Verdidebatt

Når det umulige blir lønnsomt

Representantene fra Høyre, Arbeiderpartiet og Frp ristet på hodet. Nå går Oljefondet foran i etikkspørsmål.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er umulig. Det er ikke realistisk. Det vil aldri gå. Dette har vært omkvedet, – enten det gjaldt forhandlinger om fred, røykelov – eller etiske retningslinjer for Oljefondet. Da vi på Stortinget på 90-tallet fremmet forslag om sistnevnte fikk vi klar beskjed. Dette måtte vi bare glemme. Representantene fra Høyre, Arbeiderpartiet og Frp ristet på hodet og stemte forslagene ned.

Nå er Statens Pensjonsfond Utland verdens største statlige investeringsfond og en foregangsaktør internasjonalt. Det Norge gjør når det gjelder etiske investeringer har mer betydning enn de fleste av oss aner. Men noen slag gjenstår fortsatt.

Jaget etter profitt må ikke gå på bekostning av solidaritet på tvers av land og generasjoner. Her er det heller ingen motsetning. Nå er det dessuten bevist at det umulige ikke bare er mulig, det er også lønnsomt.

Andre følger etter

Høsten 1997 startet Bondevik I-regjeringen arbeidet med etiske retningslinjer for Oljefondet. Jeg husker godt den sterke motstanden i Finansdepartementet og store deler av det politiske og finansielle miljøet. Da de etiske retningslinjene ble vedtatt under Bondevik II-regjeringen i 2004 ble også Etikkrådet opprettet. Rådet vurderer investeringene etter etiske kriterier og viste at det var mulig å sette etikken høyt på den finansielle dagsordenen.

Samme år ble det besluttet å trekke Olje­fondet ut av investeringer i våpen som ved vanlig anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, for eksempel klasebomber. Andre internasjonale aktører fulgte etter.

I 2009 tok et bredt flertall Oljefondet ut av tobakksindustrien. I 2015 ble det bestemt at vi heller ikke skal plassere våre penger i kullindustrien – begge ganger etter påtrykk fra KrF og SV.

Dante Pesce fra FNs arbeidsgruppe for menneskerettigheter og næringsliv har understreket at Norge er «et foregangsland» som andre land og private aktører ser til. Desto viktigere var det at regjeringen Solbergs forsøk på å fjerne Etikkrådets uavhengighet og legge det inn under Norges Bank, falt på stengrunn.

Vi er ikke i mål

De nær 7.500 milliarder kronene som investeres gjennom Oljefondet er et stort ansvar og gir en enorm innflytelse. Oljefondet er en stor eier i mange av de over 8.000 selskapene fondet har investert. De etiske retningslinjene har endret selskapenes disponeringer.

Men det er fortsatt eksempler på investeringer som kan være uheldige. Et eksempel er skatteparadiser. Det er også på tide at Oljefondet trekkes ut av alkohol- og spillselskaper, i tråd med forslag fremmet i Stortinget.

Generasjonsansvaret

I forrige uke kom Tankesmien Agenda med en rapport som viser at forsterket fokus på bærekraftig utvikling også vil bidra til økt avkastning for Oljefondet. Avkastningen er nært knyttet til utviklingen på verdensmarkedet, ikke bare i vestlige land, men også i Afrika og Asia.

Dette burde tilsi mer globale og bærekraftige prioriteringer. Derfor er investeringer i infrastruktur og fornybar energi det nye stridsspørsmålet. Den tunge faginstansen Norges Bank har foreslått at en skal åpne for investeringer i infrastruktur som ikke er børsnotert, i første omgang i mindre målestokk. På sikt kan dette også åpne for investeringer i infrastruktur i fattige land og økte investeringer i fornybar energi.

Dessverre sa stortingsflertallet nei. Igjen. Nei til smarte og bærekraftige investeringer, til inntekts ervervelse – og med lengre levetid.

Dette har også med klima å gjøre. Parisavtalen sier at verdens finansstrømmer skal tilrettelegge for lavutslippssamfunnet. Det forplikter Norge. Oljefondet, som verdens største statlige investeringsfond, må gå foran. 20 år etter skal nye slag utkjempes – og vinnes.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 14.02.2017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt