Verdidebatt

215 millioner kristne forfølges

15. februar presenterer Åpne Dører World Watch List (Forfølgelseslisten) 2017 i Utenriksdepartementet og i Stortingets Utenrikskomite. Det er viktig for oss å løfte fram det globale omfanget av forfølgelse og at forfølgelse av kristne øker i mange deler av verden i dag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

215 millioner kristne forfølges for sin tro i 50 land som er presentert på World Watch List (WWL) 2017. WWL publiseres årlig av den kristne trosfrihetsorganisasjonen Open Doors, og den forteller i hvilke land forfølgelsen av kristne er hardest. Dokumentene som presenterer forskningen bak listen, forteller også hvilke drivkrefter som står bak forfølgelsen, på hvilke måter forfølgelsen skjer og på hvilke områder av livet den oppleves sterkest.

Av de 215 millioner kristne som forfølges, bor ca. 100 millioner i Asia. Omtrent halvparten av landene på WWL 2017 er asiatiske. Her finner en også de sterkeste drivkreftene bak forfølgelsen: islamsk ekstremisme, religiøs nasjonalisme (som hindufundamentalismen i India) og totalitær paranoia (som i Nord-Korea). En regner at halvparten av Indias 64 millioner kristne opplever forfølgelse og diskriminering i en eller annen form. Kinas 100 millioner kristne opplever innstramming og økt kontroll. I landene i Sentral-Asia er presset på kristne generelt stort, men kristne med muslimsk bakgrunn forfølges også av familie og samfunn.

Former for forfølgelse

WWL 2017 nevner en rekke eksempler på forfølgelse. Noen av dem er:

Det er farlig å eie en bibel i land som Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Jemen, Saudi-Arabia, Maldivene og Turkmenistan. I Nord-Korea vil en høyst sannsynlig bli sendt til en fangeleir, trolig sammen med hele familien, dersom en er i besittelse av en bibel eller en del av bibelen. I de muslimske landene som er nevnt og i andre muslimske samfunn vil også klanen eller familien anse det som sitt ansvar å utføre æresdrap av konvertitter til kristen tro eller dem som mistenkes for å ha konvertert. Dersom radikale muslimske samfunn oppdager at noen besitter eller leser i Bibelen, alene eller sammen med andre, vil en prøve å tvinge vedkommende tilbake til islam før en eventuelt utfører strengeste straff i samsvar med sharia. I sentralasiatiske land som Turkmenistan hindrer myndighetene noen i å eie en bibel, og den omfattende overvåkningen gjør livet svært vanskelig for kristne.
Det kan være umulig eller svært vanskelig å gjennomføre kristen begravelse i Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Jemen, Maldivene og Bhutan. I muslimske land gjelder det særlig dem som har konvertert fra islam til kristen tro. Frafall fra islam er en skam for familien, og i noen land en ulovlig handling og et forræderi mot samfunnet. I Nord-Korea kan en ikke utføre noen religiøse handlinger som strir mot statens ideologiske og kvasireligiøse fundament (Juche / Kim il Sung-ismen).
Det er stor fare for kristne kvinner og jenter å bli kidnappet og tvangsgiftet i land som Somalia, Afghanistan, Pakistan og Irak. I Pakistan blir i gjennomsnitt 2 kristne kvinner bortført, voldtatt, tvangskonvertert til islam og tvangsgiftet hver dag.
Nordkoreanske agenter kidnapper avhoppere fra Nord-Korea og kristne som arbeider blant flyktninger på den kinesiske siden av grensen. Disse blir ført til Nord-Korea. Noen blir henrettet, andre blir sendt i arbeidsleirer. I Irak og Syria har det vært et svært høyt tall av bortføringer der gjerningsmennene krever store løsesummer.
Blasfemianklager som ofte fører til vold og rettssaker, er ikke uvanlig i Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Pakistan, Sudan og Maldivene. I Nord-Korea tåles ikke avvik fra tilbedelsen av Kim-familien og Juche-ideologien. Somalia, Afghanistan, Sudan, Maldivene og Pakistan har egne blasfemilover. I andre land, der sharia er overordnet lov, er det også strenge straffer for blasfemi. Frafall fra islam som regnes som forræderi mot Allah, islam og profeten Muhammed, straffes for eksempel med pisking i Saudi-Arabia. I Pakistan er det årlig flere hundre anklager om blasfemi. Sett i forhold til andelen kristne i landet, rammer svært mange blasfemianklager dem. Den kristne kvinnen Asia Bibi ble i 2010 dømt til døden etter anklager om blasfemi. Hun har siden, i 7 år, sittet på dødscelle. To fremstående politikere som forsvarte henne og ba om at Pakistans blasfemilover måtte endres, Punjabs guvernør Salman Taseer og minoritetsministeren Shahbaz Bhatti, er blitt drept. Mange kristne anklages også for blasfemi i Mauritania, Egypt og Algerie.
I følgende land er det vanskeligst for kirker å bli offisielt godkjent eller registrert: Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Irak, Iran, Jemen, Maldivene, Saudi-Arabia, Turkmenistan, Brunei, Bhutan og Tadsjikistan. Å møtes til gudstjeneste i Nord-Korea uten noen statskontrollerte kirker i Pyongyang, er ensbetydende med å bli sendt i arbeidsleir. Overvåkningen i landet er total. Også i flere av de øvrige landene er det umulig for kristne å møtes offentlig. I noen land finnes ingen registrert nasjonal kirke. I Somalia, Afghanistan, Saudi-Arabia og Maldivene finnes det undergrunnskirker som består av kristne med muslimsk bakgrunn. De fleste av de kristne kan ikke møte andre kristne.
I mange land er det umulig eller forbud mot å drive kristent ungdoms- og barnearbeid. Det gjelder Nord-Korea, Somalia, Sudan, Jemen, Eritrea, Libya, Maldivene, Saudi-Arabia, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kuwait, Komorene, UAE, Bahrain og Oman. Forholdene for kristne i Nord-Korea er så ekstreme at det ikke er mulig å organisere noen kristne aktiviteter. Foreldre som underviser sine egne barn, risikerer å bli sendt i arbeidsleir med hele familien dersom de blir oppdaget. Derfor unnlater foreldre å si noe om Gud og Jesus til barna sine. Det samme gjelder Somalia. I Sentral-Asia er det innført lover (etter mønster fra Sovjetunionen og tidligere kommunistland i Øst-Europa) som forbyr kristent arbeid blant barn under 18 år. Det paranoide regimet i Eritrea hindrer evangelisk kristent arbeid blant ungdom. I flere muslimske land tvinges barn fra kristne familier til å delta i koran-undervisning og opplæring i islam. I Libya og andre muslimske land vil kristent arbeid blant ungdom føre til reaksjoner fra islamske grupper.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt