitt sendt til Budbærerens redaktør med ønske om svar i samme organ på et spørsmål, som verken ble stilt til eller besvart av foredragsholderen.

Publisert: 17. feb 2017 / 1496 visninger.

 

Fordi spørsmålet har almen interesse legger jeg ut referatet mitt her på verdidebatt.

«The dawn of a new era»?

Dr. teol. Torleif Elgvin besøkte Kristiansand Frikirke den 15. februar og holdt et tankevekkende foredrag om temaet «Spor etter Jesus i Midtøsten i dag». Han trakk fullt hus i menighetens Frikafe, for temaet hadde interesse for flere enn menighetens medlemmer.

Vi fikk høre hvordan det er å følge i Jesu spor i Det hellige land i dag, for jøder så vel som for arabere. Det medfører problemer som vi vanskelig kan sette oss inn i.  Å være Hans etterfølgere er for muslimske arabere ofte forbundet med livet som innsats, for messiastroende jøder forbundet med både utestengelse og isolasjon. Det var en skremmende virkelighet som kanskje var ukjent for mange. Elgvin kjenner usedvanlig godt landet og folket, eller rettere sagt de to folkene i Det hellige land, ja, sikkert de arabiske folk i hele Midtøsten, etter å ha studert og bodd sammen med familien sin i Israel. Han har i flere år arbeidet med Dødehavsrullene i de bibelske landområdene, som noen omtaler som «den okkuperte Vestbredden» eller «Palestina», men som vi i Frikirken er bedre kjent med som Judea og Samaria.

Det leder meg til et forhold som jeg har vært opptatt av siden jeg underviste i historie i gymnas og videregåene skole for noen år siden. På seniorforums møter i Frikirken der talerne ofte kommer «utenfra» og holder foredrag om temaer som de er spesialister i, pleier det i etterkant av foredragene å bli gitt adgang til å stille spørsmål. Det ble det ikke gitt anledning til denne gangen. Jeg har fått høre etter møtet at det var flere enn meg, som hadde hatt lyst til å stillle fagmannen Torleif Elgvin et spørsmål, som for oss er mer enn et interessant politisk spørsmål: Vi undres hvorfor han konsekvent brukte de politisk betente begrepene «Vestbredden» og «Palestina» når han omtalte sine venner og kolleger som bor/bodde i de bibelske landområdene i Judea og Samaria? Pastor Samuel Aweida i Haifa nevnte han som et lysende eksempel på en araber som har våget å stå frem som en etterfølger av Jesus. Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i «Palestina». Det er ingen som nøyaktig vet hvor «Palestina» ligger! Spørsmålet får vi kanskje aldri svar på.

Det som hendte i Det hvite hus på denne møtedagen i Frikirken den 15. februar, var et underlig sammentreff fordi begrepene «Vestbredden» og «Palestina» trolig ble kastet “i glemselens hav” eller på “historiens skraphaug” av president Trump nettopp på denne dagen. Noen kommentatorer har allerede sammenliknet dagen med Israels godkjennelse som stat den 15. mai 1948 av FNs Hovedforsamling.

15. februar kan komme til å bli sett på som en begynnelse på noe stort av mange troende, både jøder og “gentiles”, en gjenopprettlse av hele Eretz Israel!

En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett, «heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tilllegg til Jordan & Gaza».

Verden er nok ikke enig med ham, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.

 

 


--------------------------------------------------------------------------------

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Roald Øye

165 innlegg  923 kommentarer

Beklager feilpostering.

Publisert 3 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Balfour-deklarasjonen bør gi GB dårlig samvittighet.

Min kommentar  #31 var en avsporing på denne tråden. Kommentaren hørte hjemme på en annen  tråd. Breklarer feilposteringen. Avsporinger bør også jeg unngå. 

Svar
Kommentar #52

Roald Øye

165 innlegg  923 kommentarer

Empatiens betydning.

Publisert 3 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
 Er det fordi jeg er forherdet at jeg tror på Skriftens klar ord?

 Empatien kan ha betydning både for meg  og mine meningsmotstandere når det gjelder hva vi mener i etiske og politiske spørsmål. Det viser noen av kommentarene på denne tråden.  Også denne:

Et tema som har opptatt meg faglig og religiøst siden jeg ble venn med jødegutten Roger i første klasse på Uranienborg skole (Urra) i Oslo i 1940, er israelittenes, jødenes og Israels historie. I nesten 50 år  inntil en reunion med folkeskoleklassen min i 1997, trodde jeg Roger hadde omkommet under Holocaust i 1942. Men nei, han og familien hans hadde kommet seg over til Sverige i tide.  Gjensynsgleden vår på «Urra» i 1997 var stor. 

Da jeg som 20-år gammel vernepliktig soldat helt uventet ble brakt inn i på slagmarken i Sinai i forbindelse med Suez-krisen i 1956/57, var mange av mine valg i livet bestemt. Jeg ville studere historie for å forstå Palestina-konflikten bedre. Min interessante opplevelse i Egypt har i ettertid vært bestemmende for et livslangt engasjement, som er å støtte jødene og Israel, som jeg syns medier, politikere, og kristne i særdeleshet, har behandlet grovt urettferdig. Derfor skriver jeg dette. 

Nå er jeg blitt en gammel mann som ofte mimrer om opplevelsene jeg hadde i Egypt for 60 år siden. Det må jeg gjøre helt alene, for nesten alle mine nærmeste kompiser er borte. Jeg har gjort en interessant oppdagelse: Det gjelder norske soldaters tjeneste i FN-oppdragene i Gaza i 1950- og 60-årene og i Libanon i 1980-årene. 

Veteranene i Gaza hadde i 2016 en 60-års reunion/feiring på Gimlemoen i Kristiansand for de som bor på Sørlandet. Det kom ikke mange veteraner fra mitt kompani i 1956/57, men de få jeg fikk pratet med under og etter festmiddagen bekreftet noe jeg har hatt inntrykk av lenge. 

Jeg spurte: Ble du etter tjenesten i Gaza en Palestina- eller Israelsvenn? Utvalget jeg pratet med var uhyre få, og quizen min er derfor ikke statistisk signifikant, men svarene jeg fikk sammenfaller med det jeg har hørt gjennom årene. Kjell Furnes ble for eksempel  stortingsmann og medlem av «Israels venner» på Stortinget. Andre jeg har hatt litt kontakt med har også blitt venner med Israel. Jeg har ikke truffet noen Libanon-veteraner som er spesielt gode venner med Israel! 

En av mine nære venner tjenestegjorde som offiser i den første Libanon-krigen i 1982, og hans sterke Palestina-sympati ødela nesten vårt vennskap. Han og de fleste andre kollegaene hans opplevde FN-tjenesten i Libanon svært forskjellig fra min og mine kameraters opplevelser i Gaza og i Sinai noen ti-år tidligere. De førstnevnte kom i nær kontakt med lokalbefolkningen i Libanon og folk i de palestinske flyktningleirene og fikk sterk empati med dem på grunn av Israels hensynsløse (?) krigføring. Informasjon om det som hendte på bakken fikk de hovedsaklig fra engelskspråklige, arabiske kilder. Det ble rapportert om hvor hensynsløst israelske soldater gikk frem, og de grusomme reportasjene var kanskje noen ganger sanne?  Befolkningens lidelser var store.

Den norske bataljonen, bortsett fra 1. kontingent, som deltok i UN's  Emergency Forces i Gaza i perioden 1956 - 1967, og som var stasjonert i forlegninger langs grensen til Israel sammen med 7 andre nasjonaliteter, opplevde ikke krigshandlinger. De ble avsluttet ganske raskt etter Sovjets og USAs intervensjon. Den norske bataljonen i Gaza blandet seg lite med lokalbefolkningen, bare når vi ønsket hårklipp eller handlet sigaretter med dem! Det var intet hjertelig forhold mellom dem og oss, og den store flyktningleiren på grensen mot Egypt i syd måtte vi holde oss langt unna - og aldri gå inn i. 

Som motorsykkelordonans på et oppdrag for kompanisjefen i nærheten av denne leiren var jeg ved en anledning uheldig  og var nær ved å bli lynsjet. Jeg kjørte over ei høne som plutselig sprang over veien. Jeg stoppet, men det skulle jeg ikke ha gjort, for plutselig var jeg omringet av en flokk rasende palestinere. De pekte på den døde høna. Jeg måtte ta en rask avgjørelse og ga full gass for å komme meg unna. Jeg tror de ville ha likvidert meg og beslaglagt motorsykkelen hvis jeg hadde begynt å forhandle. Slik opplevde jeg befolkningen i Gaza. De likte ikke vår tilstedeværelse.

Jeg var forlagt til bataljonens hovedkvarter på en nedlagt FN-opprettet landbruksskole i en landsby nord i Gaza, i Beit Hanoun. Landbruksskolen har i de senere år vært i mediebildet når Israel har retaliert med angrep mot skolen som palestinerne brukte og bruker som utskytingsrampe for raketter mot Sderot på den andre siden avgrensen. I dag ligger den flotte skolen visstnok i grus på grunn av israelske motangrep. 

Jeg tenker ofte på den fredelige tilværelsen vi hadde i Beit Hanoun, med svømmebasseng i skolens bakgård,  og hver dag frakting med truck ned til Gaza by, og 3 timers siesta på stranda, der det var et yrende badeliv i Middelhavets blå bølger. Deretter hadde vi døgnkontinuerlig vakttjeneste langs grensen mot Israel, som vi ikke fikk lov til å komme inn i. Vi fikk bare skue inn i det forgjettede land, akkurat som Moses noen tusen år tidligere. 

I 2008, kom jeg som turist tilbake til  landet, og på en tur til gamle trakter kunne jeg fra Sderot se over grensen og skimte Beit Hanoun i det fjerne. Det har rent mye vann i havet siden 1957, og med det som er skrevet her som bakteppe, er jeg klar til å konkludere: 

“Empati har betydning for hva folk mener i etiske og politiske spørsmål”. Som i andre ideologiske spørsmål, der kristne kommer til forskjellige oppfatninger om hva som er Guds vilje, f.eks. om homofilt ekteskap, samboerskap etc. vil ofte våre meninger være avhengig av hvor nær vi har stått de involverte mennesker, som vi av ulike grunner har fått sterk empati for. Det er naturlig uansett  å forsvare deres ideologiske ståsted, især hvis det gjelder ens egne, kjødelige barn eller ens politiske trossøsken.

Slik tror jeg det også er når det gjelder våre holdninger til palestinere og jøder. Hvilken folkegruppe har vi stått nær i livet og fått empati for? Jødene eller palestinerne? Det bestemmes av  hva vi har i «bagasjen» vår.  Det politisk korrekte syn i dag, blant troende så vel som blant sekulære mennesker, er at palestinsk land er okkupert av Israel. Det mener også kristne palestinere.  

Sympatisørene med kristne palestinere har ikke like mange gode venner i Israel som i «Palestina», og omvendt. Teologien kan komme til å bety lite i en slik kontekst. De som forsvarer Israel for sterkt, kan endog risikere av teologiske fagfolk å bli anklaget for å være forherdet.


1 liker  
Svar
Kommentar #53

Roald Øye

165 innlegg  923 kommentarer

«The dawn of a new era»?

Publisert 3 måneder siden

Caroline Glicks kommentar i Jerusalem Post for noen dager siden heller kaldt vann i blodet på dem som trodde på Naftali Bennetts optimisme etter president Donald Trumps uttalelse den 15. februar i år. Les "Trump embraces the  PLO- fantasy" på Google!


US President Donald Trump is losing his focus. If he doesn’t get it back soon, he will fail to make America great again or safe again in the Middle East.

Read more at https://www.jpost.com/Opinion/Our-World-Trump-embraces-the-PLO-fantasy-484099#Tdxt12XG3RhJiq9T.99

Svar
Kommentar #54

Roald Øye

165 innlegg  923 kommentarer

Budbærerens redaktør svarer ikke.

Publisert 3 måneder siden

"Dette referatet fra et møte i Kristiansands Frikirke den 15. februar har blitt sendt til Budbærerens redaktør med ønske om svar i samme organ på et spørsmål, som verken ble stilt til eller besvart av foredragsholderen."

Intet svar fra redaktøren verken her eller der på mitt spørsmål i trådstarteren.

Svar
Kommentar #55

Roald Øye

165 innlegg  923 kommentarer

Den frie verden er i ferd med å våkne.

Publisert 3 måneder siden

 Les hva en israelsk kommentator skriver i lenken nedenunder! Det gryr av dag på tross av hva vestlige medier forteller:

Reprinted with author’s permission from Israel National News

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Har vi tatt feil?
rundt 2 timer siden / 795 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere