Verdidebatt

Maler verden i sitt bilde

Jeg blir alltid skeptisk når alle går i takt og mener nøyaktig det samme. Nå er det Trump det gjelder. Et enkeltmenneske som har familie som er glad i ham. Ikke et hvilket som helst menneske, men dog et menneske. Da spør jeg meg selv, om det kan det være noe som helst som kan sies til hans forsvar? For alt er vel ikke bare svart eller hvitt, slik Trump fremstilles i media, og at man enten må være for eller mot - og ikke engang får lov til å være en anelse objektiv?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I motsetning til massene, har jeg en tendens til å føle en smule sympati og medynk med folk som ikke forstår sitt eget beste. Jeg ble like forskrekket som alle andre, over at han virkelig ville bygge den omtalte muren. Likevel forundres jeg over den voldsomme kraften i protestene. Har virkelig så mange, satt seg så grundig inn i hans politikk at absolutt alt han sier kan avskrives som det reneste tøv? Eller er det i all hovedsak hans ekstremt usjarmerende og lite tillitvekkende fremtreden, som har satt sinnene i kok?

I løpet av Trumps første uke som president, meddelte TV2 at han vil stenge grensene for borgere fra syv land, men likevel ville ta imot nødstilte flyktninger. I tillegg ville han sende soldater til Syria for å opprette en trygg sone. I dagene som fulgte endret ordlyden seg, ved at borgere ble til "flyktninger". Den trygge sonen ble ikke nevnt mer, sannsynligvis for å forsterke inntrykket av en hjerterå president. Man kan mene mye om innreiseforbudet, men samtlige reisende fra disse landene kan vel ikke betegnes som flyktninger? Han beskyldes også for å være muslimhater. Hvis så var tilfellet, ville han vel ikke begrenset seg til disse syv landene? Både han og alle vi andre, kan vel frykte ekstrem islam, uten å hate alle muslimer? Bare så synd at alle borgere rammes, om de har aldri så gode hensikter. Vi vet jo heller ikke om han sitter på etteretningsinformasjon som tilsier at disse syv landene for tiden utgør den største risikoen. At ingen av terroristene fra 9/11 var fra ett av disse landene, er ikke relevant så mange år senere. Tidligere presidenter har også utstedt innreiseforbud, uten at det har blitt en stor sak av det. Sofie Høgestøl ved Norsk senter for menneskerettigheter, skriver også i Aftenposten 10. februar, at "Trump kunne relativt lett innført deler av innreiseforbudet, dersom han hadde formulert seg bedre." Hvordan rimer dette med påstandene om at Trump undergraver rettsstaten og at loven er lik for alle? Hadde han hatt gode rådgivere kunne altså saken tatt en annen vending. At jøder nektes innreise til muslimske land, tones også ned i media. Det finnes altså ikke bare én sannhet, men alternative sannheter, avhengig av hvilke øyne som ser.

Kvinner demonstrerte i hopetall, til og med i Bergen og Oslo, mot Trumps kvinnesyn. Verdenskjente artister, viste høylydt sin avsky, på en hatefull og respektløs måte. Dette ved hjelp av rosa strikkeluer formet som vaginaer og annet unevnelig. De tråkket sannsynligvis mer på seg selv som kvinner, enn de rammet presidenten. Han har riktig nok tidligere kommet med vulgære uttalelser rettet mot kvinner, men jeg tror virkelig ikke at han utgjør en nevneverdig trussel mot kvinners frihet. Det gjør derimot Islam som ideologi. Og den finnes ikke bare i land som Jemen og Irak, men rett foran nesene våre, i vårt eget lille land. Jenter tvangsgiftes. Kvinner tvinges til å skjule ansikt og kropp. Barn utsettes for kjønnslemlestelse og jenter voldtas. Likevel velger kvinner, som sannsynligvis anser seg for å være særdeles opplyste, å demonstrere mot den marginale "trusselen" Trump representerer.

Han har ikke akkurat gjort det lett for seg selv. Dersom han hadde utstrålt en viss sjarme og i tillegg vært demokrat, hadde han nok sluppet langt billigere unna. For det er ikke måte på hva en kan tillate seg med en positiv utstråling. Bill Clinton for eksempel, hadde et forhold til en langt yngre praktikant og bedro USA's førstedame, men kom likevel fra det med æren i behold. Kennedy hadde også sine svin på skogen. Clinton satt fortsatt trygt etter dette, til tross for runden i rettsapparatet. Trump nok ville blitt avsatt omgående, iallefall av pressen og hele den liberale eliten.

USA hadde i tidligere tider en enorm bilindustri blant annet, som i årenes løp er flyttet til lavkostland. Dette har resultert i massiv arbeidsledighet i store byer som for eksempel Detroit. Trump vil ta produksjonen tilbake til USA for å få folk i arbeid, noe som betyr inntekter istedet for utgifter. Storbritannia ledet an med Brexit. Flere andre land i Europa begynner å rasle med lenkene som EU påfører dem. Jeg ville trodd at venstresiden ville omfavne Trumps politikk. For kommer ikke protestene mot hans proteksjonisme (og Brexit), nettopp fra de samme som på 1970-tallet sa "Nei til EF" og demonstrerte under parolen "Nei til salg av Norge"? Vi ser daglig eksempler på hvordan norske arbeidslplasser rammes av nedskjæringer. Både oljebransjen, skipsindustrien og IT-bransjen har fått svi som følge av outsourcing til lavkostland. Til tross for dette, regner jeg med at det er politisk ukorrekt å hevde at vi i så henseende, også kunne trenge en Trump i regjeringen? At han er vennligsinnet overfor Russland og ikke vil blande seg i andres kriger, slik USA har hatt som tradisjon, burde vel også være et pluss? Han har også utvist vilje til diplomati i den evigvarende konflikten mellom Israel og Palestina. Og kan han i det hele tatt betegnes som konservativ, med en såpass venstrevridd politikk?

At Trump mangler politisk erfaring, brukes også mot ham. Problemet er vel snarere at mange av våre politikere mangler erfaring fra det virkelige livet. Media fornekter seg heller ikke, når de ber mer eller mindre kjente personer om å uttale seg om presidenten. Folk som sannsynligvis interesserer seg svært lite for politikk til daglig, får slippe til i media med sine ”ekspert”-uttalelser. Det å drive et stort konsern, bør i høy grad være en verdifull erfaring for en politiker. Det handler jo mye om inntekter og utgifter og prioritering av oppgaver. At han heller ikke har fått imperiet sitt servert på et sølvfat, viser at han er en handlekraftig mann. Han blir også beskyldt for å "avvikle” Obamacare, som har kostet mer enn den har smakt. Prisen for tjenestene har vært så skyhøye, at de fattigste ikke engang har hatt råd til egenandelen. Jeg leste på nettsiden til det Hvite hus, at han vil legge helsetjenestene ut på anbud for å kutte kostnader, slik at også de fattigste får råd til tjenestene. Han sier at man ikke kan kjøpe noe uten først å spørre om prisen, slik Obama-administrasjonen gjorde. Det er altså ikke en avvikling, men en omlegging. Istedet velger media å fremstille ham som presidenten som vil nekte de fattigste helsetjenester.

Det hevdes også at Trump utgjør en stor trussel mot demokratiet. At han sitter ved makten i USA, er vel snarere et bevis på at demokratiet fungerer. Halvparten av USA's befolkning har ønsket ham som president. Spørsmålet er bare om de har gjort et klokt valg. Den største trusselen mot demokratiet er vel heller den, at hverken media eller den politisk korrekte eliten, aksepterer nederlaget. Media kopierer svertende og unyansert informasjon fra amerikanske kilder, som sannsynligvis har en agenda om å få ham fjernet. At de liberale eier pressen og dermed er i stand til å skape folkemeningen, som spres i rekordfart på sosiale medier, levner Trump ingen rettferdig behandling. De sier at han er livsfarlig og at dommedag er nær. Både psykologer, USA-eksperter og andre "pålitelige" kapasiteter, svartmaler både verdenssituasjonen og Trumps politikk. Det har endog blitt trukket paralleller til både Erdogan og Hitler. I vrimmelen av unyansert informasjon, vet ikke vi lesere lenger hva som er sant og hva som er usant. Men ærlig talt, tror jeg heller ikke at den store massen bryr seg nevneverdig. Det viktigste er å ta avstand fra alt som har med Trump å gjøre. Han er blitt mannen alle elsker å hate, fullstendig uten filter.

Etter de siste månedenes mediesirkus, heller jeg mot at det i all hovedsak må være Trumps fremtreden og måten han presenteres på i media, som opprører folk flest, og ikke nødvendigvis hans politiske agenda. Media beskylder ham for å snakke i store bokstaver og at han er lite diplomatisk. Trump og media har dermed mye til felles. At han hater journalister er forståelig, med tanke på hvordan han fremstilles. Man kan si at han selv sørger for dette, men media pynter jo ikke akkurat på imaget hans. Tvert imot. Hadde han vært smartere, hadde han spilt på lag med dem. Spørsmålet er om media i så fall ville vært mer upartisk? I motsetning til media, er Trump i sin fulle rett til å spre sitt politiske budskap på en subjektiv måte. At han gjør det på Twitter er også forståelig, siden han der kan opptre uredigert. Problemet er at han med kun 140 tegn til rådighet, må spisse budskapet maksimalt. Med såpass lav impulskontroll, gir ikke dette alltid like "heldige" utslag. Vi er ikke vant med at presidenter tvitrer på den måten, men tidene forandrer seg, også for presidenter. Media derimot, bør være objektiv og servere oss fakta. Så får det være opp til den enkelte å gjøre seg opp en mening, istedet for å få den ferdig tygget og servert. Poenget mitt er altså ikke å fremheve Trumps fortreffelighet, selv om han har flere gode poeng som jeg har trukket frem her, og som er tiet ihjel i media. Poenget er å vise mistillit til media. Alle midler tas i bruk, og i krig og kjærlighet er visstnok alt tillat. Og nå er det full krig for å få presidenten avsatt. Mange leser kun overskriftene og danner seg en mening, i den tro at alt de leser er sant. De leser at Trump er livsfarlig og at "dommedag" er nær. Kanskje har de rett, men forhåpentligvis tar de feil. Bare tiden vil vise. I mellomtiden maler media Trump og verden i sitt bilde, nøyaktig slik de vil ha den. Jeg for min del, savner Kennedy, Carter og Clinton. Ikke først og fremst for politikken, men for sjarmen og utstrålingen!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt