Leder

Kirker uten arbeid

Det er ikke unaturlig at støtteberettigete tros- og livssynssamfunn underlegges sammenlignbare krav til virksomhet i framtiden.

En gruppe på rundt 20 personer har gått sammen om å opprette trossamfunnet Norges Bibelkirke, som en reaksjon på Kirkemøtets vedtak om likekjønnet­ vigsel. Selv om saken angår få personer, kan ­eksemplet være prinsipielt viktig for den helhetlige gjennomgangen av tros- og livssynspolitikken som munner ut i en stortingsmelding før sommeren.

Norges Bibelkirke består av mennesker som har bakgrunn i bedehusmiljøene. Dette er miljøer som alltid har sett på kirkemedlemsskap som en formalitet: Mange er oppført i Den norske kirkes register, men har så godt som hele sitt kristne engasjement utenfor folkekirkens offisielle virksomhet. Denne pro forma-medlemstenkningen er forankret i folke­kirkens praksis: Medlemskap forutsetter verken personlig tro eller engasjement i kirkens arbeid, det holder å være døpt og oppført i registeret.

Det er med andre ord ikke overraskende at vi de siste årene har fått flere såkalte «exel-kirker», trossamfunn som først og fremst utgjøres av et medlemsregister. Samtidig er det forskjeller på trossamfunn opprettet av misjonsorganisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, og den siste varianten, Norges Bibelkirke. De førstnevnte organisa­sjonene har eget arbeid, og ligner mer og mer på kirke­samfunn som Frelsesarmeen­ og Misjonsforbundet, mens Norges Bibelkirke synes å være lite annet enn et ­register med navn.

Oppløsningen av statskirken har medført et tydeligere krav til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. I dag får disse samfunnene støtte med utgangspunkt i to forskjellige lover: Lov om trudomssamfunn og ymist anna forutsetter blant ­annet jevnlig møtevirksomhet, mens Lov om tilskott til livssynssamfunn ikke har slike krav. Derimot er livssynssamfunnene, i motsetning til trossamfunnene, underlagt et krav en nedre grense for antall medlemmer.

Det er ikke unaturlig at alle støtteberettigete tros- og livssynssamfunn underlegges sammenlignbare krav til virksomhet i framtiden. Samtidig er det også viktig at lovgivningen ikke indirekte delegitimerer den norske modellen for tros- og livssynsstøtte. Bak støtten ligger en forståelse av tros – og livssynssamfunnenes bidrag til samfunnets velferd. Dersom ingen slike bidrag finnes, blir det vanskeligere å argumentere for at man skal motta statstøtte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder