Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Lyden av skjør stillhet

Møtet med det hellige er ikke spektakulært. Sist søndag opplevde jeg det i svømmehallen.

Publisert: 14. feb 2017 / 549 visninger.

(Første gang publisert i Vårt Land 7.11.2014)

SØNDAG DRO JEG og fireåringen min til det nye svømmeanlegget på Nygårdstangen i Bergen. I garderoben havnet vi ved siden av det som måtte være et brødrepar. De kan ha vært 16 og 14 år gamle og gikk hånd i hånd. Den yngste var alvorlig funksjonshemmet. 

Vi holdt omtrent den samme rytmen. Storebroren hjalp lillebroren: Med skoene, jakka, sokkene, låsen til klesskapet, badebuksa, dusjingen og innsåpingen. Den yngste gutten nærmest dirret av forventning, og holdt skjelvende fast i brorens arm for ikke å skli på de glatte flisene. Den eldste besvarte de nølende og tillitsfulle blikkene med et forsikrende smil.

Jeg begynte nesten å gråte. Det er ikke hver dag jeg får være vitne til slik betingelsesløs godhet. Vel inne i svømmehallen fortsatte jeg å sende stjålne blikk i retning de to guttene, og hver gang så jeg det samme: En fortrolig, lysende tosomhet. 

For min del vil jeg kalle det en religiøs erfaring. Så jeg holdt meg på behørig avstand. Dette ville jeg nødig invadere. Filosofen Rudolf Otto (1869‒1937) har definert det hellige eller numinøse som Tremendum et fascinosum – det som skaper frykt og tiltrekning på samme tid. Som profeten Elia dro jeg min metaforiske kappe for ansiktet.

Dagen i forveien hadde Benedicte Bekkelund fortalt i Dagbladet om aborten av et foster med Downs syndrom. «Ønsker jeg å utsette mine andre to barn for den belastningen det vil medføre resten av deres liv?» hadde hun spurt seg.

Belastning? Noe sier meg at storebroren i svømmeanlegget ville valgt et annet ord.

Bekkelund fortjener honnør for å stå frem med sine sjelekvaler. Den norske offentligheten trenger disse historiene, men hun demonstrerer også hvor flat og forvaltningsorientert den norske samtalen kan være. I et teknokratisk perspektiv er ethvert bleieskift «en belastning» eller «et tidstyveri», men de fleste jeg kjenner vil snarere sortere tiden ved stellebordet som livets mest meningsfulle øyeblikk.

Den britiske skribenten og psykiateren Anthony Daniels jobbet en gang som radiospaltist. Radiokanalen holdt til i et snirklete bygg det var bortimot umulig å navigere i. For at gjestene skulle finne frem hadde derfor kanalen ansatt en egen los – som var blind. Det tok derfor ikke lang tid før rollene ble snudd på hodet. Gjesten måtte ta ledsageren i hendene og lose henne fram.  

Radiokanalen visste hva de gjorde. Tidligere hadde gjestene en tendens til å komme heseblesende og oppjaget inn i studio, men noe skjedde i møtet med den blinde losen. Vel fremme hadde intervjuobjektene et helt annet drag over ansiktet: En ro og et nærvær. 

Mange av dem var kanskje fornøyde med seg selv og tenkte at de hadde vist omtanke for den stakkarslige losen. I virkeligheten var det like mye omvendt. Det var den blinde personen som hjalp gjestene. Simpelthen ved at de holdt hender.

Møtet med det hellige er aldri spektakulært og aldri rekvirert. Tvert om. Det er ubedt og overrumplende, og det åpenbarer seg i det ordinære og i det skrøpelige. I lyden av skjør stillhet. I en radiokorridor og foran et garderobeskap. Hos en blind los som vil holde hender, og hos en gutt med cerebral parese som skjelvende griper etter storebrorens hånd.

Da sa Herren: «Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet. Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen. (1. Kongebok, kapittel 19.)

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
12 dager siden / 2503 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
20 dager siden / 3305 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7600 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8206 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2459 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 1 måned siden / 3893 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 590 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 608 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
31 minutter siden / 198 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
rundt 1 time siden / 198 visninger
Eivind Haarseth Olsnes kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5618 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5618 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 4371 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 4371 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5618 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Problemet Jerusalem
rundt 9 timer siden / 131 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger
rundt 9 timer siden / 1771 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5618 visninger
Les flere