En ny ­virkelighetsforståelse

Når det gjelder den nye ekteskaps­liturgien synes et helhetlig perspektiv fraværende. Som eksempel på hva jeg mener, ­
nevner jeg følgende: I tråd med ønsket fra Ungdommens Kirkemøte om videre­utvikling av kjønnsmangfoldet i samfunnet, ­ønsker KM-lederen at Dnk bør kurses i rosa kompetanse. Til kompetansehevningen skal Dnk få hjelp fra FRI, en ­organisasjon som har demontering av tradisjonelle kjønnsroller som målsetting.

Jeg tror mange KM-delegater har gode hensikter. Men det som undrer mange av oss er at kirkeledelsen ikke ser de utilsiktede, lange linjene som nå trekkes opp. Vårt eget menighetsblad forklarer den nye ekteskapsliturgien på denne ­måten: «Nå kan brudeparene velge mellom 
‘Skapelsesteologi’ eller ‘kjærlighets­teologi’.»

Når Ordet må vike

Med slik markedsføring kan tradisjonell «Skapelsesteologi» fort oppleves som avleggs og få vikeplikt. Her synes det bærende premiss å være i Bjørn Eidsvågs ånd: «Når Ordet (Bibelen) kommer i veien for kjærligheten, må ­Ordet vike.»

Pave Frans oppsummerer den nye samlivsetikken slik: «Dette er en krig mot det tradisjonelle ekteskapet og en kamp mot klassisk kjønnsrolleforståelse.» Jeg tror han treffer godt med sin analyse. ­Monogame enkjønnete ekteskap (uten barn?) utgjør en del av et langt større landskap. Nye utfordringer står i kø. Hvis man legger den nye «kjærlighetsteologien» til grunn i møte med vanskelige tema som samboerskap, «barneproduksjon», bioteknologisk eksplosjon, livets to utganger, forsoningslæren og så videre, så baserer nå fler­tallet i Dnk seg på et verdimessig fundament som har lite å stille opp mot sekulær/liberale verdier preget av individualisme og valgfrihet.

Antroposentrisk livsanskuelse

Sammentreffet i tid mellom kirkens nye ­ekteskapsliturgi, Luther-jubileet og ny bioteknologilov kan se ut som en skjebnens ironi. Hvis kirkens nye samlivsetiske innsikt er motivert av Luthers autoritetsopprør og det allmenne prestedømme, tror jeg at Luther selv ville oppfattet dette som en uforutsett og uønsket konsekvens. Tilsynelatende er denne nye tenkningen forankret i kjærlighet og mangfold, som jo alle er for. I virkeligheten er denne nye, vestlige tenkningen tuftet på en antroposentrisk (menneskesentrert) virkelighetsforståelse hvor Gud er tatt ut av ligningen og mennesket betraktes som et uavhengig vesen som råder over sitt eget liv ut fra valgfrihetsprinsippet. Anything goes.

Dnk kan, uten å ville det, komme i ­skade for å kvitte seg med verditenkningen forankret i skrift og tradisjon (Skapelses­teologi) når de nå gir seg inn på en ­sekulær/liberal logikk som vekt­legger frihet, rettigheter og ikke-diskriminering som de ypperste goder. Dette kan åpne for en ny virkelighetstolkning hvor livet gitt oss som en gave av en ­Skaper til ­takknemlig forvaltning med ansvar og regnskapsplikt, gradvis og umerkelig avvikles.

Den sekulære logikk

I motsetning til kristen tenkning kan vi i stedet få en forståelse av livet som et blankt ark, gitt oss til individuell iscenesettelse etter valgfrihetsprinsippet, frigjort fra autoritære og begrensende (?) impulser fra en Gud.

Mange frykter en strevsom og ensom tilværelse i dette kjølvannet. Skal vi bygge bro fra en virkelighetsforståelse forankret i Skapelsesteologi til en sekulær, antroposentrisk livsanskuelse, så må vi grave dypt i våre fundamenter og analysere klokt. Filosofen Habermas oppfordrer kristne til å utfordre vestlig gudløs livstolkning med en «alternativ rasjonalitet». Dette er en god utfordring som kirken bør ta på alvor. Dnk bør for all del unngå å åpne opp for en antroposentrisk virkelighetsforståelse der vi kan komme i skade for å fyre opp under en utvikling vi absolutt ikke ønsket eller forutså.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.02.2017