Hans Morten Haugen

27    14

Ordene i møte med staten Israel

Viktige avklaringer om hvordan vi kan utfordre staten Israels okkupasjonspolitikk blir altfor ofte avledet av uenighet om ordvalg.

Publisert: 15. feb 2017 / 386 visninger.

Jeg forventet ikke at leder i Palestinakomiteen, Kathrine Jensen, og sekretariatsleder i Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn, Anne Sender, skulle bli enige da de møttes til debatt om innreiseforbud på Dagsnytt 18 (7. februar). Likevel: Jensens ordvalg gjør at Sender presses til å innta motsatte standpunkter.

Begrepsbruken fremmer unødig­ polarisering. Etter å vise motsetningene vil jeg presentere­ ­alternative måter å omtale Israels­ politikk på.

Mer religiøs sionisme

Jensen­ brukte ordene rasistisk og etnisk rensning. Hun brukte ikke ­ordet apartheid, som er vanlig for å omtale Israels politikk. Jensen understreket også at Israel ikke er en jødisk stat, men en sionistisk stat.

Sender reagerte mot å likestille sionisme med rasisme, siden sionismen oppsto som nasjonal ­bevegelse samtidig som andre nasjonale bevegelser i Europa. Det nasjonale prosjektet var imidlertid knyttet til et område hvor det på denne tiden bodde relativt få jøder. Hun forklarte også at sionismen er blitt langt mer religiøs etter hvert, og omtalte dette som et kjempeproblem. Jeg støtter denne forståelsen.

Sender sa at fordrivingen av palestinerne i 1948 «skjedde i kampens hete … på samme måte som de arabiske landene kastet ut 800.000 jøder.» Det er ingen tvil om at den økende utryggheten mange jøder opplevde i mange­ araberstater – som svar på etableringen av staten Israel­ – er reell. Likevel skjedde ikke utreisen fra araberstatene «på samme måte», og det var Israels­ politiske strategi å hente flest mulig jøder til Israel. Disse overtok palestinernes hjem.

Nishul

Det engelske ordet «dispossession» betyr både eien­domstap og fordriving. På hebraisk er ordet nishul. Denne politikken kjennetegner staten Israels møte med palestinerne.

Vi må skille mellom staten ­Israel og okkupert Palestina. Anslagsvis 24 prosent av Israels befolkning er palestinere, omtalt som israelske arabere. Disse har politiske rettigheter, til å stifte partier, inneha verv og stemme ved valg. Derimot er det diskriminering innenfor sivile rettigheter, eksempelvis knyttet til sikkerhet for eiendom, økonomiske rettigheter, som at visse typer yrker er forbeholdt dem med avtjent verneplikt, og sosiale­ rettigheter, konkret under­investeringer i skole og manglende tilrettelegging for boliger i visse områder.

Etnokrati

Dette gir grunnlag for å omtale Israel ikke bare som et demokrati – noe staten formelt sett er – men også et etnokrati, altså styre ved å gi fordeler til en gitt gruppe.

I de okkuperte områdene er det et brutalt okkupasjonsregime­ med omfattende bevegelses­begrensinger som i liten grad har noen sikkerhetsfunksjon. Videre blir barn arrestert etter svært svake vitneutsagn, og der mange presses i avhør til å bli angivere. Bosetningene – som staten­ Israel nå erklærer som lovlige – huser både ideologiske­ og ikke-ideologiske bosettere, men rapporter om bosetternes vold og drap rapporteres sjeldnere i vestlige medier enn palestinsk vold. Bosettingene innebærer at to ulike samfunnssystemer og infrastrukturer eksisterer i okkupert Palestina.

Hafrada

Det hebraiske ordet­ for separasjon er hafrada. Staten­ Israel har to offisielle navn på barrieren – noen steder mur, andre steder gjerde – som i stor grad er plassert på land verdenssamfunnet regner som ­palestinsk: separasjons­barrieren og sikkerhetsbarrieren. Staten Israel erkjenner altså at separasjon er en ønsket og villet ­politikk. Staten Israel, som oppsto som et bosetterkolonialt prosjekt, fortsetter på Vestbredden å være nettopp det.

Ordene fordriving, etnokrati og separasjon kjennetegner staten Israels møte med palestinerne.­ Kanskje kan disse bidra til en bedre samtale for å utvikle brede strategier for å utfordre staten Israel?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.02.2017

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Gunnar Haaland

16 innlegg  127 kommentarer

Er «utrygghet» et passende ord her?

Publisert 8 måneder siden

Hans Morten Haugen reiser vi viktig debatt om ordbruken i møte med staten Israel. Det kunne være fristende å kommentere både «fordriving», «etnokrati» og «separasjon». Jeg nøyer meg imidlertid med å å kommentere Haugens beskrivelse av masseflukten av jøder fra arabiske land etter 1948. Den skyldes ifølge Haugen en «økende utrygghet». Er dette en dekkende språkbruk? For meg fremstår dette som en helt utilbørlig omskrivning av grov diskriminering og omfattende pogromer.

Og hvorfor skal disse flyktningene diskrediteres ved å knyttes til «Israels­ politiske strategi å hente flest mulig jøder til Israel» og påstander om at de «overtok palestinernes hjem»? Det første er for så vidt sant, men det er vel korrekt å si at denne strategien fant begrenset gjenklang hos de jødiske minoritetene i muslimske land? At det var interne forhold som var avgjørende for at folk flyktet? Det finnes sikkert også eksempler på at jødiske flyktninger overtok palestineres hjem, men hvor utbredt var det? Etter det jeg vet, var det langt mer vanlig at jødiske boligområder ble bygget nær ruinene av palestinske landsbyer, uten at det gjør saken verken verre eller bedre.

Min svigermor og svigerfar kom som flyktninger til Israel fra Irak i 1951. Da var de henholdsvis et spebarn og en smågutt. Deres familier flyktet av langt alvorligere grunner enn «økende utrygghet». Alt de eide av verdier, måtte de etterlate. De flyttet ikke rett inn i «palestinernes hjem», men bodde først i en teltleir rett ved en landsby i ruiner. Senere flyttet de over i simple skur og ørsmå hus. Flyktningeleiren har vokst til en by på 15-20 000 innbyggere, og alle spor etter den palestinske landsbyen er dessverre utslettet, så vidt jeg vet. Mine svigerforeldre ble i stand til å bygge en tomannsbolig sammen med slektninger. Det vil si: Det var palestinske bygningsarbeidere som gjorde selve jobben. Bygningsarbeiderne sa: «I dag bygger vi hus for dere. I morgen skal vi selv bo i dem.»

Konflikten er sammensatt. Derfor må ordbruken gjennomtenkes i flere retninger.

1 liker  
Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere