Verdidebatt

- Det er uhyrlig å drepe mennesker og forfølge deres levninger i graven for å brenne dem

Rwandas ambassadør til Norge, Christine Nkulikiyinka, besøkte Oslo i forrige måned. Hun leverte sine akkreditiver til Kong Harald. I møte med rwandere manet hun til kamp mot personer som hun mener «forstyrrer Rwandas utvikling».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Christine Nkulikiyinka har siden 2015 vært Rwandas ambassadør til de nordiske land. Hun har bosted i Stockholm. Den 17. januar 2017 ble hun tatt imot av Kong Harald. Det varmet trolig hennes hjerte å høre vår kjære konge hylle Rwanda for landets gjenreisning etter folkemordet i 1994.

Det spørs om kongen på sin side var oppmerksom på at Rwandas president og diktator, general Paul Kagame, høyst sannsynlig er en storforbryter som ved bruk av terror utløste folkemordet. I BBCs dokumentar Rwanda: The Untold Story omtaler den belgiske professor Filip Reyntjens Kagame som «the worst criminal in office today». Imidlertid, regjeringen Erna Solberg må vite hvilke verdier Kagame står for.

En gruppe rwandere som også møtte ambassadøren, fikk høre at det er noen som ut fra egne interesser forsøker å ødelegge det som den rwandiske regjering har fått til.
̶  Hjelp oss å bekjempe dem hvor enn de befinner seg. De må slutte med å forstyrre vår nåværende utvikling, sa ambassadør Nkulikiyinka.

Hva slags forstyrrelser er det ambassadøren sikter til? Det kan være så mangt, for Kagame tolererer ikke at noen vil fortelle sannheten om folkemordet og spesielt de forbrytelser som er blitt begått av Rwandisk Patriotisk Front (RPF), både i Rwanda og DR Kongo.
̶  Hvordan føles det å bo et sted hvor du blir straffet for å fortelle sannheten, spurte journalist og forfatter Anjan Sundaram på Oslo Freedom Forum 2016.

Jeg har personlig valgt å stille meg bak kravet om at samvittighetsfangen Victoire Ingabire Umuhoza må løslates fra fengsel i Rwandas hovedstad Kigali. Facebook-siden Slipp Victoire Ingabire fri, som jeg administrerer, har etter alt å dømme virket «forstyrrende», i første omgang på ambassadøren og hennes hjelpere, og dernest på Kagame-regimet.

Beviset kom etter at jeg den 12. mars 2016 var med på en seremoni i Bryssel til hyllest av Victoire Ingabire. Jeg ble sammen med to andre tildelt prisen «Victoire Ingabire Umuhoza for Democracy and Peace». Hendelsen fikk rwandiske myndigheter til å reagere. I den regimevennlige nettavisen Rushayashya ble prisvinnerne hengt ut som fiender av den rwandiske stat. I begrunnelsen ble det for mitt vedkommende vist til Facebook-siden Slipp Victoire Ingabire fri.

Avisen omtaler meg som en sterk forsvarer av menneskerettigheter, «spesielt for de som forlot Rwanda etter å ha begått forbrytelser i 1994».  Det siste er blank løgn. Sannheten er den at noen rwandiske overføringsflyktninger som kom til Tromsø for bosetting sist på 1990-tallet, ble utsatt for falske anklager om å ha medvirket til folkemordet i Rwanda i 1994. En flyktningkonsulent i Tromsø kommune hadde ført de opp på en liste over mistenkte folkemordere. Samtlige ble renvasket gjennom Kripos etterforskning. Flyktningespionasje er et alvorlig samfunnsproblem, også i Norge.

Rwandisk Patriotisk Front og den sittende president, Paul Kagame, går grundig til verks for å slette spor etter egne forbrytelser. Jeg nevner som eksempel en massakre som ble begått mot forsvarsløse barn, kvinner og menn i leiren for internt fordrevne personer i KIBEHO i det sørlige Rwanda 22. april 1995. Dette var nærmere ett år etter at Kagames RPF stanset folkemordet og tok makten i landet. Det var RPFs soldater som sto for ugjerningen i Kibeho. De hevdet selv at det var 338 personer som var blitt drept. Dette er blank løgn. En australsk sanitetsstyrke begynte å telle antall drepte, etter oppfordring fra FN. Da de hadde kommet til 4.500, ble de nektet av RPF å fortsette opptellingen.

Mot slutten av 2013 ga president Kagame de rwandiske sikkerhetsstyrker ordre om å gå i gang med kremering (brenning) av restene etter Hutu ofre fra massakren i Kibeho i 1995. Det var i realiteten flere enn 5000 fordrevne personer som der mistet sine liv. De ble begravet med militær hjelp fra Rwandisk patriotisk Arme (RPA), den militære gren av RPF. Formålet med kremasjonen var å viske ut sporene etter disse makabre massakrene.

Dr Joseph Nkusi skriver om Kibeho-massakren i en artikkel 15. januar 2015. Etter en grundig gjennomgang av saken hevder han til slutt
̶  President Paul Kagames forbrytelser overgår forstanden. Det er uhyrlig å drepe mennesker og forfølge deres levninger i graven for å brenne dem.
Jeg deler Nkusis synspunkt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt