Verdidebatt

OM STRESSFORSKNING OG BRUK AV METAFORER. OM BARNEHAGER SOM OPPDRETTSMERDER

Hanne Weisser hadde en kronikk i Aftenposten 3.februar der hun er kritisk mot å sende småbarn til barnehagen før de er tre år på grunn av stressfaktoren barn blir utsatt for. Jeg har allerede kritisert Hanne Weisser for misforståelser av stressbegrepet og og konkludert med at de fleste barn fra ett og havtårsalderen vil ha det bedre i barnehagesettingen enn å være hjemme alene med en av foreldrene. (Se mitt innlegg fra i går 0.9.02)I dette innlegget retter jeg en kritikk av Weissers metaforbruk og hva metaforen faktisk uttrykker: Barnehager er å forstå som fiskemerder for oppdrettsfiske!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


BARNEHAGEBARN OG FISKEYNGEL I MERDER.
OM STRESSFORSKNING OG BRUK AV METAFORER

Cand.philol Hanne Weisser benytter seg av en usedvanlig sterk metafor i sin kronikk i Klassekampen fra 3. februar.
Bruk av metaforikk innen vitenskapelig forskning kan være svært fruktbart, men muligheten for misbruk i form av feilaktige generaliseringer og sammenblanding av ulike virkelighetsområder og nivåer, er ikke sjelden å se.
Weissers metafor formidler noe som er allment og ideelt, og trekker derfor en generell slutning om at alle barn bør være hjemme de første tre årene!
Hun henviser til kun én nyere studie av stress i barnehagen, og trekker en almen konklusjon ut av de empiriske funn av forhøyede kortisolverdier hos barn i barnehagen, og disse tolket Wisser som udelt negative.
Weissers ukritiske og sterkt ideologiske metaforbruk viser en ikke gyldig sammenkobling av et rent biologisk domene (settefisk, sjømerder) med et sammensatt sosialt domene fylt av komplekse gjensidige relasjoner(barnehage), og likestiller dem som to likeverdige områder.
Hennes metaforikk kan lett oppfattes som en direkte fornærmelse mot de mange gode barnehagene for små barn som vi har i Norge.
Barn er ikke fiskeyngel, og barnehager langtfra sjømerder!
Slike synspunkter vil feilaktig kunne føre til ytterligere dårlig samvittighet og stress hos småbarnsforeldre.
Jeg ville heller vært bekymret for et barns utvikling hvis det stadig blir skjermet fra stimulering og utfordringer som fører til positivt stress.

Carl Christian Glosemeyer Andersen

Pensjonert lektor i filosofi og økologi på Nansenskolen. Norsk Humanistisk Akademi

Sendt fra min iPad

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt