Ottosens lesemåte

Espen Ottosen skriver i Vårt Land 15. februar 
om nye teologers bibel­bruk. Ottosen er bekymret over at en del av oss, blant andre meg, ikke for­holder oss til Bibelen slik vi burde, underforstått slik ­Ottosen selv gjør.

Ottosen har gjort en helt korrekt observasjon: Ikke alle teologer sier seg enig i alle skriftsteder. For når man leser en sammensatt bok, som Bibelen er, må man gjøre valg i fortolkningen og i hva man anser som normativt. Finnes det andre muligheter enn hva Ottosen anklager «moderne teologer» for?

La oss kaste et blikk på hans egen lesemåte: Ottosen 
har lest min artikkel fra ­tidsskriftet Kirke og Kultur 
fra 2013. Han velger seg ut noen sitater som han kritiserer. Men den som leser min ­artikkel, vil se at Ottosen gir et veldig skeivt bilde av hva jeg ønsket å formidle. Mitt poeng var at vi alle gjør valg når vi leser. Noen bibelske momenter er viktigere for oss enn andre, og får derfor teologisk prioritet.

Ottosen får det imidlertid 
til å se ut som at jeg ­mener Bibelen er irrelevant i ­etiske spørsmål. Ottosens lese­strategi er altså å ta sitater ut av sin sammenheng og fortolke dem uavhengig av ­helheten. Enkeltsetninger blir viktigere enn tekstens overordnede budskap uten at noe hermeneutisk prinsipp 
gjøres rede for. Dersom ­Ottosen leser Bibelen slik han leser artikler, er det grunn til bekymring.

Ottosen mener at «moderne 
teologer» har overdreven ­tillit til menneskers erfaringer. Men er det grunn til å ha ­større tillit til Paulus’ ­erfaringer og synspunkter enn til våre egne? Er det virkelig slik at dersom Paulus avviser kvinnelig prestetjeneste, så bør vi automatisk gjøre det samme? Finnes det andre stemmer, i Bibelen og ellers, som også fortjener vårt øre?

I spenningen mellom ulike bibelske momenter og mellom Bibel og menneskelig erfaring, har vi kun oss selv å stole på. Det krever ydmykhet og selvkritikk. Derfor er ikke bibeltolkning bare «iblant vanskelig» som Ottosen sier. Det er alltid vanskelig.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.02.2017