Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Ottosens lesemåte

Han er bekymret over at den del av oss, blant andre meg, ikke forholder oss til Bibelen slik vi burde.

Publisert: 17. feb 2017 / 3520 visninger.

Espen Ottosen skriver i Vårt Land 15. februar 
om nye teologers bibel­bruk. Ottosen er bekymret over at en del av oss, blant andre meg, ikke for­holder oss til Bibelen slik vi burde, underforstått slik ­Ottosen selv gjør.

Ottosen har gjort en helt korrekt observasjon: Ikke alle teologer sier seg enig i alle skriftsteder. For når man leser en sammensatt bok, som Bibelen er, må man gjøre valg i fortolkningen og i hva man anser som normativt. Finnes det andre muligheter enn hva Ottosen anklager «moderne teologer» for?

La oss kaste et blikk på hans egen lesemåte: Ottosen 
har lest min artikkel fra ­tidsskriftet Kirke og Kultur 
fra 2013. Han velger seg ut noen sitater som han kritiserer. Men den som leser min ­artikkel, vil se at Ottosen gir et veldig skeivt bilde av hva jeg ønsket å formidle. Mitt poeng var at vi alle gjør valg når vi leser. Noen bibelske momenter er viktigere for oss enn andre, og får derfor teologisk prioritet.

Ottosen får det imidlertid 
til å se ut som at jeg ­mener Bibelen er irrelevant i ­etiske spørsmål. Ottosens lese­strategi er altså å ta sitater ut av sin sammenheng og fortolke dem uavhengig av ­helheten. Enkeltsetninger blir viktigere enn tekstens overordnede budskap uten at noe hermeneutisk prinsipp 
gjøres rede for. Dersom ­Ottosen leser Bibelen slik han leser artikler, er det grunn til bekymring.

Ottosen mener at «moderne 
teologer» har overdreven ­tillit til menneskers erfaringer. Men er det grunn til å ha ­større tillit til Paulus’ ­erfaringer og synspunkter enn til våre egne? Er det virkelig slik at dersom Paulus avviser kvinnelig prestetjeneste, så bør vi automatisk gjøre det samme? Finnes det andre stemmer, i Bibelen og ellers, som også fortjener vårt øre?

I spenningen mellom ulike bibelske momenter og mellom Bibel og menneskelig erfaring, har vi kun oss selv å stole på. Det krever ydmykhet og selvkritikk. Derfor er ikke bibeltolkning bare «iblant vanskelig» som Ottosen sier. Det er alltid vanskelig.


FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.02.2017

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Øyvind Norderval

11 innlegg  441 kommentarer

Teksttolkning

Publisert 4 måneder siden

Åste Dokka gir her en glitrende kort innføring i hva teksttolkning - hermeneutikk - dreier seg om.

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Kjetil Mæhle

38 innlegg  437 kommentarer

Sola scriptura

Publisert 4 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Men er det grunn til å ha ­større tillit til Paulus’ ­erfaringer og synspunkter enn til våre egne?

Jeg er takknemlig for at Ottosen tok opp temaet for det var klargjørende. 

Slik jeg leser deg Dokka så bekjenner DnK seg ikke lenger til skriften alene. Det er vel å forstå som et brudd med reformasjonen?

Bibelen og prinsippet skrift tolker skrift er nå forandre til en tidsaktuell tolkning av skrift. Det er nytt og er tilsynelatende en følge av tidsånden.

Jeg beklager - men jeg kan ikke tro at det er en dreining som er Åndens verk. 

6 liker  
Svar
Kommentar #3

Mathias Onsrud

5 innlegg  4 kommentarer

Teologisk arroganse

Publisert 4 måneder siden

I teksttolkningen må det vel være et godt prinsipp å ta enhver tanke til fange i lydighet mot Kristus (2 Kor 10,5). Der Kristus har uttalt seg tydelig, må Hans ord være avgjørende, uavhengig av hva vi måtte mene. Den Hellige Ånd ble gitt oss for å veilede. Det har den gjort i to tusen år. Da er det rart at sannheten skulle bli oppdaget først nå de siste decenniene og i en vestlig avkrok. Vi bør lytte til hva som har vært skriftforståelsen opp gjennom tidene, og hva som er gjengs oppfatning hos majoriteten av dagens kristne, dvs i kirkene i den 3. verden. Vi må vokte oss for teologisk arroganse.

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  1527 kommentarer

Var Martin Luther 1500-tallsaktuell?

Publisert 4 måneder siden

Med Sola Scriptura menes Ordet alene. Dette ordet (Jesu ord) finner vi i Bibelen. Og Bibelen som består av 66 bøker skrevet gjennom mer enn tusen år, må tolkes for at vi skal få vite hva Gud vil si oss. 

Når Kjetil Mæhle sier "tidsaktuell", så mener han antakelig at Martin Luther også var tidsaktuell (1500-tallsaktuell) da han foretok en vurdering av de bibelske skrifter (jfr fortalene). Han tolket selvsagt skriftene da han kritiserte blant annet Jakobs brev og Johannes' Åpenbaring. 

Jeg vil også takke Åste Dokka for hennes utmerkede innlegg! 

3 liker  
Svar
Kommentar #5

Øyvind Norderval

11 innlegg  441 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg leser deg Dokka så bekjenner DnK seg ikke lenger til skriften alene. Det er vel å forstå som et brudd med reformasjonen?

Bibelen og prinsippet skrift tolker skrift er nå forandre til en tidsaktuell tolkning av skrift. Det er nytt og er tilsynelatende en følge av tidsånden.

Jeg beklager - men jeg kan ikke tro at det er en dreining som er Åndens verk. 

Åste Dokka har her forbilledlig fremholdt det reformatoiske bibelsyn: At man leser Skriften fra sentrum. Enhver tolkning av bibelen er tidsbetinget. Det virker som om noen vil påstå at det er en eneste normativ fortolkning som går tilbake til urkirken. Slik er det ikke. Paulus stod i opposisjon til Jerusalem, Jakobs brev står i strid med Paulus-brevene, der er fire evangelier med høyst forskjellig teologisk profil. Dette innså Luther og leste fra sentrum. I denne tradisjonen står Åste Dokka fjellstøtt.

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Kjetil Mæhle

38 innlegg  437 kommentarer

Fra sentrum

Publisert 4 måneder siden

Enhver litt erfaren bibelleser og forkynner vil nok mene å lese fra sentrum. Men det er få som vil gjøre som Åsta Dokka skriver – sette en strek over det som ikke passer inn i tiden. 

Nå er ikke dette noe nytt fra kirkelig hold. Åsta Dokka har bare sagt det rett ut. Det har jeg ikke hørt tidligere. At en kristen, som anser seg som bibeltro, gjør bedømmelser av skriften og setter sin dømmekraft over bibelens ord er noe nytt for meg.

Å ha bibelen som rettesnor for liv og lære er dermed satt til side av den menneskelige tanke på det ønskede området. Så hevdes det at det tilsidesatte ikke er det sentrale i skriften. Hadde det enda vært sant men det er det jo ikke. Det er ikke en perifer liten uvesentlighet langt fra sentrum av bibelens hovedbudskap kirken nå har satt seg fore å velsigne. Det er selve begrepet synd. 

Paulus – forørvig apostel - kobler denne synden direkte til det å arve Guds rike. De som gjør slik og slik skal ikke arve Guds rike. Er ikke arveretten til Guds rike og evig liv i sentrum av evangeliene og bibelens ord? Når Paulus peker på en synd som helt klart ekskluderer fra frelsen – da kan vi ikke si at det kun var aktuelt for 2000 år siden – men nå i 2017 har Gud forandret mening. 

Derfor er det ikke en liten ting langt fra sentrum av evangeliet kirken nå forandrer. Det hører med til kjernen. Det har med frelse, synd og Guds rike å gjøre. 

Så jeg mener vi kan spørre oss: Hvordan har Guds Ord og Guds rike blitt oss til del? Er det ved åpenbaring eller er det ved forskning?

5 liker  
Svar
Kommentar #7

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12043 kommentarer

Et lite innsmett fra sidelinjen

Publisert 4 måneder siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Når Paulus peker på en synd som helt klart ekskluderer fra frelsen – da kan vi ikke si at det kun var aktuelt for 2000 år siden – men nå i 2017 har Gud forandret mening. 

Mener du at det ikke finnes spenninger i Bibelen mellom ulike personligheter og ulike syn?  Se f.eks. Nordervals kommentar 5.

Svar
Kommentar #8

Are Karlsen

9 innlegg  3639 kommentarer

Nedgradering

Publisert 4 måneder siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Åste Dokka har her forbilledlig fremholdt det reformatoiske bibelsyn: At man leser Skriften fra sentrum.

Jeg er enig i at man skal lese Skriften fra sentrum. 

Men det er ikke det Dokka gjør når hun skriver: Men er det grunn til å ha ­større tillit til Paulus’ ­erfaringer og synspunkter enn til våre egne?

Det vil jeg kalle nedgradering av SkriftenHun gir seg selv en autoritet som er større enn Paulus, og dermed Skriften.

Så tydelig har vi hittil ikke fått anskueliggjort en Kirke i strid med seg selv. Det er grunn til å tenke at Kirken er i alvorlig fare.

7 liker  
Svar
Kommentar #9

Benth Castberg

0 innlegg  103 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Dokka kommenterer Ottosens debattinnlegg fra 15 februar ved å fortelle at hun synes at en relativistisk tilnærming mtp bibelsteder er en helt grei måte å forholde seg teologisk til bibeltekstene på. Det som er viktig er ikke hva som står skrevet, men hvordan man subjektivt velger å forholde seg til dette her og nå.

Hun skriver "Ottosen har gjort en helt korrekt observasjon: Ikke alle teologer sier seg enig i alle skriftsteder. For når man leser en sammensatt bok, som Bibelen er, må man gjøre valg i fortolkningen og i hva man anser som normativt". Noe som til slutt alltid ender opp i det som på godt nynorsk kalles for "cherrypicking": 

Man velger kun de kirsebærene man foretrekker her og nå, og forkaster resten. 

Eller omskriver og omdefinerer disse siste til de stemmer med eget syn. Ofte selv om den opprinnelige ordlyden pekte i stikk motsatt retning. 

Og i et fritt land må man selvsagt få lov til å gjøre som man vil på dette punktet, leg som lerd. I den frihet Skaperen har gitt hver og en av oss, ligger selvsagt også friheten til å forholde seg til Bibelen på den måten man selv måtte ønske: som en historisk boksamling av større eller mindre interresse, som en eventyrbok, som det reneste tøv, eller som Guds Ord.

Problemet oppstår først når vi ikke blir helt enig med oss selv: skal vi anse disse skriftene som normgivende - som Guds eget Ord, eller skal vi anse dem for noe vi kan skalte og valte med som vi vil? Noe som ikke omfattes av en objektivt gyldig forpliktelse, slik at din mening og tilnærming uansett vil være like god som min.

Eller skal vi velge en mellomløsning der vi ser på noe - fortrinnsvis det som vi her og nå kan si oss enige i - som normgivende, og det andre, det vi ikke føler for eller er uenige i, som noe tull vi bare kan overse. Og endog kanskje helst forkaste?

Et, i beste fall umoderne barn av sin tid, men nå noe bakstreversk og irrelevant.. 

Begge de to første standpunktene kan greit forsvares. De er konsistente, og har klare linjer. Begge kan riktignok ikke representere den objektive sannhet, men begge kan mer eller mindre enkelt forsvares fra et selvvalgt prinsippielt ståsted. 

Problemet med Dokkas foretrukne tilnærming - problemet med relativisme og cherrypicking, er at vi alltid ender opp med at det er de bibelstedene som tilfeldigvis samsvarer med vårt subjektive ståsted, som vi holder fast på. Mens vi er mindre glad i de andre, i de vanskelige, i de som ikke stryker oss med hårene. 

De som samsvarer alt for dårlig dårlig med det jeg mener her og nå.

Jeg ender altså opp som Ordets dommer, der Jesus åpenbart mente at det heller var Ordet som skulle dømme meg. Jeg plasserer meg selv høyt, og Skriften lavt: Om den sier en ting, og jeg mener noe annet, så har mine meninger alltid forrang.

Og dette er et så, på alle måter, vanskelig forsvarbart standpunkt, at det rett og slett ikke står for en nærmere kontroll. Det var kanskje derfor Dokka ikke gjorde noe forsøk på å forsvare sitt foretrukne ståsted, men heller valgte å vie resten av sitt innlegg til å angripe Ottosen?

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Benth Castberg

0 innlegg  103 kommentarer

Angrep er visst det beste forsvar?

Publisert 4 måneder siden

Dokka kommenterer Ottosens debattinnlegg fra 15 februar ved å fortelle at hun synes at en relativistisk tilnærming mtp bibelsteder er en helt grei måte å forholde seg teologisk til bibeltekstene på. Det som er viktig er ikke hva som står skrevet, men hvordan man subjektivt velger å forholde seg til dette her og nå.

Hun skriver "Ottosen har gjort en helt korrekt observasjon: Ikke alle teologer sier seg enig i alle skriftsteder. For når man leser en sammensatt bok, som Bibelen er, må man gjøre valg i fortolkningen og i hva man anser som normativt". Noe som til slutt alltid ender opp i det som på godt nynorsk kalles for "cherrypicking": 

Man velger kun de kirsebærene man foretrekker her og nå, og forkaster resten. 

Eller omskriver og omdefinerer disse siste til de stemmer med eget syn. Ofte selv om den opprinnelige ordlyden pekte i stikk motsatt retning. 

Og i et fritt land må man selvsagt få lov til å gjøre som man vil på dette punktet, leg som lerd. I den frihet Skaperen har gitt hver og en av oss, ligger selvsagt også friheten til å forholde seg til Bibelen på den måten man selv måtte ønske: som en historisk boksamling av større eller mindre interresse, som en eventyrbok, som det reneste tøv, eller som Guds Ord.

Problemet oppstår først når vi ikke blir helt enig med oss selv: skal vi anse disse skriftene som normgivende - som Guds eget Ord, eller skal vi anse dem for noe vi kan skalte og valte med som vi vil? Noe som ikke omfattes av en objektivt gyldig forpliktelse, slik at din mening og tilnærming uansett vil være like god som min.

Eller skal vi velge en mellomløsning der vi ser på noe - fortrinnsvis det som vi her og nå kan si oss enige i - som normgivende, og det andre, det vi ikke føler for eller er uenige i, som noe tull vi bare kan overse. Og endog kanskje helst forkaste?

Et, i beste fall umoderne barn av sin tid, men nå noe bakstreversk og irrelevant.. 

Begge de to første standpunktene kan greit forsvares. De er konsistente, og har klare linjer. Begge kan riktignok ikke representere den objektive sannhet, men begge kan mer eller mindre enkelt forsvares fra et selvvalgt prinsippielt ståsted. 

Problemet med Dokkas foretrukne tilnærming - problemet med relativisme og cherrypicking, er at vi alltid ender opp med at det er de bibelstedene som tilfeldigvis samsvarer med vårt subjektive ståsted, som vi holder fast på. Mens vi er mindre glad i de andre, i de vanskelige, i de som ikke stryker oss med hårene. 

De som samsvarer alt for dårlig dårlig med det jeg mener her og nå.

Jeg ender altså opp som Ordets dommer, der Jesus åpenbart mente at det heller var Ordet som skulle dømme meg. Jeg plasserer meg selv høyt, og Skriften lavt: Om den sier en ting, og jeg mener noe annet, så har mine meninger alltid forrang.

Og dette er et så, på alle måter, vanskelig forsvarbart standpunkt, at det rett og slett ikke står for en nærmere kontroll. Det var kanskje derfor Dokka ikke gjorde noe forsøk på å forsvare sitt foretrukne ståsted, men heller valgte å vie resten av sitt innlegg til å angripe Ottosen?

Svar
Kommentar #11

Bjørn Erik Fjerdingen

97 innlegg  5617 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Benth Castberg. Gå til den siterte teksten.
Problemet med Dokkas foretrukne tilnærming - problemet med relativisme og cherrypicking, er at vi alltid ender opp med at det er de bibelstedene som tilfeldigvis samsvarer med vårt subjektive ståsted, som vi holder fast på. Mens vi er mindre glad i de andre, i de vanskelige, i de som ikke stryker oss med hårene. 

En kan jo lure på hvordan det hadde tatt seg ut om våre advokater, dommere og vi selv skulle begynne å lese straffeloven, grunnloven og alle Norges lover på samme måte som liberalistene leser Guds klare ord.

For et kaos det ville blitt.

Tror en da at ingen ville blitt dømt?  At alle intastanser skulle dømme på alles subjektive forståelse - ville kun føre til kaos.  At noen skulle forlange å bli dømt etter eget eget subjektivt grunnlag er en vill tanke.  

At det hver og subjektivt tenker er en korrekt lov,  og at dette  subjektive atandpunktet skulle skape presedens for dømmingen i kongeriket.  For et kaos.

De liberale påstår at de vet best og at alt annet - også det som før var gjeldende lov - kun er noe gammeldags vis vas.

For hver og en vet selv hva og hvilken subjektiv lov en skal dømmes etter.  Altså 5.5. millioner forskjellige forståeler her i landet av en enkel lov.  Og over 7 milliarder forståelser av en enkel lov i verden forøvrig.  For et kaos.

Samtidig skulle alle bestemme selv at det de mente var en en korrekt forståelse av en lov skal skape presedens for hele universet.

Det er ikke noe annet ord for det.  Et at slikt ville ført til kaos og sivilisasjonens raske undergang.

Men det gjelder visst ikke for liberalistene.  De setter t.o.m. seg selv over Gud og Guds klare ord.

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Har vi tatt feil?
rundt 2 timer siden / 795 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere