Verdidebatt

Trygg abort

Lovlig abort er ikke alltid trygg

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tilgang til trygge og lovlige aborter er blitt fynd-ord i den bistandspolitiske debatt. Faren ved illegale aborter skal ikke bagatelliseres. Men en provosert abort blir ikke automatisk trygg om den blir lovlig. Mangeårig arbeid blant afrikansk helsepersonell har gitt meg en del erfaringer. Kompetansen i å håndtere en abort, provosert eller spontan, er ofte skremmende dårlig. Mange slike inngrep medfører skade av selve livmoren og varig sterilitet til følge; et sosialt alvorlig traume i mange kulturer. Et annet eksempel: Vi opererte på Panzi-sykehuset i Kongo flere kvinner med fistel (hull i underlivsorganer med lekkasje av urin eller avføring) hvor årsaken beviselig var feilaktig utført utskrapning.

I dag utføres de fleste aborter medisinsk, og abortpillen vil være den foretrukne metode også i u-land. Men metoden forutsetter at graviditeten er kommet passelig langt – noe som kan være vanskelig å avgjøre på steder hvor man mangler ultralydapparat og annen nødvendig kompetanse. Dette gjelder også for eventuelle komplikasjoner etterpå: blødninger og infeksjon som oftest skyldes ufullstendig tømning av livmoren. Risikoen ved medisinsk abort vil i u-land sannsynligvis være større enn hos oss. Her trenger ca 20% oppfølgende behandling, 16% på grunn av blødning og 3% trenger kirurgisk utskrapning.

De sosiokulturelle konsekvensene for sårbare kvinner bør også nevnes. En mannlig sykepleier på en avsidesliggende poliklinikk var ivrig på meg for å få opplysninger om abortpillen, noe han mente det var stort behov for hos ham. Jeg kunne ikke unngå å mistenke ham for uedle motiver. Og hvordan skulle han kunne følge opp og forebygge komplikasjoner? Abort kan fort bli en enkel  og billig prevensjonsmetode. Hun kan jo bare gå og få seg en abortpille på poliklinikken om hun er så uheldig å bli gravid; mannen går fri. Og det som foregår på poliklinikkene blir sjelden hemmeligholdt. Brudeprisen vil falle drastisk om aborten blir viden kjent.

Iveren for legalisering av abort kan være infisert av vestlig kulturimperialisme. Vesten verdsetter individuelle seksuelle rettigheter, mens de ute setter morsrollen høyere. At sekulære organisasjoner promoverer prevensjon og legalisering av abort aksepteres, også av lokale kirker. Verre blir det når presumptivt kristne organisasjoner kjører dette frem. Vestlige misjonsarbeidere føler på spenningen allerede. Sammen med aksepten av homofili og samkjønnet ekteskap i vestlige land, gjør dette at kirkesamarbeidet nord-sør blir vanskeliggjort. Følgen kan bli at andre gode hjelpetiltak lider.

Jeg tror at vi skal være forsiktige med å tre våre vestlige holdninger ned over hodet på andre kulturer. Holdningsforandringer hos dem må få utvikle seg nedenfra, ikke utenfra. Vi aksepterer ikke utenlandsk innblanding i norsk politikk. Abortlovgivningen er politikk, og vi må ikke agere som politisk pressgruppe.

Oppgaven er altså ikke gjort om abort blir lovlig. Trygghet forutsetter nødvendig faglig kompetanse og utstyr. Der har vi utfordringer nok å ta fatt på.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt