Astrid Sofie Dalhaug

9

Hjernedød surrogati

En skal virkelig lese mye før øynene faller ut av hodet, men dette tar kaka. Jeg er forsåvidt enig med Myskja i Bioteknologirådet om at forslaget om hjernedøde surrogatmødre er marginalt og lite relevant. Men likevel: Vårt Land presenterer denne elleville ideen uten å ha snakket med helsepersonell som til daglig steller og behandler hjernedøde personer. På vegne av oss skal dere her få noen motforestillinger:

Publisert: 15. feb 2017

1. Jeg reagerer på bruken av det konstruerte ordet "æsj-faktoren". Dette er en hersketeknikk som er egnet til å få moralske motforestillinger til å virke barnslige. Tanken om en hjernedød surrogatmor berører oss på et dypt eksistensielt plan, og den magefølelsen det gir er ikke en "æsj-faktor". Filosofer har et mer voksent ordforråd enn som så - om de vil.

2. Hjernedøde personer er intensivpasienter. En sengeplass på en intensivavdeling er en sparsom ressurs, og vi kjemper daglig en kamp for å ha plass på intensiven til de som virkelig trenger det. En intensivplass koster titusenvis av kroner i døgnet, og et opphold på 8-9 måneder (et svangerskap) koster omtrent det samme som en sykehjemsplass i 10-20 år. 

3. Å stelle en hjernedød er å stelle en som er død. Det er noe man gjør en siste gang, med respekt og verdighet. Å skulle stelle den samme døde personen flere ganger om dagen, vil av mange sykepleiere oppleves som en psykisk påkjenning. Filosofen ser kanskje for seg at den hjernedøde ligger rett ut på rygg i ni måneder, men det er nok ikke mulig uten at også kroppen begynner å dø. De må snues og stelles, akkurat som levende intensivpasienter. 

4. Intensivpasienter får alltid komplikasjoner, bare de ligger på intensiven lenge nok. Og her er det snakk om virkelig "langliggere". De fleste får lungebetennelse etter noen dager på respirator. Så kan de få urinveisinfeksjon av urinkateteret. De kan få en mage-tarm-infeksjon, eller bare vanlig diaré av sondematen. Det skal godt gjøres å unngå trykksår. Og så videre. Fosteret vil derfor være eksponert for antibiotikakurer og andre sterke medisiner så å si hele svangerskapet. Risikoen for alvorlige komplikasjoner, der fosteret dør eller skades, vil være langt høyere enn i et normalt svangerskap. 

5. Antallet kvinner i fertil alder som blir hjernedøde på en slik måte at de egner seg som organdonorer eller surrogatmødre, vil jeg anta du kan telle på en hånd på årsbasis i Norge. Derfor har Myskja rett i at dette er en marginal problemstilling. Hvem skulle evt få stå på venteliste for å få tilgang til en slik "donor"? Dette er ihvertfall ikke noe som dekker etterspørselen etter surrogatmødre i Norge. 

6. Når din kjære dør brått og uventet i ung alder, kan det at hun donerer bort organene sine oppleves som en liten trøst i sorgen. Organdonasjonen er overstått i løpet av et døgn, og så går ritualene rundt dødsfallet videre sin vanlige gang. Begravelsen er en tung dag, og det kjennes alltid som en lettelse når den er over. Hvordan blir det for de nærmeste pårørende at kjæreste/mor/datter/søster ligger på intensiven i 8-9 måneder før hun kan begraves? Skal de besøke henne?

7. Skal de vordende foreldrene til fosteret hennes besøke henne? Skal de også betraktes som nærmeste pårørende, med full informasjonsrett, eller skal de som ved organdonasjon ikke en gang vite navnet hennes og hvem hun var? 

8. "Surrogatbarnet" er ikke for alltid et barn. Hvilke tanker vil barnet/tenåringen/den voksne gjøre seg opp gjennom livet, når han/hun får informasjon om sin tilblivelse? Prøv noen tankerekker, bare. Det kan være gode, det kan være vonde, men bare våg å tenke dem ferdig. Og vær så snill, ikke avskriv dem som "æsj-faktoren". 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marit Johanne Bruset

17 innlegg  25 kommentarer

Eg vart eigentleg glad for dette oppslaget i Vårt Land

Publisert rundt 3 år siden

Hei!

Eg er heilt samd i at dette forslaget frå filosof og etiker Anna Smajdor " tar kaka", men eg er glad for at Vårt Land har dette oppslaget - av fleire grunnar;

Fordi; dette viser kor langt nokre er villige til å gå "for å få laga barn"; koste kva det koste vil. Og Anna Smajdor er i selskap med fleire; det skremmer meg mest.

Fordi; dette forslaget er blotta for å ha noko form for relasjonsperspektiv; barnet blir redusert til eit "lykkeobjekt" for dei vaksne.

Fordi; barnet sin oppleving av eigen "tilblivelse" og mulige konsekvensar på det psykiske planet ikkje blir rekna med.

Fordi; svangerskap og fødsel blir framstilt som ein reint teknisk prosess. Denne filosofen verka lite orientert om det sentrale og viktige kunnskapsfeltet som kallast fødselspsykologi.   

Oppsummert; Anna Smajdor sitt forslag er utan tvil ekstremt! MEN oppslaget i Vårt Land kan forhåpentlegvis fungere som ein vekker og eit varsku om kor farleg utviklinga er i vår heimlege debatt om eggdonasjon og surrogati. For dei innvendingane eg har kome med i forhold til hennar forslag, kan også rettast mot den offentlege diskusjonen i media der rettigheitstenkninga- for dei vaksne- desverre er iferd med å få fullt gjennomslag.

4 liker  
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Ja, du har helt rett

Publisert rundt 3 år siden

Jeg trodde innlegget var ironi. Helt bort i natten.

1 liker  
Kommentar #3

Astrid Sofie Dalhaug

9 innlegg  66 kommentarer

Tabloid av Vårt Land

Publisert nesten 3 år siden

Jeg tror Brusets analyse stemmer. Dette var et veldig tabloid utspill av Vårt Land: Blåser et ekstremt synspunkt ut over hele forsida, med lite kritisk journalistikk innvendig. Noen få innvendinger kom til orde, best var egentlig Myskjas kommentar om at dette er lite relevant. Dagen etter følges ikke saken opp med noe annet enn en leder, uten nye innspill. En Facebook- venn mente jeg parkerte filosofen godt, men hvor parkert ble hun, egentlig? Hun skulle fortsatt holde sitt foredrag, hvordan gikk det, Vårt Land? Var det noen til stede der og konfronterte henne med innholdet i det jeg skrev? Det er opprørende i seg selv at et statlig universitet lønner en slik "skrivebordsfilosof", som sitter og finner på ting uten kontakt med det virkelige liv. Ja, hjernedøde kvinner har sikkert fullført svangerskap som allerede var godt i gang. Men det er jo en helt annen sak, både etisk og medisinsk. Aviser skriver mye rart. Men dette var så opprørende at jeg fortsatt kjenner det i kroppen, flere dager senere. Var det en slags kampanje mot surrogati, nettopp å skape dette ubehaget? Jeg vet ikke om jeg i så fall synes målet helliger middelet. Litt mer etterrettelighet, takk. Særlig i slike dypt eksistensielle saker. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere