Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Abortkampens etikk

KrF kan være prinsipielt mot abort, men samtidig jobbe internasjonalt for en lovgivning som sikrer kvinnens eget valg.

Publisert: 9. feb 2017  /  3694 visninger.

I går gikk generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp Anne Marie Helland ut i Vårt Land og refset KrF for feighet i partiets abortpolitikk – knyttet til norsk bistand. Hun sier blant annet: «Å tro at et forbud bidrar til at aborter ikke skjer, er kunnskapsløst, og holdningen tar flere menneskeliv».

Helland setter dermed ny fart på en av de mest krevende og potensielt splittende debatter i KrFs historie. Gjennom mange tiår har KrFs identitet vært intimt knyttet til kampen mot abortloven på 70-tallet. En kamp partiet tapte, men som likevel har preget partiet fundamentalt.

Utenfor regjering

Så sterkt preget abortkampen partiet at de valgte å stå utenfor Willoch-regjeringen i 1981. Årsaken var at partiet ikke ville administrere en abortlov de var imot. To år senere, etter landsmøtet i Tønsberg i 1983, valgte de likevel å tre inn i regjeringen. Partiet erkjente at abortkampen var tapt og at KrF ikke kunne stå utenfor regjeringen i all fremtid hvis de ville ha gjennomslag i andre saker. Men de interne protestene var betydelige.

Abortdebatten førte dessuten til at KrF mistet et av sine aller største politiske talenter. På slutten av 80-tallet tok tidligere KrFU-leder og sentralstyremedlem Kristin Aase til orde for at partiet måtte si ja til selvbestemt abort og heller jobbe aktivt for å få aborttallene ned. Denne holdningen gjorde at hun ble ekskludert fra sentrale verv. I hennes kjølvann forsvant mange av partiets unge og nytenkende talenter. Både samtidig som henne, men også i årene som fulgte. Aase-saken ble for mange unge KrFere stående som bevis på partiets trange grenser i etiske spørsmål og lave takhøyde for ungdom som tenkte etikk på andre måter.

Pliktetikk

Spriket i den etiske tenkningen i KrF illustrerer godt hvordan kristne miljøer i både Norge, USA og andre vestlige land har blitt dratt mellom ulike etiske tradisjoner. Den ene tradisjonen som har stått sterkest i KrF, var også den som har preget den kristenkonservative abortdebatten i USA: Pliktetikken. En slik tenkning tar utgangspunktet i at det er galt å ta liv og at lovgivingen derfor må forby abort.

I USA har abortdebatten vært mer polarisert og høyrøstet enn her. Årets valgkamp har bevist hvor sterkt pliktetikken fortsatt står i det kristne USA: Mange kristne har vært villig til å svelge unna Trumps griseprat, hans kvinnefiendtlige og krenkende uttalelser og hans mangel på en helhetlig politikk for å få en strengere abortpraksis. I Norge var Børre Knudsen den fremste talsmann for en slik tenkning.

Konsekvensetikk

På den andre siden av den kristne abortdebatten står de som legger den avgjørende betydningen på konsekvensene, og stiller spørsmålet: Hvordan får vi færrest aborter? Denne tradisjonen står blant annet sterkt blant kristne demokrater i USA og blant mange kristne i Norge.

Når Helland i Kirkens Nødhjelp legger vekt på at seks unge kvinner dør av illegale aborter hver time, og at retten til legale aborter kan redde liv – så står hun med begge bena i den konsekvensetiske tradisjonen. Heller enn å peke på at abort er synd, kaller hun KrF feige: Hun ber Knut Arild Hareide tenke på konsekvensen av en politikk som forbyr abort. Hun viser blant annet til at unge kvinner drikker gift, stikker hull på livmora og dør fordi de ikke ser andre løsninger i en svært vanskelig situasjon.

Anne Marie Hellands konsekvensetiske tenkning er gjennomgående: Hun viser blant annet til den dialogen som skjer når de unge kvinnene blir møtt med respekt og får velge selv: «Da kan vi møte kvinnene og få en samtale med dem. Kanskje vil de likevel velge abort, men det kan også godt hende de velger annerledes.»

Hvem skal ta valget?

Dessuten berører KN-leder Helland det ømme punktet som mange innenfor den pliktetiske tradisjonen i liten grad makter å svare på: Hvem andre enn kvinnen selv skal ta det endelige valget?

Det finnes knapt den person i KrF som vil tilbake til en lov der abort er konsekvent forbudt. Abortnemndene er det heller ingen som ønsker seg.

Like legal måte. At Helland går hardt ut mot KrF kjennes garantert krevende for Knut Arild Hareide. Men hvis KrF virkelig ønsker å være et parti med morgendagens løsninger for en bred gruppe etisk orienterte mennesker – bør de ta inn over seg dette: Det kan det være dumt å overlate abortdebatten til de som kun benytter seg av plikt-etikk. KrF bør tenke gjennom om konsekvensetikken er en like legal og fruktbar måte for partiet å debattere abort.


3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Normativ - versus konsekvensetikk

Publisert rundt 3 år siden

God artikkel, men jeg ville heller brukt ordet "normativ" etikk enn "plikt" som basisgrunnlag. Men det store dilemmaet knytter seg til Konsekvens-  dvs Håndteringsetikk.  
Skaperens og Hyrdens felles utfordring for kompliserte livssituasjoner.

Kommentar #2

rita voss

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Abortnemndene reddet min vennines barn. Hun søkte abort men fikk avslag i Abortnemnden den gang. Barnet ble en elsket sønn... Ikke dumt med abortnemnder. Mange barn fikk livet som gave og mødre som ikke orket tanket på at Abortnemnden eventuelt hadde innvilget abort...  Men sikt gjør nok ikke inntrykk på dagens kvinner..og redaktører.. Skriv din kommentar

2 liker  
Kommentar #3

John Ingebrigtsen

1 innlegg  5 kommentarer

Plikt- eller konsekvensetikk?

Publisert rundt 3 år siden

Redaktør Aalborg drøfter to ulike etiske begrunnelser i spørsmålet om provosert abort: Vi kan legge til grunn en pliktetikk som ser bort fra konsekvensene, eller en kan analysere konsekvensene og bestemme etikken ut fra dette. Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp legger mest vekt på konsekvensetikk for sin kamp for abortmuligheten til kvinner i fattige land og får støtte av redaktøren i VL. 

Jeg mener at det er vanskelig å begrunne provosert abort også ut fra konsekvensetikk. Konsekvensen for fosteret er jo katastrofal ved abort uansett begrunnelse. Konflikten mellom mor og foster forblir den samme. Den eneste holdningen som gjør det lettere å forsvare abort, er å degradere menneskeverdet til fosteret, og omtale det som en celleklump. Men det tror jeg verken redaktør Aalborg eller generalsekretær Helland mener.

Jeg ser klart at en provosert abort utført av medisinsk ukyndige kan føre til alvorlige konsekvenser for ei mor som kanskje har ansvar for flere barn allerede. På den andre sida ser vi at for noen fører en liberal abortpraksis til en mindre ærefrykt for livet generelt og menneskefosteret spesielt. For andre kan abort bli et "prevensjonsmiddel" og dermed havner vi langt fra en kristen etikk. Abortpraksis virker normativt for befolkningen. 

Flere fattige land har lover som forbyr provosert abort ut fra deres menneskesyn. Da synes jeg det blir en svært betenkelig kulturimperialisme hvis Kirkens Nødhjelp kommer med norske, liberale og sekulære abortholdninger til fattige land.

Det er bra at Kirkens Nødhjelp gjennom rådgivning og forebyggende informasjon arbeider for å redusere uønskede graviditeter. Men jeg tror ikke vi må stoppe der. Kirkens Nødhjelp bør fokusere enda mer på gi disse mødrene en reell mulighet til å bære fram barna istedenfor å tilby dem abort.

 

2 liker  
Kommentar #4

Vigdis Hadland

8 innlegg  16 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Det å være imot abort omtales som pliktetikk. Men handler ikke dette like mye om bibelsyn og gudsbilde? 

Er Gud, eller er det vi som definerer Ham og setter oss mennesker i "styrerrollen"?

 

1 liker  
Kommentar #5

John Ingebrigtsen

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Med kristen pliktetikk tenker en på Guds bud og Bibelens vegledninger om kristen holdning og livsførsel. 

Dette kan ha med Bibelsyn å gjøre, men uansett Bibelsyn må en ta hensyn til både plikt- og konsekvenser. Å drøfte konsekvensene er et nødvendig korrektiv til plikt-tenkningen. Tenk på sabbatsbudet. Fariseererme var så sikre på at en ikke under noen omstendigheter skulle arbeide på kviledagen. Dette bar helt galt av sted. Jesus måtte sette dem på plass fordi de i noen tilfeller ikke maktet å se konsekvensene av sin ensidige pliktetikk. Det gjelder om å se helheten i Guds ord. Samtidig kan en se så mye "helhet" at en havner helt feil - her er det og en fare.

Poenget mitt er at uansett hvilken etikk-tenkning en legger mest vekt på, blir provosert abort vanskelig å begrunne etisk. I denne saken kommer jeg til samme konklusjon uansett.

2 liker  
Kommentar #6

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Fosteret er uten rettigheter

Publisert rundt 3 år siden

Denne debatten er kun mulig fordi vi ikke ser på fosteret som et menneske. Gjorde vi det, kunne vi ikke snakket om problemet slik vi gjør. Testen er enkel. Vi kunne aldri vært med på å ta livet av små barn fordi alternativet var så mye verre. 

Men siden vi ikke ser på fosteret som et menneske er debatten mulig. Fosteret har ingen rettigheter. Selv blant de som ikke ønsker abort.

6 liker  
Kommentar #7

Vigdis Hadland

8 innlegg  16 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Det er jeg helt enig i, Ståle. Når mennesker har bestemt at et foster ikke er et menneske, kan det "fjernes".  Da snakkes det om etikk mm. Men bibelens bud om ikke å drepe, handler ikke om etiske dilemmaer. 

Vi tar kun livet av barn vi ikke kan se med det blotte øyet, ikke av andre barn.

2 liker  
Kommentar #8

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hva er "Pliktetikk" ?

Publisert rundt 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Pliktetikk

Spriket i den etiske tenkningen i KrF illustrerer godt hvordan kristne miljøer i både Norge, USA og andre vestlige land har blitt dratt mellom ulike etiske tradisjoner. Den ene tradisjonen som har stått sterkest i KrF, var også den som har preget den kristenkonservative abortdebatten i USA: Pliktetikken. En slik tenkning tar utgangspunktet i at det er galt å ta liv og at lovgivingen derfor må forby abort.

I USA har abortdebatten vært mer polarisert og høyrøstet enn her. Årets valgkamp har bevist hvor sterkt pliktetikken fortsatt står i det kristne USA: Mange kristne har vært villig til å svelge unna Trumps griseprat, hans kvinnefiendtlige og krenkende uttalelser og hans mangel på en helhetlig politikk for å få en strengere abortpraksis. I Norge var Børre Knudsen den fremste talsmann for en slik tenkning.

Denne "etiske tradisjonen" som Aalborg sikter til må vel være at Gud ikke har overlatt til oss mennesker å ta avgjørelser om liv og død !?
Det vil da også si at den plikten vi som kristne tror på om at å ta livet av noe menneske er FEIL ?
Skal og kan vi begynne å se bort fra denne "tradisjonen" som mennesker i et sivilisert samfunn ?
Aalborg trekker fram Trumps griseprat og "kvinnefiendtlighet" som da antagelig må kategoriseres som så ille at man burde forkaste hans syn på abort....

Børre Knudsen som kjempet for ufødte barns rettigheter blir her dratt inn som en negativ skikkelse ser vi.

Nei...dette er ille.

Hvilke andre "pliktetikker" i kristen tro bør vi forkaste Aalborg ?



1 liker  
Kommentar #9

Thor Henrik With

5 innlegg  2 kommentarer

God kritisk journalistikk

Publisert rundt 3 år siden

Hvorfor tar ikke Aalborg med premisset om fosterets uavkortede menneskeverd i sin fremstilling av den restriktive argumentasjonen? Premisset er velkjent, for å si det mildt. Da vil det bli synlig at et konsekvensetisk resonnement ikke kan brukes uten at det får helt uakseptable følger, slik Ståle Halsne peker på ovenfor. Man må anta at de fleste av Vårt Lands lesere forventer at avisens kommentatorer belyser en sak med de mest sentrale argumentene, også når de anvendes av dem de måtte være uenig med.

Kommentaren gir i innledningen en fremtredende plass til Anne Marie Hellands famøse påstand: «Å tro at et forbud bidrar til at aborter ikke skjer, er kunnskapsløst, og holdningen tar flere menneskeliv». Hvor tankeløs påstanden er, kommer frem om man bruker samme argumentasjon når det gjelder drap: Å tro at et forbud bidrar til at drap ikke skjer, er kunnskapsløst, og holdningen tar flere menneskeliv. Hvem har seriøst påstått at et forbud fører til at den forbudte handlingen ikke skjer? Selv om drap notorisk skjer, vil et sivilisert samfunn sette forbud mot det.

Helland benytter den kjente teknikken med å fremsette en urimelig påstand, som alle skjønner er uholdbar, som om det er motstandernes mening. Det er bra at Vårt Land tar mål av seg til å bedrive kritisk kirke-journalistikk. Det kan saktens trengs. Enkle knep, som Hellands påstand, burde derfor lett felles av journalistens og kommentatorens avslørende blikk, i stedet for å danne utgangspunkt for kommentaren.

2 liker  

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1995 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1176 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1164 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 958 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 766 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 644 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere