Er kirkelig likekjønnet vigsel et frelsesspørsmål?

For få dager siden så jeg en kommentar av Dan Lyngmyr her på verdidebatt:

"For den kirkelige medarbeider som er overbevist om at kirkelig likekjønnet vigsel er synd,.... og at dette kan medføre evig fortapelse for den som ikke vender seg om, så vil det være helt umulig å ikke formidle dette klart og tydelig."

Jeg spør meg: Kan helvetes-frykt ha vært drivkraft hos de som har meldt seg ut av Dnk?

Jeg undres på om noen med slik frykt kan svare meg på hvordan de tenker:

Når tid oppstår eventuelt faren for "evig fortapelse"?

Starter den hvis to av sammen kjønn får felles postadresse?

Øker den hvis de to blir viet i en kirke?

Er det fare for at andre i menigheten går fortapt hvis de er på gudstjeneste eller går til nattverd sammen med et slikt par?

Kan en kirkelig ansatt prest gå fortapt hvis han ikke formaner (og fordømmer) deres gjerninger/livsstil?

Oppheves "fortapelsesfaren" hvis presten er sammen med et slikt par utenfor menigheten/kirken?

Er faren like stor for prest, andre kirkelig ansatte, frivillige og vanlige kirkegjengere?

Nå har jo prestene fått reservasjonsrett mot vigsel av likekjønnete par, så de slipper å handle mot sin egen samvittighet/overbevisning, - slik homoliberale prester måtte gjøre før 1.febr. 2017.