Hans Morten Haugen

43

Ordene i møte med staten Israel

Viktige avklaringer om hvordan vi kan utfordre staten Israels okkupasjonspolitikk blir altfor ofte avledet av uenighet om ordvalg.

Publisert: 15. feb 2017 / 439 visninger.

Jeg forventet ikke at leder i Palestinakomiteen, Kathrine Jensen, og sekretariatsleder i Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn, Anne Sender, skulle bli enige da de møttes til debatt om innreiseforbud på Dagsnytt 18 (7. februar). Likevel: Jensens ordvalg gjør at Sender presses til å innta motsatte standpunkter.

Begrepsbruken fremmer unødig­ polarisering. Etter å vise motsetningene vil jeg presentere­ ­alternative måter å omtale Israels­ politikk på.

Mer religiøs sionisme

Jensen­ brukte ordene rasistisk og etnisk rensning. Hun brukte ikke ­ordet apartheid, som er vanlig for å omtale Israels politikk. Jensen understreket også at Israel ikke er en jødisk stat, men en sionistisk stat.

Sender reagerte mot å likestille sionisme med rasisme, siden sionismen oppsto som nasjonal ­bevegelse samtidig som andre nasjonale bevegelser i Europa. Det nasjonale prosjektet var imidlertid knyttet til et område hvor det på denne tiden bodde relativt få jøder. Hun forklarte også at sionismen er blitt langt mer religiøs etter hvert, og omtalte dette som et kjempeproblem. Jeg støtter denne forståelsen.

Sender sa at fordrivingen av palestinerne i 1948 «skjedde i kampens hete … på samme måte som de arabiske landene kastet ut 800.000 jøder.» Det er ingen tvil om at den økende utryggheten mange jøder opplevde i mange­ araberstater – som svar på etableringen av staten Israel­ – er reell. Likevel skjedde ikke utreisen fra araberstatene «på samme måte», og det var Israels­ politiske strategi å hente flest mulig jøder til Israel. Disse overtok palestinernes hjem.

Nishul

Det engelske ordet «dispossession» betyr både eien­domstap og fordriving. På hebraisk er ordet nishul. Denne politikken kjennetegner staten Israels møte med palestinerne.

Vi må skille mellom staten ­Israel og okkupert Palestina. Anslagsvis 24 prosent av Israels befolkning er palestinere, omtalt som israelske arabere. Disse har politiske rettigheter, til å stifte partier, inneha verv og stemme ved valg. Derimot er det diskriminering innenfor sivile rettigheter, eksempelvis knyttet til sikkerhet for eiendom, økonomiske rettigheter, som at visse typer yrker er forbeholdt dem med avtjent verneplikt, og sosiale­ rettigheter, konkret under­investeringer i skole og manglende tilrettelegging for boliger i visse områder.

Etnokrati

Dette gir grunnlag for å omtale Israel ikke bare som et demokrati – noe staten formelt sett er – men også et etnokrati, altså styre ved å gi fordeler til en gitt gruppe.

I de okkuperte områdene er det et brutalt okkupasjonsregime­ med omfattende bevegelses­begrensinger som i liten grad har noen sikkerhetsfunksjon. Videre blir barn arrestert etter svært svake vitneutsagn, og der mange presses i avhør til å bli angivere. Bosetningene – som staten­ Israel nå erklærer som lovlige – huser både ideologiske­ og ikke-ideologiske bosettere, men rapporter om bosetternes vold og drap rapporteres sjeldnere i vestlige medier enn palestinsk vold. Bosettingene innebærer at to ulike samfunnssystemer og infrastrukturer eksisterer i okkupert Palestina.

Hafrada

Det hebraiske ordet­ for separasjon er hafrada. Staten­ Israel har to offisielle navn på barrieren – noen steder mur, andre steder gjerde – som i stor grad er plassert på land verdenssamfunnet regner som ­palestinsk: separasjons­barrieren og sikkerhetsbarrieren. Staten Israel erkjenner altså at separasjon er en ønsket og villet ­politikk. Staten Israel, som oppsto som et bosetterkolonialt prosjekt, fortsetter på Vestbredden å være nettopp det.

Ordene fordriving, etnokrati og separasjon kjennetegner staten Israels møte med palestinerne.­ Kanskje kan disse bidra til en bedre samtale for å utvikle brede strategier for å utfordre staten Israel?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.02.2017

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Haaland

17 innlegg  137 kommentarer

Er «utrygghet» et passende ord her?

Publisert nesten 2 år siden

Hans Morten Haugen reiser vi viktig debatt om ordbruken i møte med staten Israel. Det kunne være fristende å kommentere både «fordriving», «etnokrati» og «separasjon». Jeg nøyer meg imidlertid med å å kommentere Haugens beskrivelse av masseflukten av jøder fra arabiske land etter 1948. Den skyldes ifølge Haugen en «økende utrygghet». Er dette en dekkende språkbruk? For meg fremstår dette som en helt utilbørlig omskrivning av grov diskriminering og omfattende pogromer.

Og hvorfor skal disse flyktningene diskrediteres ved å knyttes til «Israels­ politiske strategi å hente flest mulig jøder til Israel» og påstander om at de «overtok palestinernes hjem»? Det første er for så vidt sant, men det er vel korrekt å si at denne strategien fant begrenset gjenklang hos de jødiske minoritetene i muslimske land? At det var interne forhold som var avgjørende for at folk flyktet? Det finnes sikkert også eksempler på at jødiske flyktninger overtok palestineres hjem, men hvor utbredt var det? Etter det jeg vet, var det langt mer vanlig at jødiske boligområder ble bygget nær ruinene av palestinske landsbyer, uten at det gjør saken verken verre eller bedre.

Min svigermor og svigerfar kom som flyktninger til Israel fra Irak i 1951. Da var de henholdsvis et spebarn og en smågutt. Deres familier flyktet av langt alvorligere grunner enn «økende utrygghet». Alt de eide av verdier, måtte de etterlate. De flyttet ikke rett inn i «palestinernes hjem», men bodde først i en teltleir rett ved en landsby i ruiner. Senere flyttet de over i simple skur og ørsmå hus. Flyktningeleiren har vokst til en by på 15-20 000 innbyggere, og alle spor etter den palestinske landsbyen er dessverre utslettet, så vidt jeg vet. Mine svigerforeldre ble i stand til å bygge en tomannsbolig sammen med slektninger. Det vil si: Det var palestinske bygningsarbeidere som gjorde selve jobben. Bygningsarbeiderne sa: «I dag bygger vi hus for dere. I morgen skal vi selv bo i dem.»

Konflikten er sammensatt. Derfor må ordbruken gjennomtenkes i flere retninger.

1 liker  

Siste innlegg

Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 85 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 71 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 204 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 35 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 44 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 81 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 8 timer siden / 109 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 8 timer siden / 53 visninger
Når Leo lytter, er det verdt å høre etter
av
Jarle Haugland
rundt 12 timer siden / 110 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81190 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44395 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35387 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28688 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22803 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22426 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21016 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20323 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19378 visninger

Lesetips

Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 204 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 35 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 44 visninger
Om å gjøre seg forstått
av
Ole Kristian Karlsen
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Keiserens nye klær
av
Marte Yri Evensen
rundt 15 timer siden / 203 visninger
Må bli et prestisjeprosjekt
av
Gunn Marit Helgesen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
Norge trenger flere barn
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 15 timer siden / 107 visninger
Mens vi venter
av
Trygve Svensson
1 dag siden / 507 visninger
Forebyggende samlivstiltak
av
Trond Sæthren
1 dag siden / 387 visninger
Les flere

Siste innlegg

Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 85 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 71 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 204 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 35 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 44 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 81 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 8 timer siden / 109 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 8 timer siden / 53 visninger
Når Leo lytter, er det verdt å høre etter
av
Jarle Haugland
rundt 12 timer siden / 110 visninger
Les flere