Terje Carlsen

42    18

Er viderutdanning bortkastet?

Er det noen sammenheng mellom antall studiepoeng og produksjonen av velferd for borgerne.

Publisert: 17. feb 2017 / 230 visninger.

Det nye 80 er 90, ja gjerne 100. Fremover øker behovet for pleie og omsorg. Samtidig øker andelen ungdom og voksne innenfor videregående opplæring og høyere utdannelse. Hvordan kan den avgrunnen som har oppstått mellom produksjon og reproduksjon fylles? Vi hører stadig at mer utdannet befolkning gir mer velferd. Men er det sant? Vil høyere utdanning av det brede lag gi høyere produktivitet? En omfattende satsing på utdanning og videreutdanning vil neppe klare å erstatte tapet i produksjon som samfunnet etterspør. Mange helsefagarbeidere og sykepleiere jobber etter endt utdannelse i lave stillingsbrøker, eller fortsetter å ta f.eks masterutdannelse, slik at de utdanner seg vekk fra pleieyrket. En fersk undersøkelse viste da også at et mindretall av sykepleiere vil arbeide på sykehjem og i omsorgsboliger, der behovene er størst. Dagbladet kunne dokumentere at 24 av 25 sykepleiere vil ikke jobbe på sykehjem. – Det svært bekymringsfullt at så få nyutdannede sykepleiere søker de karrieremulighetene som kommunen kan tilby, sier fylkesleder i Rogaland NSF, Nina Horpestad til Tidsskriftet Sykepleien. Når sykepleierstudentene skulle rangere hvilke faktorer som var viktigst når de søker jobb ble full stilling i fjor rangert som nummer fem. Det er altså god grunn til å trekke i tvil om mer utdanning gir bedre velferd. Ta et annet eksempel, skolesektoren: Det satser man stort på etterutdanning. Men å etterutdanne alle lærerne er ikke nødvendigvis kosteffektivt. For det første finnes det neppe kapasitet til det. Kursene må dernest kvalitetssikres og utprøves i liten skala til å begynne med, slik lektor Karl Eirik Kval anskueliggjorde i boken Skolesviket. Dessuten går vel mye tiden på  etterutdanningskurset på dansegolvet i restauranten på kurssenteret. Og, dersom etterutdannelsen tas massivt i bruk, vil elevene bli taperne, særlig de med lite ressurser i hjemmet; de risikerer å bli sittende igjen med ukvalifisert undervisningspersonell på skolen. Selv om Norge bruker mye penger på utdanning, mener Spetalen at vi har utdannet en masse akademikere det ikke er bruk for. Han kaller dem «dragefangere» fordi han mener de ikke gjør noe produktivt arbeid, ifølge Hegnar.no – Dette er «dragefangere», og det eneste de gjør er å utdanne enda flere «dragefangere». Det Norge trenger er flere ingeniører, leger, fagarbeidere innen industri og helse – folk som gjør noe verdiskapende, sier investoren. På basis av SSBs tall regnet jeg for noen år siden ut at det totale volum på timeverk i dag ikke er større enn på sekstitallet, til tross for at den befolkningen har økt med rundt halvannen million siden 1960, og at kanskje halvparten er i yrkesfør alder. Utdanningseksplosjonen på 1960-tallet har neppe hatt så stor betydning som en gjerne kan tro. Det er stort sett flaks som har gjort at Pensjonsfondet har vokst. Utbyttet fra rasjonaliseringen har også gått i lommene på investorene og nye leiligheter i Bjørvika. Og til tross for at Norge behøver all den arbeidskraft de kan få i velferdsbransjen  i årene som kommer, har torsdag blitt den nye fredag. I bomringene var det 14000 færre passeringer fredag morgen. På sykehusene var aktiviteten på poliklinikken ca. 25 prosent lavere enn tidligere i uka. På skolene ble det diskutert om rektor burde gi elevene fri for å reise på hytta, kunne Dagblad fortelle for noen år siden. Lurer du for eksempel på hvorfor DNB konsernsjef Rune Bjerke er like solbrun i desember som vi andre er i juli? Svaret er åpenbart. Høytutdannede Bjerke har som andre høytutdannede stor innflytelse over egen arbeidssituasjon, større enn hjelpepleier eller en jernbinder i bygg & anlegg, og er neppe på kontoret i Dronning Eufemias gate så ofte som boulevardpressen vil ha det til, i så fall ville han vært hvit som en snelltråd, slik bankfolk var i gamle dager. Utdannelse og høyere lønn gir altså ikke nødvendigvis mer velferd for felleskapet. Dernest trumfer ofte vinlotteriet på fredag det å sette seg foran PC’n på hjemmekontoret i det fleksible kontor. De som sørver meg til daglig, også på fredager da «alle» har reist på hytta, er avisselgeren, biloppretteren, kafevertinnen og Fjordlandselgeren i kassa på Kiwi. De har verken master eller videreutdannelse. Men de er viktige for min daglige velferd. Men det vises da heller ikke fra månen.

 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Villighet

Publisert 4 måneder siden

Spørsmålet er om det er villighet til å betale for denne velferden. Det tales så meget om eldrebølgen og at hver enkelt yrkesaktiv får så så mange flere å ta seg av. Men er det deres jobb, de yrkesaktive mener jeg. I dag er gullpensjonistene ute i pensjon men de kommer til å motta penger fra de yrkesaktive i en del tiår til. Når vi født i 1963 eller senere står for tur er de gode pensjontidene over og vi få klare oss så godt vi kan.

Da sier det seg selv at hver og en bør sørge for en så godt betalt jobb som mulig og ikke minst en jobb man kan stå i til man er minst åtti. Da er nok fem jobber med stillingsbrøk hver seg på 19% lite å trakte etter.  Jobb i kommune eller stat innenfor helse og uten en master bør man vokte seg for å ta. For der rår blårussen ved ansettelse og de tar stort sett bare vare på seg selv. De mener at når rumpene deres skal vaskes så skal det utøves kvalitet og med både varme hender og varmt vann med det skal være billig må vite.

Det er nesten så man får lyst til å gi dem en vaskeklut og bed dem gjøre jobben selv.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Terje Carlsen

42 innlegg  18 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Vil man jobbe fulltid da. Denne undersøkelsen tyder ikke på det https://www.nrk.no/rogaland/--vil-ikke-jobbe-fulltid-1.7571144

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Terje Carlsen. Gå til den siterte teksten.
Vil man jobbe fulltid da.

Si det, det kommer jo helt an på hvordan ens arbeidsdag ser ut og hva man er nødt til å jobbe for å få endene til å møtes. Slik jeg leser det du linket til så var det hvordan man opplevet belastningen ved en fulltidsstilling man var skeptisk til.  Da er det ikke noen konklusjon at man ikke vil jobbe fulltid men at man ikke vil jobbe fulltid under de forholdene som rår i dag.

Det er jo ikke så mange andre yrker man hører det samme at det er for belastende å jobbe fulltid. Når hørte man en næringslivstopp si det samme, en stortingspolitiker, en fylkesmann, en aksjemegler ja listen er lang. 

Kan man da muligens antyde at disse ovennevnte jobbene egentlig er for latsabber som ikke helt vet hva en skikkelig jobb er. Eller kan man antyde at dagens jobber innen en del yrker er veldig mer belastende og ikke veldig godt betalt heller og det er grunnen til at mange ikke står arbeidsløpet i disse yrkene. 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Terje Carlsen

42 innlegg  18 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg må innrømme deg et poeng her, Lars!

Svar
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1912 kommentarer

Å planlegge livet for evigheten

Publisert 4 måneder siden

Alle skal være sin egen lykke smed, uansett, dessverre. Det går utover sensitive, sårbare og svake grupper. Vi skriker om ulver på landet og overfallsvoldtekter i byen. Utdanning er mye for helsen sin skyld. For at man skal kunne skape sitt eget,gode liv.  Høy lønn, pensjon, forsikringer og velferd ser de fleste friske ikke noe til allikevel.  Ingen vet hvor haren hopper. Å planlegge livet for evigheten har et annet perspektiv.   

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Har vi tatt feil?
rundt 2 timer siden / 795 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere