Biskopen tar feil

Menighetsrådet i Kautokeino sier nei til den nye vigselsordningen (VL 9/2). Biskopen hevder rådet ikke har hjemmel til å gjøre et slikt vedtak. Hvor tar han det fra?

Menighetsrådet og menighetsmøtet tar opp og gjør vedtak i en liste med angitte saker og ellers i de sakene de selv vil (Kirkeloven paragrafene 9 og 10). Ingen kan instruere menighetsrådet eller menighetsmøtet, heller ikke biskopen eller Kirke­møtet. Hva er hjemmelen for at Kirkemøtet har vedtatt de nye liturgier gjeldende for alle menigheter i landet fra en bestemt dato?

Nemnd

Kirkeloven gir hjemmel for at Kirkemøtet kan gi nærmere retningslinje for Kirkemøtets, Bispemøtets og bispedømmerådets virksomhet (KL paragrafene 23, 25 og 26). Har de gjort det?

Kirkemøtet skal ha en nemnd som skal avklare ­visse saker, men «Nemnda kan ikke omgjøre vedtak truffet av soknets organer» (KL paragraf 27). ­Menighetsrådet er selvstendig og suverent.

Biskop Øygard i Nord-­Hålogaland tar altså feil. Om menighetsrådet har gjort sitt vedtak, så må det respekteres. Historikken for KL paragraf 10 og menighetsmøtet er også klar på at menighetsmøtet gjør vedtak om valg av liturgi med mer («kirkelige bøker»).

Soknets eiendom

Kirken er soknets eiendom og de kan si nei til bruk som ikke er i samsvar med menighetsrådets bestemmelser, noe som praktiseres over hele landet, særlig når det gjelder sang og musikk og enkelte kulturarrangementer.

Kautokeino er ellers ikke det stedet en bør velge for en konflikt mellom Den norske kirke og lokalmiljøet. Biskopen bør snarest vende om og bidra til at en rotete kirkeorganisasjon får klare bestemmelser om myndighet og ansvar.

Denne saken illustrerer den mangel på organisasjonsforståelse som foreligger også på toppen av kirkehierarkiet, og behovet for å få en gjennom­gående representasjon i de valgte organer. Dette må ­avspeiles i en stillingsstruktur som følger organisasjonen og der myndighetsutøvelsen følger organiseringen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.02.2017