Karl Øyvind Jordell

159

Å etablere partier ved kirkevalg bør være vanlig, ikke oppfattes som kirkesplittende

Det jeg frykter, er at Nordhaug i tiden fremover vil søke å gi en ideologisk eller teologisk begrunnelse for at valg med parti-lister må unngås, av liknende grunner som de han har anført for at han selv og andre stemte med flertallet for å unngå ‘en kirkesplittende utvikling’ etter kirkemøtets behandling av vigsel av likekjønnede.

Publisert: 10. feb 2017

Gjennom sin stemmegiving i spørsmålet om vigsling av likekjønnede har biskop Nordhaug (og andre biskoper) bidradd til enhet, kanskje først og fremst innen bispekollegiet, men også i kirkemøtet. Bakgrunnen formidles slik i et innlegg i Vårt Land 10.02: man deler forståelsen av «... at uenighet i dette spørsmålet teologisk ­bedømt ikke er av en slik ­karakter at det gudstjenestelige og ­sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes». Slik jeg oppfatter Nordhaug, ville det, dersom han og hans meningsfeller hadde stemt imot i en sak som sies å være av kontroversiell karakter, foreligget «… en reell fare for at vi med en slik framgangsmåte ville gi næring til en kirkesplittende utvikling, og glemme at enheten går dypere enn uenigheten».

Nordhaug medgir at denne stemmegivingen er uvanlig: «Vanligvis nøyer vi oss med å fokusere på hva vi mener om det enkelte tema som står til debatt, og så stemmer vi tilsvarende, enten for eller mot.»

I dette perspektiv blir et utsagn i et av hans tidligere innlegg, om ‘et åpent kirkevalg’, problematisk: «Kirken er et trosfellesskap der enheten må være mer fundamental enn uenigheten, og kirkevalg bør ikke konstrueres etter samme oppskrift som politiske valg.»

Etter mitt skjønn har valg og valgordninger mest til felles med 'vanlige' avstemnings-situasjoner, der man, som Nordhaug sier, stemmer for eller mot; ved valg på ett parti, og ikke på et annet. I et innlegg på Verdidebatt med tittelen ‘trosfellesskap som uhistorisk retorisk begrep’ har jeg derfor pekt på at Den norske kirke i nyere tid har hatt mange ulike former for gruppe- og partidannelser, og at det å danne partier ved kirkevalg ikke bør oppfattes som noe helt annet og sterkt avvikende. Det blir snodig når de mektige lekmannsorganisasjonene ikke kan oppfattes som partier, men at det er akseptabelt at de, som ved siste valg, gikk sammen i valgforbundet ‘Levende folkekirke’, mens det altså ville være i strid med fellesskapstanken at de eller andre stilte egne lister.

Det jeg frykter, er at Nordhaug i tiden fremover vil søke å gi en ideologisk eller teologisk begrunnelse for at valg med parti-lister må unngås, av liknende grunner som de han har anført for at han selv og andre stemte med flertallet for å unngå ‘en kirkesplittende utvikling’ etter kirkemøtets behandling av likekjønnet vigsel. I realiteten finnes partiene allerede. De blir ikke særlig mer tydelige ved at de markerer seg klart ved valg i kirken.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag Brekke

14 innlegg  8 kommentarer

Valg og grupperinger

Publisert nesten 3 år siden

Jeg slutter meg til Jordell som mener valg i kirken minner mye om valg i politikken.  I Sverige var de politiske partier på arenaen fra da valgordninger ble innført for hundre år siden.  Det oppfattes ikke som vellykket, er jeg blitt fortalt. Politiske partier bør som sådanne utelukkes fra kirkelige valg.  Men mange politiske mennesker har også kirkelige interesser i ulike organisasjoner og må selvsagt få eksponere sitt kirkelige engasjement i de organisasjoner eller grupper de føler nærhet til.  Det må naturligvis gjelde for alle kirkemedlemmer.

Prinsippet om at interessegrupper kan stille valglister ved kirkelige valg bør støttes og utvikles. Da må systemet med forholdstallsvalg innarbeides.  Et menighetsråd vil på den måten få en sammensetning som avspeiler de aktive grupper i menigheten.

Det er grunn til å regne med at en slik grad av åpenhet vil ivareta mangfold og hindre manipulasjoner og kupp.  Nåværende kommunevalgregler viser at det går an å få til kupp, men det er mye vanskeligere nå enn det var for en generasjon siden. Fjorårets bispedømmevalg får stå som en illustrasjon på hvordan effektiv organisering i et dårlig organisert valgsystem kunne vinne frem.  Slik var det også i kommunene for tretti år siden. 

La oss arbeide for en valgordning som samler alle gode krefter til fellesskap!

Dag Brekke, menighetrådsleder

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 1783 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
30 dager siden / 1386 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
18 dager siden / 1137 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
22 dager siden / 1080 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 844 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
12 dager siden / 811 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 811 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 767 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere