Gyldig folkerett

Hun sa at hun var glad for å kunne motta Israels statsmnister "especially as we mark 100 yearssince the Balfour Declaration», og i forbindelse med spørsmålet om Midtøstens fremtid sa hun: “Certainly we remain committed to atwo-state solution as the best way of brokering stability and peace.”Netanyahus bevarte sitt pokerfjes ved den anledning, men noen tanker raste sikkert  gjennom  hodet hans etter den uttalelsen, som egentlig var en brannfakkel kastet inn i valgkampen som snart starter i Israel.

Temaet er også sprengstoff i den den israelske regjering akkuratnå,  noen få måneder før valget til Knesset. To-statsløsnngen har blitt erklært død av et av koalisjonspartiene, «Det jødiske hjem» og dets leder Naftali Bennett. Han kjører hardt på nettopp Balfour-deklarasjonen, som var  en erklæring avgitt av den britiske utenriksminister ArthurBalfour 2. november 1917.

I et brev til den engelske sionistlederen Walter Rothschild ga Balfour her uttrykk for regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina. Intet ble nevnt omet palestinsk folk i det samme området, og deklarasjonen er i dag gyldig folkerett fordi FN, via San Remo-avtalen, implementerte den i sitt Charter i 1945.

Uttalelsen tok sikte på å vinne jødene for ententen under den første verdenskrig, men ble ikke ansett som fullt ut tilfredsstillende av sionistføreren, den senere president i Israel Chaim Weizmann, blant annet fordi den også inneholdt en passus om at«intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina». Balfour-deklarasjonen tjente likevel som legitimering for arbeidet med å opprette staten Israel, som skjedde i 1948.

Passusen er sikkert bakgrunnnen for at partiet «Det jødiske hjem» har inntatt i sitt program en forsikring om at «intet vil bligjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn». Det vil først og fremst si de palestina-arabere som aksepterer Israel som en jødisk stat, og velger å bli israelske statsborgere. Statsminister Netanyahu og hans parti«Likud» har så langt ikke vært like klare i sitt syn på  å oppgi to-statsløsningen. Han kan ikke stort lenger bli «sittende på gjerdet».