Karl Øyvind Jordell

147

Å etablere partier ved kirkevalg bør være vanlig, ikke oppfattes som kirkesplittende

Det jeg frykter, er at Nordhaug i tiden fremover vil søke å gi en ideologisk eller teologisk begrunnelse for at valg med parti-lister må unngås, av liknende grunner som de han har anført for at han selv og andre stemte med flertallet for å unngå ‘en kirkesplittende utvikling’ etter kirkemøtets behandling av vigsel av likekjønnede.

Publisert: 10. feb 2017

Gjennom sin stemmegiving i spørsmålet om vigsling av likekjønnede har biskop Nordhaug (og andre biskoper) bidradd til enhet, kanskje først og fremst innen bispekollegiet, men også i kirkemøtet. Bakgrunnen formidles slik i et innlegg i Vårt Land 10.02: man deler forståelsen av «... at uenighet i dette spørsmålet teologisk ­bedømt ikke er av en slik ­karakter at det gudstjenestelige og ­sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes». Slik jeg oppfatter Nordhaug, ville det, dersom han og hans meningsfeller hadde stemt imot i en sak som sies å være av kontroversiell karakter, foreligget «… en reell fare for at vi med en slik framgangsmåte ville gi næring til en kirkesplittende utvikling, og glemme at enheten går dypere enn uenigheten».

Nordhaug medgir at denne stemmegivingen er uvanlig: «Vanligvis nøyer vi oss med å fokusere på hva vi mener om det enkelte tema som står til debatt, og så stemmer vi tilsvarende, enten for eller mot.»

I dette perspektiv blir et utsagn i et av hans tidligere innlegg, om ‘et åpent kirkevalg’, problematisk: «Kirken er et trosfellesskap der enheten må være mer fundamental enn uenigheten, og kirkevalg bør ikke konstrueres etter samme oppskrift som politiske valg.»

Etter mitt skjønn har valg og valgordninger mest til felles med 'vanlige' avstemnings-situasjoner, der man, som Nordhaug sier, stemmer for eller mot; ved valg på ett parti, og ikke på et annet. I et innlegg på Verdidebatt med tittelen ‘trosfellesskap som uhistorisk retorisk begrep’ har jeg derfor pekt på at Den norske kirke i nyere tid har hatt mange ulike former for gruppe- og partidannelser, og at det å danne partier ved kirkevalg ikke bør oppfattes som noe helt annet og sterkt avvikende. Det blir snodig når de mektige lekmannsorganisasjonene ikke kan oppfattes som partier, men at det er akseptabelt at de, som ved siste valg, gikk sammen i valgforbundet ‘Levende folkekirke’, mens det altså ville være i strid med fellesskapstanken at de eller andre stilte egne lister.

Det jeg frykter, er at Nordhaug i tiden fremover vil søke å gi en ideologisk eller teologisk begrunnelse for at valg med parti-lister må unngås, av liknende grunner som de han har anført for at han selv og andre stemte med flertallet for å unngå ‘en kirkesplittende utvikling’ etter kirkemøtets behandling av likekjønnet vigsel. I realiteten finnes partiene allerede. De blir ikke særlig mer tydelige ved at de markerer seg klart ved valg i kirken.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag Brekke

11 innlegg  8 kommentarer

Valg og grupperinger

Publisert over 2 år siden

Jeg slutter meg til Jordell som mener valg i kirken minner mye om valg i politikken.  I Sverige var de politiske partier på arenaen fra da valgordninger ble innført for hundre år siden.  Det oppfattes ikke som vellykket, er jeg blitt fortalt. Politiske partier bør som sådanne utelukkes fra kirkelige valg.  Men mange politiske mennesker har også kirkelige interesser i ulike organisasjoner og må selvsagt få eksponere sitt kirkelige engasjement i de organisasjoner eller grupper de føler nærhet til.  Det må naturligvis gjelde for alle kirkemedlemmer.

Prinsippet om at interessegrupper kan stille valglister ved kirkelige valg bør støttes og utvikles. Da må systemet med forholdstallsvalg innarbeides.  Et menighetsråd vil på den måten få en sammensetning som avspeiler de aktive grupper i menigheten.

Det er grunn til å regne med at en slik grad av åpenhet vil ivareta mangfold og hindre manipulasjoner og kupp.  Nåværende kommunevalgregler viser at det går an å få til kupp, men det er mye vanskeligere nå enn det var for en generasjon siden. Fjorårets bispedømmevalg får stå som en illustrasjon på hvordan effektiv organisering i et dårlig organisert valgsystem kunne vinne frem.  Slik var det også i kommunene for tretti år siden. 

La oss arbeide for en valgordning som samler alle gode krefter til fellesskap!

Dag Brekke, menighetrådsleder

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere