Kristin Halvorsen

4    0

Ja til ny metode for testing av fostre

Kjønnstesting av friske foster for å ­velge kjønn på barn er i strid med ­norske verdier. NIPT-testen for kjønnstesting av foster i familier med risiko for alvorlig kjønnsbunden ­sykdom bør likevel tillates.

Publisert for 9 dager siden / 452 visninger.

Anbefalingen kommer­ fra et flertall i Bioteknologi­rådet, som kommer med en uttalelse om saken i dag.

Spørsmålet om den foster­diagnostiske metoden NIPT skal innføres som test for trisomier som Downs syndrom har vekket omfattende etisk og politisk debatt de siste månedene. Ved NIPT-testing undersøker man DNA fra fosteret, hentet ut fra morens blod. Testen gir mulighet for å få omfattende kunnskap om fosterets arvelige egenskaper og risikoer.

Ulike formål

NIPT-testen kan imidlertid brukes for flere ulike formål. Den er allerede godkjent i norsk helsevesen for såkalt rhesus-testing av fosteret dersom moren har blodtype rhesus negativ, for å unngå komplikasjoner for barnet under fødselen. Nå har Helsedirektoratet bedt Bioteknologirådet uttale seg om hvorvidt NIPT skal godkjennes som metode for kjønnsbestemmelse av foster ved risiko for arvelig kjønnsbundet sykdom. Et stort flertall i rådet anbefaler at en slik godkjenning skal gis.

Det er bred enighet i det norske samfunnet om at vi ikke skal tillate eller legge til rette for at foster skal kunne selekteres utelukkende på grunnlag av kjønn. Kjønnenes likeverd er en grunnleggende og selvsagt verdi i Norge.­ Likevel kan det finnes ­medisinske grunner til å la ­enkelte foreldre få undersøke kjønnet på barnet sitt, fordi de har høy arvelig risiko for å få barn med alvorlig kjønnsbunden sykdom.

Kjønnskromosomer

Kjønnsbundet arv er arvelige egenskaper som skyldes gener som sitter på kjønnskromosomene. De fleste kjønnsbundne sykdommer sitter på X-kromosomet og vil nesten utelukkende ramme gutter, siden de bare har ett X-kromosom. For at jenter skal ­utvikle sykdommen, må de arve sykdomsanlegget fra begge foreldrene, siden de har to X-kromosomer. Dette skjer kun i sjeldne tilfeller.

I Norge fødes rundt 30 barn årlig med X-bundne sykdommer. En av de mest kjente alvorlige kjønnsbundne sykdommene er Duchennes muskeldystrofi. Barn med denne sykdommen vil vanligvis trenge rullestol før de fyller 14 år, og når de blir 18 år har rundt 60 prosent svekket hjerte­muskulatur. Det finnes ingen helbredende behandling. Tidligere var forventet levetid ved denne sykdommen ikke mer enn 15–25 år, men nå lever en økende andel lengre enn 40 år.

Andre alvorlige arvelige X-bundne recessive sykdommer omfatter blant annet Hunters syndrom, Menkes syndrom og Lesch-Nyhans-syndrom.

«Til beste for»

Formålsparagrafen i bioteknologiloven slår fast at medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes «til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle». Det er viktig å holde fast ved idealet om toleranse og åpenhet for mennesker­ som er annerledes, og om at samfunnet skal ha plass til alle, uavhengig av om en blir født med særskilte behov for hjelp eller med alvorlige sykdommer.

Imidlertid gir samtidig dagens norske system for fosterdiagnostikk blivende foreldre med høy risiko for å få et alvorlig sykt barn, rett til å undersøke om fosteret har anlegg for sykdommen. Tidlig diagnostikk av slike sykdommer hos fosteret gir den gravide kvinnen mulighet til å søke om å avbryte svangerskapet hvis hun ønsker det, og kan også være viktig for å sikre hensiktsmessig oppfølging og behandling av disse barna.

Unødige undersøkelser

I dag får gravide med risiko for kjønnsbunden sykdom hos barnet, tilbud om såkalt invasiv ­diagnostisk testing for å undersøke fosteret for sykdom (enten morkakeprøve etter uke 11 eller fostervannsprøve etter uke 15), uten at man vet fosterets kjønn. Det vil si at rundt halvparten av undersøkelsene gjøres unødig på kvinner som er gravide med jenter. Siden invasive tester medfører en liten risiko for spontan­abort, er det ønskelig å ikke gjøre flere slike tester enn nødvendig.

Hvis vi tillater NIPT-testing for kjønn i denne risikogruppen, vil vi redusere antallet invasive ­tester og dermed også risikoen for spontanaborter. I tillegg kan belastningen ved å ikke vite om hun kommer til å få et alvorlig sykt barn, reduseres vesentlig for den gravide kvinnen, fordi testsvaret kan gis tidligere i graviditeten.

Bruk av NIPT åpner også for å kunne endre og effektivisere­ foster­diagnostikken ved at en blodprøve kan tas lokalt og ­sendes til et laboratorium for analyse. Flere land, blant annet Storbritannia, Frankrike og Nederland, har allerede tatt i bruk NIPT for å teste fosterets kjønn ved risiko for alvorlig kjønnsbundet sykdom.

Ønsker helhetlig vurdering

Ett medlem av Bioteknologirådet mener at NIPT er en så kraftfull og banebrytende teknologi at den bør vurderes i helhet som en del av revisjonen av bioteknologiloven. Han frykter blant annet at en stykkevis innføring av teknologien uten en slik helhetlig vurdering vil kunne brukes som brekkstang for innføring av NIPT til andre og mindre gode formål.

Et stort flertall i rådet anbefaler imidlertid at man tillater NIPT for kjønnstesting av foster blant kvinner i risikogruppen. For flertallet er det et tungtveiende ­argument at slik testing både vil redusere antallet fostervanns- eller morkakeprøver og dermed risikoen for spontanabort.

I tillegg vil en NIPT-test kunne gi svar tidligere, slik at man ­reduserer belastningen med å gå og vente på testresultatet. Det medfører heller ikke noe fysisk ubehag for den gravide kvinnen å ta en NIPT-test, i motsetning til de invasive testene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 14.02.2017

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #16

Geir Solli

2 innlegg  928 kommentarer

Publisert rundt 18 timer siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Du har rett i at man påstår at metoden både er smertefri for kvinnen, og ikke medfører risiko for spontanabort. Selvsagt er det også slik at enhver metode som kan bidra at fosteret (barnet) kan overleve, forhindre spontanabort, og eventuelt også motta behandling under graviditeten -er av det gode.

Metoden er basert på kun en vanlig blodprøve av moren. Jeg har vært med på en test i Danmark og det var intet ubehag utover et vanlig sprøytestikk. Så vi er faktisk enige om at testen er et gode.

De tallene du kommer med for usikkerhet er nok ikke oppdaterte. Testen er langt sikrere tallmessig enn som så og uansett selv med de tallene du oppgir, langt mer nøyaktig enn de gammeldagse testene. Men du snur tallene på hodet, ved at det er feilmarginene ved positivt svar som nevnes. Det gledelige ved testen er jo at feilmarginen ved negative svar er minimal, hvilket vil føre til langt tryggere svangerskap for mange og dermed større overlevelse.

Det er beregnet at i Canada unngår man 70 spontanaborter årlig (det er da snakk om spontanaborter relativt sent i svangerskapet, gjerne etter uke 20) ved innføring av NIPT. Det blir svært få tilfeller igjen som vil ha bruk for en fostervannsprøve. NIPT vil derfor også redde liv ved innføring i Norge.

Når det gjelder diskusjonen om trisomi 21 og aborter, så finner jeg at det er et sidespor. Dette handler om å redde liv for de som ønsker å få barn. Det er saken, den er så enkel. Om det skulle ha noen effekter på samfunnets demografi, har samfunnet uansett ikke rett til å fjerne foreldres rett til å vite om barnets helse eller ofre friske barn for samfunnsnyttige forhold.

I tillegg er faktisk abort en rettighet her i landet, selv om kan synes det er galt. En må derfor huske på at argumentasjonen mot NIPT fordi en tror det kan føre til flere aborter (hvilket jeg totalt sett betviler) også må inneholde argumenter for at abort er et onde. I samfunnsperspektiv (ikke kristne perspektiv) er det da langt færre argumenter som er gyldige. 

Hvis situasjonen skulle oppstå igjen at NIPT er en mulighet, vil jeg se det som min kristenplikt å ta med min kone på nok en danmarkstur. NIPT er ikke er en liberalisering av abortloven eller "en omdreining i abortspiralen", men et medisinsk fremskritt til glede for hele menneskeheten ved tryggere svangerskap.

Svar
Kommentar #17

Dan Lyngmyr

165 innlegg  789 kommentarer

Publisert rundt 13 timer siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Hvis situasjonen skulle oppstå igjen at NIPT er en mulighet, vil jeg se det som min kristenplikt å ta med min kone på nok en danmarkstur. NIPT er ikke er en liberalisering av abortloven eller "en omdreining i abortspiralen", men et medisinsk fremskritt til glede for hele menneskeheten ved tryggere svangerskap.

Absolutt - om formålet utelukkende er å avdekke helsemessige forhold som gjør at vordende foreldre, og samfunnet forøvrig, gjennom fastleger,helsestasjoner, institusjoner osv, kan forberede seg på en krevende helse og omsorgssituasjon - så er alt perfekt.

Men da er det dette, og utelukkende dette som må være formålet.

At situasjonen ikke vil medføre en økning i antall aborter, som en direkte følge av kunnskapen testen gir, slik du betviler, tror jeg dessverre ikke på.

Men jeg håper at du har rett i dine antagelser.

Og når Kristin Halvorsen skriver : Tidlig diagnostikk av slike sykdommer hos fosteret gir den gravide kvinnen mulighet til å søke om å avbryte svangerskapet hvis hun ønsker det,

Så ligger det i dette oppsummeringen av rådets manglende barneperspektiv - fosterets rett til liv, selv når vi må erkjenne at mye taler for både et kort og smertefullt liv.

Og da er det også naivt å tro at det ikke finnes mennesker som vil velge abort fordi de ikke ønsker barn som kan ha en helsesituasjon som er svært krevende for alle.

Erfaringene fra Danmark er det triste beviset.

Og da er vi i en situasjon med seleksjon - fordi barnet ikke er "friskt" nok. 

Fordi; hvorfor  det skulle være annerledes her enn i Danmark undres jeg på. Jeg håper selvsagt  at du har rett , og om vi følger utviklingen de neste årene  håper jeg vi kan konkludere med at fasiten er at dette ikke har medført økning i antall aborter.

I motsatt fall har Bioteknologirådets beslutning medført en liten (men selvsagt betydningsfull for dem det gjelder) nedgang i spontanaborter, som en følge av testmetoden, men trolig en  økning i antall provoserte aborter som en følge av kunnskapen testen gir.

Om det er konsekvensen, er metoden i praksis en bidragsyter til provoserte aborter. 

For alle de kvinnene som i årenes løp har besluttet å avbryte svangerskapet finnes det prinsippielt ingen årsak som ikke er legitim så lenge denne (årsaken) kan begrunnes med at beslutningen før 12 uke svangerskapsuke er i tråd med lovens bokstav.

Imidlertid ; den urovekkende virkeligheten er  at, og spesielt gjelder dette for unge kvinner,i følge organisasjonen Amathea , at mange velger abort som en direkte følge av f,eks studie eller karrierepress.

Og i tillegg ; hva da med en situasjon som avdekker store og krevende fremtidige omsorgbehov ? Er det grunn til å tro at dette ikke vil legge ytterligere press på de kvinnene det gjelder ? - Neppe.

Fortsatt legitimt ?

Derfor mener jeg at vi  dessverre vil se en økning aborter som en følge av dette, men intet skulle glede meg mer enn om jeg tar feil - og du har rett.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Den nye sionismen
3 minutter siden / 42 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
8 minutter siden / 6372 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6372 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
13 minutter siden / 6372 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva med hjertelaget?
23 minutter siden / 592 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Etter 40 år med Oase
rundt 1 time siden / 1298 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 1 time siden / 6372 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Er kirkelig likekjønnet vigsel et frelsesspørsmål?
rundt 1 time siden / 1160 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Les flere