Kommentar

Trumps verdiveiviser

Donald Trumps ideologiske plattform er ikke så lett å få tak på. Men hans sjefsideolog er klar: Han vil bygge på jødisk-kristne verdier.

Den nest mektigste mannen i USA er Donald Trumps seniorrådgiver Steve Bannon. Han er en troende katolikk, og i  2014 snakket han til en konferanse av konservative katolikker i Vatikanet. Der refererte han 16 ganger til begrepet «Judeo-Christian».

Dette begrepet brukes mye av amerikanske republikanere, men det er ikke lett å få tak på. Det defineres sjelden.Selv støtte jeg for første gang på begrepet «jødisk-kristne verdier» i 1983, da jeg studerte hos den kristne filosofen Francis Schaeffer i Sveits. Jeg snakket med ham ved sengen der han lå kreftsyk. Han var nettopp vendt tilbake fra sitt hjemland USA, der han hadde ildnet de konservative kristne ut av politisk passivitet og til kamp mot «den ateistiske sekularismen innflytelse» i USA.

USAs grunnlov skjelner klart mellom kirke og stat. Schaeffer mente like fullt at troen på Gud er det ideologiske fundamentet for USA. Men han ville ikke ha et teokrati der kirken styrer staten. Og han ville ikke ha en nærsynt kamp for indrekristelige hjertesaker. Det var derfor han tok i bruk «judeo-christian values» for å betegne USAs verdigrunnlag. Han ville samle bredt til verdikamp basert på en bibelsk forståelse av menneskelivet - der abortsaken for ham var en testsak på menneskesynet.

«Jødisk-kristent» var blitt brukt i etterkrigsårene av enkelte som ville ha et ideologisk fundament mot kommunismen. Men den kristne høyrebevegelsen som vokste fram på 70-tallet, tok i bruk Schaeffer som sin sjefsideolog. Det var de som brakte dette begrepet inn i sentrum for offentlig debatt - og inn i Ronald Reagans vokabular.

LES MER: Schaeffers innflytelse på det kristne høyre

«Jødisk-kristent» ble den gangen først og fremst satt opp som motsetningen til «sekulært». Saker som bønn i skolen og De ti bud på veggen i offentlige institusjoner var kampsaker - ved siden av abortsaken. Fra 90-tallet ble også kampen for det tradisjonelle ekteskapet innlemmet.

Men også frihet fra statlige inngrep og kapitalisme nevnes ofte som deler av det jødisk-kristne verdigrunnlaget. «Compassionate capitalism», som George W. Bush ofte snakket om, var et utslag av det. For Steve Bannon er dette det sentrale ideologiske argumentet. Han mener Wall Street-kapitalismen (som han selv har vært en del av) gikk feil fordi den mistet sine jødisk-kristne røtter.

«Den gangen da kapitalismen blomstret på sitt høyeste og spredte sine fordeler til mesteparten av menneskeheten, trodde nesten alle kapitalistene på det jødisk-kristne Vesten. De var aktive jødiske troende, de var aktive kristne troende, og deres tro manifesterte seg i det de gjorde», sa Bannon til forsamlingen i Vatikanet i 2014.

De tilhørte en gruppe konservative katolikker som er skeptiske til pave Frans, blant annet fordi de mener han lefler med sosialismen. «Det er dere som får ting til å skje i den katolske kirken», sa Bannon til dem. Han mente at Den hellige far bare kjenner den skurkaktige kapitalismen i sitt hjemland Argentina, og at det er derfor han har tatt avstand fra kapitalismen som system.

Dette er noe helt annet enn den jødisk-kristne kapitalismen, mente han, og hevdet at en jødisk-kristen kapitalist vil tenke først og fremst på hvordan hans rikdom kan brukes til andres beste.

Men han kritiserte også den liberale kapitalismen som gjør frihandel til et overordnet dogme, og mente frihandelskapitalismen har satt kapitalismen i vanry.

Men Bannon brukte ikke bare «jødisk-kristent» som motstykket til sekularismen. Han brukte det vel så mye som motpolen til islamismen eller islam (de to begrepene har en tendens til å gli over i hverandre når han snakker).

«Jeg tror dere skulle innta en svært, svært aggressiv holdning mot radikal islam. Jeg innser at det er andre aspekter som ikke er så militante og ikke så aggressive, og det er fint. Men hvis du ser tilbake på det jødisk-kristne Vestens kamp mot islam, tror jeg at våre forfedre holdt stillingen, og jeg tror de holdt den ute av vår verden, enten det var ved Wien eller ved Tours eller andre steder», sa han til sine tilhørere i Vatikanet.

Han mente at «en krig av enorme dimensjoner» ligger foran oss og manet tilhørerne til å forberede seg på sin rolle i den.

Der Barack Obama snakket om et fellesskap av kristne, jøder, muslimer og ikke-troende, snakker Bannon bare om jøder og kristne. Han mener det er nødvendig å begrense innvandringen av folk som ikke har tilhørighet i jødisk-kristne verdier. Både Trumps innreiseforbud og nasjonalismen i «America first» har derfor sitt ideologiske fundament i Bannons tenkning.

Men hva er egentlig jødisk-kristne verdier? Det er sjelden de defineres, de brukes mer som et signalflagg. Men hvis det dreier seg om hva kristne og jøder har felles, så må troen på Gud og etikken i Bibelen være svaret. Da tror jeg pave Frans er på sikrere grunn når han understreker omsorg for de fattige og utstøtte og av å ta seg av de fremmede som de sentrale bibelske verdiene.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar