Roald Øye

Pensjonist
150    699

«The dawn of a new era»?

Dette referatet fra et møte i Kristiansands Frikirke den 15. februar har blitt sendt til Budbærerens redaktør med ønske om svar i samme organ på et spørsmål, som verken ble stilt til eller besvart av foredragsholderen.

Publisert for 6 dager siden / 315 visninger.

 

Fordi spørsmålet har almen interesse legger jeg ut referatet mitt her på verdidebatt.

«The dawn of a new era»?

Dr. teol. Torleif Elgvin besøkte Kristiansand Frikirke den 15. februar og holdt et tankevekkende foredrag om temaet «Spor etter Jesus i Midtøsten i dag». Han trakk fullt hus i menighetens Frikafe, for temaet hadde interesse for flere enn menighetens medlemmer.

Vi fikk høre hvordan det er å følge i Jesu spor i Det hellige land i dag, for jøder så vel som for arabere. Det medfører problemer som vi vanskelig kan sette oss inn i.  Å være Hans etterfølgere er for muslimske arabere ofte forbundet med livet som innsats, for messiastroende jøder forbundet med både utestengelse og isolasjon. Det var en skremmende virkelighet som kanskje var ukjent for mange. Elgvin kjenner usedvanlig godt landet og folket, eller rettere sagt de to folkene i Det hellige land, ja, sikkert de arabiske folk i hele Midtøsten, etter å ha studert og bodd sammen med familien sin i Israel. Han har i flere år arbeidet med Dødehavsrullene i de bibelske landområdene, som noen omtaler som «den okkuperte Vestbredden» eller «Palestina», men som vi i Frikirken er bedre kjent med som Judea og Samaria.

Det leder meg til et forhold som jeg har vært opptatt av siden jeg underviste i historie i gymnas og videregåene skole for noen år siden. På seniorforums møter i Frikirken der talerne ofte kommer «utenfra» og holder foredrag om temaer som de er spesialister i, pleier det i etterkant av foredragene å bli gitt adgang til å stille spørsmål. Det ble det ikke gitt anledning til denne gangen. Jeg har fått høre etter møtet at det var flere enn meg, som hadde hatt lyst til å stillle fagmannen Torleif Elgvin et spørsmål, som for oss er mer enn et interessant politisk spørsmål: Vi undres hvorfor han konsekvent brukte de politisk betente begrepene «Vestbredden» og «Palestina» når han omtalte sine venner og kolleger som bor/bodde i de bibelske landområdene i Judea og Samaria? Pastor Samuel Aweida i Haifa nevnte han som et lysende eksempel på en araber som har våget å stå frem som en etterfølger av Jesus. Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i «Palestina». Det er ingen som nøyaktig vet hvor «Palestina» ligger! Spørsmålet får vi kanskje aldri svar på.

Det som hendte i Det hvite hus på denne møtedagen i Frikirken den 15. februar, var et underlig sammentreff fordi begrepene «Vestbredden» og «Palestina» trolig ble kastet “i glemselens hav” eller på “historiens skraphaug” av president Trump nettopp på denne dagen. Noen kommentatorer har allerede sammenliknet dagen med Israels godkjennelse som stat den 15. mai 1948 av FNs Hovedforsamling.

15. februar kan komme til å bli sett på som en begynnelse på noe stort av mange troende, både jøder og “gentiles”, en gjenopprettlse av hele Eretz Israel!

En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett, «heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tilllegg til Jordan & Gaza».

Verden er nok ikke enig med ham, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.

 

 


--------------------------------------------------------------------------------

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #6

Torleif Elgvin

3 innlegg  7 kommentarer

Publisert 2 dager siden

Siste innlegg fra meg: Øye viser til vår felles venn Samuel Aweida, som ønsker å formidle evangeliet til jøder og arabere, "og styrte unna spørsmål med politiske undertoner". Men han viser ikke respekt for at jeg ville konsentrere meg om å formidle solidaritet med disipler blant jøder og arabere, og at en oppbyggelig tale ikke skal hijackes til en politisk-teologisk debatt. Og han har ikke respondert til meg om usannheter i sitt første innlegg—et innlegg han også har sendt mange på epost (med en innledning jeg ikke har sett). Jeg har for tiden ikke mulighet til å prioritere en lang teologisk-politisk debatt om prinsipperklæringen.

Svar
Kommentar #7

Roald Øye

150 innlegg  699 kommentarer

Hverken sant eller rett?

Publisert 2 dager siden

Torleif Elgvin skriver:

 Dette er ikke et referat. Det er et tendensiøst innlegg, som inneholder ting som hverken er sant eller rett.

Jeg har skrevet om det inntrykket jeg fikk ved å lytte. Du skriver  vel egentlig her at jeg er en løgner, som har vært så freidig å  skrive om inntrykket jeg fikk ved å lytte til budskapet ditt. Jeg kan ikke i ettertid benekte inntrykket. «Suaviter in modo, fortiter in re. » Den lærde apostelen, Paulus, ville sikkert  ha gjenkjent idealet, og jeg undres hva han ville ha ment om din sterke anklage. Mitt engasjement forklares av sakens alvor for mitt kirkesamfunn.

Jeg sendte  «referatet» fra Elgvins undervisning,  eller rettere sagt, forkynnelse i Kristiansand Frikirke til en målgruppe bestående av folk som står meg nær i livet -  og  til folk som  jeg så vidt kjenner, til sammen ca. 80 mottakere , derav noen som jeg måtte streve for å finne mail-adressene til.  Ca. 20 av disse var til stede og hørte Elgvins informative orientering om tilstanden for Jesu etterfølgere i Midtøsten. 

Jeg ba om tilbakemelding fra de ca. 20 som var til stede om de var like opprørte som jeg på grunn av Elgvins tendensiøse og konsekvente bruk av geografiske begreper i Det hellige land,  en gang «Palestina» og utallige ganger «Vestbredden». Jeg mente og mener at  Israels-venner og sekulære og religiøse sionister har grunn til å se på bruken av disse begreper  som uttrykk for støtte til en verbal propagandakrig mot «Israels sak.», slik professor Alan Dershowitz karakteriserer slik  støtte i den kjente boka si.    

De tilbakemeldinger som jeg hittil har fått fra de som var til stede er at alle , med unntak av to, er av samme oppfatning som meg om at Elgvins valg av geografiske begreper var påfallende og tendensiøs. Det går dessverre an å være med i en krig uten å vite det.  

Fra de andre som jeg sendte referatet til har det vært taust, med unntak av to mailer som jeg fikk som kopi, der Elgvin får uforbeholden ros og støtte for det budskap han formidler på Frikirkens vegne, eksemplifisert her med tilbakemeldingen pr. mail  fra  misjonslederen i Frikirken. Jeg kan langt på vei slutte meg til det som står med sperret trykk:   

Kjære Torleif Elgvin 

«I alle sammenhenger har jeg lært deg å kjenne som en sann venn av det jødiske folk, og samtidig med et oppriktig kall om å bringe evangeliet til alle folk i Det hellige land. Jeg har heller aldri opplevd noe fra deg som kan omtales som ”en propagandakrig mot Israel”. Med det som bakgrunn vil jeg uttrykke min fulle tillit til deg og hvordan du representerer Frikirkens misjonsarbeid, og jeg vil oppmuntre deg til fortsatt tjeneste for Misjonens Herre.  Jeg setter stor pris på å ha deg som rådgiver ogvenn.»

Som pastor Samuel  Aweida sa det i sitt foredrag i Kristiansand Frikirke for et halvt år siden (se kommentar 4): Israel  står i en åndskamp. Han ser åndskampen fra en bedre  vinkel enn vi her i Norge. Det var uheldig for saken at Aweida valgte å trekke seg ut av debatten om «Prinsipperklæringen om misjon til Israel og folkeslagene»,  som han deltok i  i  Budbærerens spalter helt i begynnelsen. Jeg har forlengst  registrert at redaktøren av bladet ikke ønsker en videre debatt om erklæringen. 

For å anskueliggjøre den åndskamp som råder globalt, og som Frikirken av og til havner i er uttalelsen i Budbæreren ved synodeformannen for noen år siden: Menigheten i Haifa der Samuel Aweida er pastor kan  av teologiske  grunner ikke ha kontakt med Det palestinske bibelselskap eller dens to ledere, som blir omtalt nedenunder. Synodeformannen skrev:

«Vi finner ingen grunn til å kritisere våre samarbeidspartnere i Det palestinske bibelselskap. En god del av oss har møtt deres ledere Labib Madanat og Nashat Filmon. Vi vet at de neppe vil synge «From the river to the sea, Palestine will be free.» De og andre har gått langt i å strekke ut hender i forsoning til israelere. Når også kristne palestinere taler tydelig om et palestinsk folk som har funnet sin identitet de siste generasjonene, ønsker vi ikke å møte dem med erklæringer om at det ikke finnes noe palestinsk folk. Vi må tale om og med trossøsken på israelsk og palestinsk side med respekt og empati – de trenger vår støtte og forbønn.»

En kristen, israelsk, arabisk pastor i Israel, som opplever  situasjonen i Det hellige land på kroppen og i mediene hver dag vil jeg heller lytte til en til min egen synodeformann når han uttaler seg om det palestinske folk. 

Jeg har gjort meg noen tanker etter min lille enquete. Det er med sorg jeg registrerer at i Den norske kirkes ledelse og på dens  grasrotnivå er "Israels sak" ofte en tapt sak. Det er den også i de fleste andre store frikirkesamfunns ledelser, inkludert Frikirken.  Unntakene er pinsemenighetene og mange av Misjonskirkens menigheter. Det forholdet blir synliggjort av hvilke kirkesamfunn som er medlemmer av de internasjonale kirkelige organisasjonene, Lutherske Verdenssamfunn og Kirkenes Verdensråd, eller våre hjemlige råd, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig Råd.

Jeg syns det er greit at vi avslutter debatten her, Torleif Elgvin. Vi har begge fått sagt klart fra om hva vi mener. Andre må gjerne fortsette. 



   





Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Den nye sionismen
5 minutter siden / 42 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6373 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
12 minutter siden / 6373 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
15 minutter siden / 6373 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva med hjertelaget?
25 minutter siden / 592 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Etter 40 år med Oase
rundt 1 time siden / 1299 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 1 time siden / 6373 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Er kirkelig likekjønnet vigsel et frelsesspørsmål?
rundt 1 time siden / 1160 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Les flere