Gustav Danielsen

2    0

En tjenlig ordning for kirken

Håpet er å få til en organisering som det store flertall opplever som enkel, tydelig og tjenlig for det kirken skal gjøre.

Publisert: 13. feb 2017 / 358 visninger.

Kirkeordningen er blitt drøftet lenge. I starten kom det noen helhetsforslag, men de siste årene har det vært mest delforslag av typen: Biskopen skal ikke ha arbeidsgiveransvar. Det skal være én arbeidsgiverlinje. Alle skal ansettes av fellesrådet. Alle skal ansettes av bispedømmerådet.

I det følgende vil jeg legge fram et helhetsforslag som prøver å balansere de ulike interessene. Håpet er å få til en ordning som det store flertall opplever som enkel, tydelig og tjenlig for det kirken skal gjøre. Min bakgrunn for å gjøre dette, er et lang­varig engasjement for kirkeorganisering.

Erfaringen

Før Kirkeloven av 1997 ble vedtatt, var jeg en av de få prestene som ikke godtok den smarte setningen: «Prestetjenesten skal fortsette som før. Dette angår ikke prestene.»

Men hele virkeligheten rundt presten ble jo endret, så presten kunne ikke fortsette som før. Selv var jeg daglig leder for to menighetsråd før 1997. Det ble avsluttet da kirkeloven kom. Forslaget er laget ut fra min erfaring som sokneprest i 26 år og deretter prost. Det er ikke skrevet ut fra juridisk kompetanse, og er heller ikke utfyllende i alle detaljer. Det handler om forhold som bør endres og forhold som det er stilt spørsmålstegn ved.

Premissene

 Mitt forslag er ­basert på følgende premisser:

1. Mest mulig skal være slik det er. Kirken er en stor og tung ­organisasjon. Skal vi endre på noe, skal vi være 100 prosent sikre på at endringen er nyttig. Erfaringen fra gudstjenestereformen, med store visjoner i starten og magert utkomme, frister ikke til de store organisasjonsforsøkene.

2. Mest mulig skal være som i andre tilsvarende organisasjoner. Det trengs klare ledelses­linjer og tydelig fordeling av makt. Vårt budskap er fra en ­annen verden, men kirkens ­organisasjon er plantet midt i denne verden.

3. Endringene skal løse problemer og utfordringer som ligger i dagens organisering.

Svakheter og utfordringer

1. Menighetsrådets svake posisjon. Menighetsrådet er et folke­valgt organ, men ble gjennom kirke­loven av 1997 fratatt viktige deler av sitt myndighetsområde – ansvar for kirkebygg, kirkegård, ansatte og kontakt med kommunen.

Disse oppgavene ble overtatt av kirkelig fellesråd som rett nok er oppnevnt av menighets­rådene, men som ikke står ansvarlig overfor menighetsrådene.­ Fellesrådet kontrollerer seg selv og vedtar sin egen årsmelding og sitt eget regnskap. Når fellesrådet­ skal ha ansatt kirkeverge og menig­hetsrådet kan ha en daglig leder, så bidrar det ytterligere­ til maktforskyvning fra det folkevalgte menighetsrådet til felles­rådet.

2. Mangel på samordnende ledelse. I en menighetsstab kan det være en gudstjenesteleder, en diakonal leder, en pedagogisk leder, en kirkemusikalsk leder og en daglig leder, men ingen er gitt myndighet til å få denne staben til å fungere sammen. Med positive ansatte er det likevel mye som går bra, men når godviljen ikke er der, kan dette bidra til langvarige stabskonflikter.

3. Uklar ledelse for vigslede medarbeidere. Prestene har ­biskop og prost som sine ledere.­ De andre vigslede ledes av kirke­vergen. Unntaksvis fins det kirkeverger med fagkunnskap innen pedagogikk eller diakoni,­ men oftest må diakoner og ­kateketer lede seg selv.

4. Dobbel arbeidsgiverlinje. Prestene er ansatt av og ledes ut fra bispedømmerådet. De andre­ ansatte er ansatt av og ledes ut fra fellesrådet. Her gjøres det mye parallelt arbeid og gjerne ut fra ulike administrative systemer.

5. De små fellesrådene. I kommuner med bare ett sokn er ­menighetsrådet også fellesråd. Her er det ofte små kirkevergestillinger, noe som gir en krevende arbeidssituasjon, når en i denne lille stillingen skal ivareta økonomisk styring, personalledelse og eiendomsforvaltning. Samtidig er regnskap for fellesråd og menighetsråd slått sammen, så underskudd på ­oppussing av kirken må da dekkes av overskudd på ofringer til menighetsarbeidet.

Forslag til ny kirkeordning

1. Menighetsrådet får styrket sin posisjon ved å få det totale ansvar for virksomheten i egen menighet. Men menighetsrådet skal delegere arbeidsgiveransvar og kommunekontakt til fellesrådet og kan også delegere ansvar for kirken og kirkegården til fellesrådet. Der kirkegården er felles for flere menigheter, skal ansvaret delegeres til fellesrådet.

2. Fellesrådet står ansvarlig overfor menighetsrådene, som utgjør fellesrådets generalforsamling, der årsmelding og regnskap skal godkjennes.

3. Fellesrådet skal bestå av minst tre sokn og normalt sammenfalle med prostiet. Dette gir fellesråd med tilnærmet samme størrelse, slik at oppgaver og ­arbeidsmåter kan bli ganske like i hele landet.

4. Bispedømmerådet skal som i dag velges ved direkte valg og samtidig være en del av Kirke­møtet. Bispedømmerådet får ansvar for å ansette og avsette alle vigslede medarbeidere. Dermed får biskopens vurdering av vigslede medarbeidere en ­direkte konsekvens ved ansettelse og eventuell avsettelse. Dette gir også de vigslede en større frihet i forhold til de(n) menigheten(e) de skal betjene. De skal ikke bare gjøre tjeneste i menigheten. De skal også som forkynnere komme utenfra med: «Så sier Herren.­»

Kirkevergene ansettes også av bispedømmerådet. Jeg har sett hvordan fellesråd kaver når det skal gjøres endringer i kirkeverge­stillingen. Kirkevergen selv er inhabil i saksbehandlingen og om det er andre saksbehandlere i staben, er det krevende å skulle vurdere sin overordnedes stilling. Resultatet blir at valgte ledere må ta ansvar for saksbehandlingen, noe de vanligvis ikke har kompetanse til. Bispedømmerådet får ansvar for den strategiske ledelsen av bispedømmet og har en fagstab som bistår menighetene.

5. Alle andre medarbeidere ansettes av kirkelig fellesråd. Som ved ansettelse av prest gis menighetsrådene anledning til å delta i intervju med alle søkere som skal virke i menigheten.

6. I menighetene er det en prest som leder menighetsstaben i den utadrettede virksomheten, mens menighetsrådet, normalt hjulpet av en ansatt menighetsforvalter tar seg av administrasjonen. Små menigheter bør normalt gå sammen om en felles stab for flere­ menigheter. Ledende prest og menighetsforvalter samordner sin ledelse.

7. På fellesråds-/prostinivå ledes­ administrasjonen av en kirkeverge, og den utadrettede­ virksomheten ledes av prost ­(ledende prest). Disse to samordner sin ledelse.

8. På bispedømmenivå fortsettes dagens deling mellom biskop og stiftsdirektør.

9. Den daglige arbeidsgivervirksomheten for alle ansatte utøves på prosti / fellesrådsnivå og ledes av kirkeverge og prost i fellesskap.

10. Prostiet/fellesrådet er et serviceorgan som skal bistå menighetene og de ansatte til å utføre sin virksomhet på best mulig måte.

11. Prester som leder menighetsstaber får sitt ledelsesmandat fra menighetsrådet. Proster og kirkeverger får sitt ledelsesmandat fra bispedømmerådet.

12. Prester skal som før være med i menighetsråd og fellesråd og biskopen i bispedømmerådet, men disse skal da ikke ha stemmerett. Sammen med menighetsforvalter/kirkeverge/stiftsdirektør er de med i rådet for å hente ut sitt ledelsesmandat.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.02.2017

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

4 innlegg  758 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Gustav Danielsen.  Din beskrive av dagens situasjon i Kirken basert på mange års prestetjeneste virker bunnsolid.  Du vet hvor skoen trykker.

Det virker også å være gode forslag du kommer med til forbedringer i dine 12 punkter over.  Kirken er som du sier en stor og tungrodd organisasjon, vi hører stadig om konflikter i menigheter rundt om i landet.  I mitt nær-område er Tynset menighet rammet i årevis.

Det blir spennende å følge med og se om ditt gode innspill faller i god jord og taes til følge.

Svar
Kommentar #2

Dag Brekke

2 innlegg  8 kommentarer

Langt på vei enig

Publisert 8 måneder siden

Skriv din kommentar

Danielsens  tolv punkter er langt på vei sammenfallende med synspunkter jeg selv har hevdet dels i samme utgave av VL og dels i tidligere innlegg.  Det ville være veldig bra om dette kunne være grunntonen i en ny forståelse av hvordan kirken bør organiseres fra grunnplanet til topp, med lekfolk ansatte og den nødvendige biskopelige ledelse.  Viser også til Sandvolds innlegg om tilsvarende i samme avis. Dette burde vært det første tema kirkemøtet tok fatt i etter "frigjøringen".  Slik ble det ikke.  Men kirkerådet bør nå ikke nøle med å få sendt ut et omforenet forslag til ny struktur som alle ledd kan diskutere. Vi er ikke tjent med at grupper melder seg og starter for seg selv fordi uklarhet får råde.

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere