Sigmund Svarstad

18    56

Om parforhold og usikkerhet - del III

Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord? Joh. 5, 45-47

Publisert: 17. feb 2017 / 154 visninger.

Del II sluttet med en forståelse av at Bibelens grunntekst er en elementær teori om alt. Teoriens grunnsetning er et aksiologisk uttrykk for at helheten er større enn delen, også når alt i rom og tid er ett. Slik tolket er Bibelens grunnsetning helt i samsvar både med den rene matematikkens og kvantefysikkens. Usikkerhetsrelasjonen er for øvrig like empirisk etterprøvbar som Mose kronologiske grunnsetning i 1 Mos. 1, 5 som tilsier at ethvert døgn i Einsteins tidrom, først og fremst er en utmålt og tilbakelagt del av og i evigheten  – Guds rike. 

 

Bladende i Kunnskapsforlagets fremmedordbok, stoppes jeg av ordet «kosmogoni’, en, gr., læren om verdensaltets opprinnelse og utvikling; skapelsesberetning.» Ifølge «Store Norske» er kosmogoni: «En ofte billedlig teori om verdens skapelse og utvikling, på mer primitive stadier gjerne med mytiske innslag. Felles for tidlige kosmogonier er at de forestiller seg verden skapt av færrest mulig antall elementer, oftest bare ett, f.eks. vann, jord, luft og elveslam osv.» Og i det videre: «Forestillingen om skapelse fra intet var ukjent i antikken.»

Kosmogonier med utgangspunkt i ett element, får meg til å tenke på Demokrits lære om at alt er sammensatt av små, udelelige enheter, atomer. Kosmogonier med utgangspunkt i flere, assosierer jeg med Empedokles’ lære om at universet er uforgjengelig, og at all forandring skyldes blanding og atskillelse av fire grunnleggende element: ild, luft, vann og jord. Prinsippene for blanding og atskillelse kaller han kjærlighet og hat. I utgangspunktet forestiller han seg at kjærligheten er enerådende og forener de fire i en blanding. Av og i denne blandingen utvikles enkeltvesener som følge av at de fire splittes av hat. En utvikling som vedvarer inntil alt er splittet og hatet enerådende. Da opphører alle enkeltveseners eksistens, og en ny syklus innledes ved at kjærligheten blir enerådende igjen. Opplysningene i «Salomonsens», også om at filosofen, statsmannen og religionslæreren Empedokles aldri lykkes med å forene de fire elementene i et helhetlig uttrykk, får meg til å spørre: Var det fordi han ikke oppfattet de fire som parvis komplementære elementer i dobbel forstand – et par betingete eller fysiske og et par ubetingete eller ikke-fysiske – i henhold til kvantefysikken usikkerhetsrelasjon?

 

I bevisstheten henleder spørsmålet meg til Mose tre elementer – Gud, himmelen og jorden; et ubetinget eller ikke-fysisk og et par fysisk komplementære – forenet i en helhetlig grunnsetning. Som redegjort for tidligere, medfører usikkerhetsrelasjonen at universet aldri kan reduseres til mindre enn to fysisk utfyllende og uforenlige eller speilvendte element som verken kan bli ett eller intet samtidig. I Mose grunnsetning må himmelen og jorden følgelig være evigvarende og tvetydige element. Hva elementenes form og innhold angår, er himmelen er først og fremst å oppfatte som ikke-jorden og jorden som ikke-himmelen m.a.o.    

 

Slik oppfattet begynner Mose aksiologiske – hel(het)lige – grunnsetning å fortone seg som en treenig verdirelasjon i dobbelt forstand. Som en treenighet både i ikke-legemlig og legemlig forstand, der det Moses kaller Gud fremstår som den ikke-legemlige – i seg selv. Når universet eller alt oppfattes som ett, kan den legemlige treenigheten i prinsippet rent matematisk uttrykkes som differensen mellom de to geometrisk eller legemlig komplementære elementene som følger: himmelen = jorden + Gud. Eller: Helheten = Delen + Gud, der Gud må være større eller lik ikke-jorden og ikke-himmelen. Det siste er en rent logisk følge av at når alt oppfattes som ett, kan helheten verken bli en eller ingen – samtidig. Helheten uten Gud er følgelig å oppfatte som et objekt uten subjekt – som et univers uten liv – m.a.o.

 

Sakte men sikkert erstattes både Jesu samtidige og mine sin forståelse av Bibelens grunntekst som en historisk beretning, med en tidløs – for ikke å si omvendt – forståelse. En forståelse av Mose skapelsesberetning som kosmogoni per definisjon: En tidløs teori til forståelse nær sagt av alt mellom himmel og jord, som interaktive funksjoner og/eller utfall av et færrest mulig antall evigvarende elementer.

 

Bergen, 17.02.2017 – Sigmund Svarstad – bergingeniør

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

4 innlegg  758 kommentarer

Sterkt.

Publisert 8 måneder siden

En amatør bøyer seg og sier, se der - Gud er bevist.  Takk.

Svar
Kommentar #2

Sigmund Svarstad

18 innlegg  56 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Takk til deg også.

Det er en sann lettelse å vite at i det i hvert fall finnes en der ute som kan ha forstått essensen eller budskapet i det jeg etter beste evne forsøker å formidle ...

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere