Verdidebatt

Er viderutdanning bortkastet?

Er det noen sammenheng mellom antall studiepoeng og produksjonen av velferd for borgerne.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det nye 80 er 90, ja gjerne 100. Fremover øker behovet for pleie og omsorg. Samtidig øker andelen ungdom og voksne innenfor videregående opplæring og høyere utdannelse. Hvordan kan den avgrunnen som har oppstått mellom produksjon og reproduksjon fylles? Vi hører stadig at mer utdannet befolkning gir mer velferd. Men er det sant? Vil høyere utdanning av det brede lag gi høyere produktivitet? En omfattende satsing på utdanning og videreutdanning vil neppe klare å erstatte tapet i produksjon som samfunnet etterspør. Mange helsefagarbeidere og sykepleiere jobber etter endt utdannelse i lave stillingsbrøker, eller fortsetter å ta f.eks masterutdannelse, slik at de utdanner seg vekk fra pleieyrket. En fersk undersøkelse viste da også at et mindretall av sykepleiere vil arbeide på sykehjem og i omsorgsboliger, der behovene er størst. Dagbladet kunne dokumentere at 24 av 25 sykepleiere vil ikke jobbe på sykehjem. – Det svært bekymringsfullt at så få nyutdannede sykepleiere søker de karrieremulighetene som kommunen kan tilby, sier fylkesleder i Rogaland NSF, Nina Horpestad til Tidsskriftet Sykepleien. Når sykepleierstudentene skulle rangere hvilke faktorer som var viktigst når de søker jobb ble full stilling i fjor rangert som nummer fem. Det er altså god grunn til å trekke i tvil om mer utdanning gir bedre velferd. Ta et annet eksempel, skolesektoren: Det satser man stort på etterutdanning. Men å etterutdanne alle lærerne er ikke nødvendigvis kosteffektivt. For det første finnes det neppe kapasitet til det. Kursene må dernest kvalitetssikres og utprøves i liten skala til å begynne med, slik lektor Karl Eirik Kval anskueliggjorde i boken Skolesviket. Dessuten går vel mye tiden på  etterutdanningskurset på dansegolvet i restauranten på kurssenteret. Og, dersom etterutdannelsen tas massivt i bruk, vil elevene bli taperne, særlig de med lite ressurser i hjemmet; de risikerer å bli sittende igjen med ukvalifisert undervisningspersonell på skolen. Selv om Norge bruker mye penger på utdanning, mener Spetalen at vi har utdannet en masse akademikere det ikke er bruk for. Han kaller dem «dragefangere» fordi han mener de ikke gjør noe produktivt arbeid, ifølge Hegnar.no – Dette er «dragefangere», og det eneste de gjør er å utdanne enda flere «dragefangere». Det Norge trenger er flere ingeniører, leger, fagarbeidere innen industri og helse – folk som gjør noe verdiskapende, sier investoren. På basis av SSBs tall regnet jeg for noen år siden ut at det totale volum på timeverk i dag ikke er større enn på sekstitallet, til tross for at den befolkningen har økt med rundt halvannen million siden 1960, og at kanskje halvparten er i yrkesfør alder. Utdanningseksplosjonen på 1960-tallet har neppe hatt så stor betydning som en gjerne kan tro. Det er stort sett flaks som har gjort at Pensjonsfondet har vokst. Utbyttet fra rasjonaliseringen har også gått i lommene på investorene og nye leiligheter i Bjørvika. Og til tross for at Norge behøver all den arbeidskraft de kan få i velferdsbransjen  i årene som kommer, har torsdag blitt den nye fredag. I bomringene var det 14000 færre passeringer fredag morgen. På sykehusene var aktiviteten på poliklinikken ca. 25 prosent lavere enn tidligere i uka. På skolene ble det diskutert om rektor burde gi elevene fri for å reise på hytta, kunne Dagblad fortelle for noen år siden. Lurer du for eksempel på hvorfor DNB konsernsjef Rune Bjerke er like solbrun i desember som vi andre er i juli? Svaret er åpenbart. Høytutdannede Bjerke har som andre høytutdannede stor innflytelse over egen arbeidssituasjon, større enn hjelpepleier eller en jernbinder i bygg & anlegg, og er neppe på kontoret i Dronning Eufemias gate så ofte som boulevardpressen vil ha det til, i så fall ville han vært hvit som en snelltråd, slik bankfolk var i gamle dager. Utdannelse og høyere lønn gir altså ikke nødvendigvis mer velferd for felleskapet. Dernest trumfer ofte vinlotteriet på fredag det å sette seg foran PC’n på hjemmekontoret i det fleksible kontor. De som sørver meg til daglig, også på fredager da «alle» har reist på hytta, er avisselgeren, biloppretteren, kafevertinnen og Fjordlandselgeren i kassa på Kiwi. De har verken master eller videreutdannelse. Men de er viktige for min daglige velferd. Men det vises da heller ikke fra månen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt