Verdidebatt

Stressreaksjoner hos barnehagebarn

Cand.philol Hanne Weisser skrev om stress i en kronikk i Klassekampen 0.3.02:"Som taperfisk på land". Her benytter hun et stressbegrep som ikke skiller mellom negativ og positiv stress.Hennes konklusjon er at ingen barn har godt av å gå i barnehagen før de er tre år.Jeg har noen kritiske kommentarer til dette.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Cand.philol Hanna Weisser skriver om stress i en kronikk i dagens utgave av Klassekampen(0.3.0.1) "Som taperfisk på land".
Jeg har noen korte kommentarer.

At nyere forskning på barn i barnehagen fra ett til treårsalderen påviser en økt grad av stresshormonet kortisol, forundrer meg lite. Derimot er jeg langt fra overbevist når Hanna Weisser trekker følgende slutning:" Som taperfisk på land" og sammenligner barn i barnehagen med utsettelse av ferskvanns klekkeyngel fra sitt naturlige miljø til saltvannet i havet med følgende henvisning:

"Professor May Britt Drugli ved NTNU har ledet undersøkelsen og uttalte følgende på NRK Dagsrevyen 10. januar: «Vi har funnet at småbarn har et forhøyet stressnivå gjennom barnehagedagen, samtidig som stressnivået synker på dager der de er hjemme.» Det høye stressnivået er ifølge henne en reaksjon på at barna i barnehagen opplever en situasjon som er for vanskelig å takle alene for barnet."

I barnehagen blir alle barn nødvendigvis utsatt for stress i form av blant annet kommunikasjon, Hannelek og sosialt samvær med en rekke ulike sosiale oppgaver, men denne formen for stress er ofte å betrakte som det stressforskningen betegner som "positiv stress", så sant økningen av stresshormoner ikke skyldes rammefaktorene i barnehagen som manglende utdannet personale, for mange barn pr voksen osv.
All adferd medfører m.a.o. stress, men det er kun de "negative" stressreaksjoner på ikke-mestrende adferd som kan være skadelige over lang tid.
Vi bør derfor skille mellom ulike stresssituasjoner og tilsvarende adferd.
Barn som er hjemme frem til treårsalderen fremfor å oppholde seg i barnehage, vil sikkert senke graden av stresshormoner som kortisol, men slike funn kan også bety at det hjemmeværende barnet får mindre med lekeaktiviteter, språklige utfordringer og øvelse i sosial tilpasning og læring!

Hanna Wissers kronikk kan godt sees som et knyttneveslag mot venstresiden samtidig som den indirekte støtter opp om konservative politiske krefter ala KrF's motto om at  "Mor bør være hjemme med barna til de er fylt tre år".
Min personlige oppfatning og erfaring med tre unger i barnehage fra rundt ettårsalderen er, at de positive konsekvensene for barnet i barnehage (språk,læring via lek, toleranse og sosial intelligens), er langt sterkere enn de eventuelle negative stressrelaterte situasjonene som selvfølgelig også kan forekomme i større sosiale sammenhenger.
Først hvis de forhøyete verdier av stresshormoner, som ACT, kortisol m.fl., opprettholdes som "langvarige" og ukorrigerte nivåer også når barnet oppholder seg utenfor barnehagen, er jeg enig i at slike høye funn indikerer negative stressreaksjoner og dermed være skadelige for barn i barnehage.
Burde man tilrettelegge, og muliggjøre for foreldre, en noe senere barnehagestart via offentlige ordninger/permisjon til barnet er ett og et halvt år?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt