Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
195    109

En vei gjennom mørket

Når alt er mørkt, kan det være vanskelig å tro at det skal bli lyst igjen. Den følelsen koster en million mennesker livet hvert år.

Publisert for 2 måneder siden / 2861 visninger.

Mange kan kjenne på nedtrykthet og slitenhet. Men det er et stykke derfra til å få en depresjon, med angst og ­panikkanfall.

Det første kan imidlertid lede til det siste, om man ikke tar signalene på alvor. Akkurat slik tretthet kan lede til utbrenthet om man ikke hviler, slik kan man krysse en grense det er vanskelig å krysse tilbake – også i sinnet.

«Man går omkring med et hode som står i brann, men ­ingen ­andre ser flammene», skriver den engelske forfatteren Matt Haig i boken «Grunner til å leve videre». Haig skildrer på lettfattelig og humoristisk vis hvordan det oppleves når alt plutselig blir helt svart, når angsten gjør at man blir redd for de mest dagligdagse ting og når man gradvis finner små strategier for å lirke seg selv ut av depresjonens klør.

Dødelig

Men før man kommer dit, må man ta noen tøffe valg. Og det tøffeste er: Man må velge å leve.

En av fem mennesker vil bli rammet av depresjon i løpet av livet, ifølge tall fra Verdens Helseorganisasjon. Og depresjon er en dødelig sykdom. Få av dem som tar sitt eget liv gjør det uten at de er deprimerte.

I følge WHO står selvmord for mer enn tre prosent av alle dødsfall i vestlige land. Det vil si at selvmord er mer dødelig enn magekreft, brystkreft, tykktarmskreft, skrumplever og Alzheimer til sammen.

Ja, selvmord tar også livet av flere mennesker enn krig, terrorisme og familievold.

Og når vi tenker oss om, skjønner vi at selvmord samtidig tar livet av ganske mange som ellers ville blitt rammet av noen av de andre dødsårsakene.

Kvinner overlever

Hvert år tar en million mennesker livet av seg verden over. Mellom ti og tjue ganger så mange gjør selvmordsforsøk.

For menn under 35 år er selvmord den vanligste av alle dødsårsaker i verden. Tre ganger så mange menn tar sitt eget liv som det kvinner gjør. Men det rare er at dobbelt så mange kvinner som menn vil oppleve en alvorlig depresjon i løpet av livet, i følge WHO.

Hvorfor er det da flest menn som dør? Kanskje det har noe å gjøre med at kvinner – ifølge forskningen – i større grad velger å søke og motta behandling for mentale problemer enn det menn gjør?

Snakk! 

Mange av de største navnene i historien har slitt med depresjoner. Det gjelder politikere, astronauter, poeter, malere­, filosofer, forskere, idrettsfolk, skuespillere og generaler. De har alle utkjempet sine egne slag – i tillegg til å endre verden.

«Du er ikke mindre mann (­eller kvinne) med en depresjon enn du vil være om du lider av kreft. ­Depresjonen er ikke deg, den er noe som rammer deg», fastslår Haig.

Han oppfordrer andre som er i samme situasjon som han selv til å snakke åpent om hvordan de har det. Der det snakkes, er det håp.

Andre ting som hjelper, ifølge Haig: Å huske at alle orkaner til slutt brenner ut slik at det blir vindstille igjen. Å tenke på at det er sju milliarder versjoner av hva som er et normalt menneske. Å lese bøker, fordi hver bok er en reise inn i et parallelt univers. Å gjøre det man frykter. Å sette ned farten, puste langsommere og godta ting som de er. Å trene, fordi bevegelse er medisin mot å være fastlåst.

Haigs erfaring er at sinnet kan trenes akkurat slik kroppen kan. Ved å begynne med kroppen, følger sinnet ofte etter.

Manglende likes

 Abraham Lincoln hadde to depressive sammenbrudd før han var 32 år gammel. Likevel blir han i ettertid husket som en av USAs største presidenter. Han hadde energi å ta kampen for å avskaffe slaveriet, noe som frigjorde millioner av mennesker fra en tilværelse som andres eiendeler.

«Jeg er nå det mest bedrøvelige menneske som lever, erklærte Lincoln som 32-åring. Han skrev: «Om det jeg føler ble jevnt fordelt på hele menneskeslekten, ville det ikke finnes et lykkelig ansikt i hele verden».

Lincoln slapp i det minste å ­bekymre seg for mangel på «­likes» på Facebook, opphoping av ubesvarte e-poster, klima­endringer, teknologiske oppdateringer som stadig gjør oss akterutseilte, photoshoppede modellbilder og google-utløst hypokondri (det at du er hypokonder, betyr ikke at du ikke kan bli syk). Alt dette er ifølge Matt Haig stressfaktorer som gjør at mange havner i en situasjon hvor de føler at de kommer til kort.

Å bevare roen blir da en form for opprør: Å være fornøyd med en ikke-oppgradert tilværelse. Å tenke at lykken ikke er et annet sted enn der man er.

Depresjon er en av verdens dødeligste sykdommer. Én million mennesker tar sitt eget liv hvert år. Hva kan vi gjøre for å forebygge? Å snakke, lese, trene og godta, skal vi tro forfatteren Matt Haig.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 14.02.2017

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

472 innlegg  1833 kommentarer

Rusmidler (dop, alkohol, nikotin og narkotika)

Publisert 2 måneder siden

forårsaker mange selvmord. Naivitet i omgang med stoffer, som man vet eller ikke vet, ingrediensene på, gjør noe med hjernecellene. "Det brenner et lys i begge ender og de tenner på i midten". Hva er det med sosiale oss? Rusmidler er blitt like normalt som edruelighet. Hvor kommer etikken inn? Uansett hvor man skal bevege seg, så kommer rusmidlene og holder en med selskap. De er som en hvit stokk/en førerhund for sårbare mennesker. Insider viste en reportasje om angsten, panikken og depresjonen som følger i kjølevannet av rusmidler. Det skjer alle som misbruker stoffer over en periode. Vi snakker ikke om brødskiver med gulost. Hvor mange giftlidende må stå frem med sin historie før man forstår alvoret? Ingen kan hjelpe en syk som ikke vil ha hjelp. Viljen må være der. Vi vil ha en pille for alt som er ille. Forebyggende tiltak er ikke sexy. Det finnes så mye god forskning på livstilssykdommer, men samtidig vet man at personligheten spiller inn. Vi så en reportasje i går om en mann med Downs og Autisme som fikk fast veiledning og hjelp til å holde seg i aktivitet, hvis ikke ville han bli utagerende og urolig. Det er mye mellom himmel og jord vi kan forklare og forstå ved å lytte til andre. Rusmidler avflater følelseslivet og fører inn til en egoistisk loop. 

I disse dager forbereder russen seg til fest. De får vaksine, og bruker mye penger på moro. Det er dem vel unt, men eget ansvar er også viktig for å unngå smittsomme sykdommer, en ikke kan avhjelpe. Vi vet at det foregår voldtekter innimellom festingen. De kan endre et liv for alltid. 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Snikturbanisering
3 minutter siden / 413 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
6 minutter siden / 1277 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
20 minutter siden / 5476 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
37 minutter siden / 5476 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5476 visninger
Søren Ferling kommenterte på
"Den muslimske fare"?
rundt 1 time siden / 1559 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5476 visninger
Jarl Henning Ulrichsen kommenterte på
"Den muslimske fare"?
rundt 1 time siden / 1559 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Økende antisemittisme
rundt 1 time siden / 308 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Snikturbanisering
rundt 1 time siden / 413 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Kristendom og makt er en usunn blanding
rundt 1 time siden / 74 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
rundt 1 time siden / 1277 visninger
Les flere