Verdidebatt

Tvangsbruk, legemiddelpushing og screening

Tvang i psykiatrien synes å være et spørsmål om ledelse, men også om kunnskapsbasert forskning. Et interessant spørsmål blir derfor hvor stor innflytelse industrien har hatt på "kunnskapsbaserte" behandlingsavgjørelser i norsk psykiatri.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lørdag 26. november fortalte VG historien om en ung kvinne som i vår var beltelagt i nær tre måneder ved Ullevål, Oslo universitetssykehus. «(…)To ganger fikk kvinnen medhold i at beltebruken var ulovlig og skulle opphøre. Da svarte sykehuset med å umiddelbart fatte nye vedtak om beltelegging(…)». I VG 30. november kommenterer Marit Bjartveit, klinikkleder ved OUS, psykiatri og avhengighet, dette: «(…)Vi har her valgt å ikke kommentere den konkrete saken. OUS har, som ett av fire sykehus i Helse Sør-Øst, ikke gitt VG innsyn i tvangsmiddelprotokollene fordi vi oppfatter det som del av pasientjournalen(…)Pasienter innlagt ved klinikken, har innsyn i og får utskrift av egen journal og står fritt i å gi andre innsyn i egen journal.». Pasienten er altså fradømt egen autonomi, men står fritt til å legge ut sin egen journal til allmenheten.

Nu åpner Fylkesmannen likevel tilsynssak mot sykehuset. Klinikklederen for rus og psykiatri ved Oslo Universitetssykehus, tidligere Bjartveit Krüger, var klinikkoverlege ved Psykiatrisk klinikk i Levanger frem til 2004. Det var på den tiden tvang ble hyppigst brukt ved Psykiatrisk klinikk i Levanger i løpet av de siste 15 år vi har tall for. Tore Tofte, Administrasjonsrådgiver ved Psykiatrisk Klinikk i Helse Nord-Trøndelag har gitt oss tall som gir grunn til å tro at den hyppige tvangsbruken i form av beltelegging ved HNT Psykiatrisk klinikk i Levanger var kulturelt betinget og trolig knyttet til lederstil. Tallene sier ikke noe om hvor lenge tvangen varte og om den var ulovlig. HNT er et av helseforetakene som VG har påklaget for ikke å gi innsyn i tvangsloggene.

Tallene for beltelegginger ved Psykiatrisk klinikk i Levanger falt uansett som en stein etter at Bjartveit sluttet som klinikkleder. Det kan være tilfeldig. Men er det sannsynlig? Sammenlikninger med andre psykiatriske avdelinger er ikke gjort her, fordi pasientsammensetningen varierer institusjonene imellom, og noen institusjoner har høyrisikoavdelinger, andre ikke. Psykiatrisk klinikk i Levanger har ingen høyrisikoavdeling, og det er heller ingen andre ting ved bemanning eller pasientgrunnlag som skulle tilsi særskilte behov for beltelegging her. Sammenlikningen som her er gjort er derfor historiserende.

Beltelegging er av og til nødvendig i akuttpsykiatrien, for å beskytte personell, og for å beskytte pasienten selv. I år 2000, ble det gjort 81 vedtak om mekanisk tvang ved Psykiatrisk klinikk i Levanger alene. Var alle 81 vedtakene strengt nødvendige? Hvorfor er det ikke nødvendig med så mange vedtak i dag? Vedtakene ved klinikkeni Levanger alene var fordelt på 6 personer, ifølge de tallene vi har fått fra HNT. Det kan bety at en og samme person kan ha blitt ble beltelagt teoretisk sett 76 ganger i løpet av ett år. Antall vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler falt riktignok det siste året Bjartveit var klinikkleder, i 2004, til 51 vedtak, likevel er det mye i forhold dagens situasjon om en skal tro de nyere loggene. Til sammenlikning var antall vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler etter § 4-8, 2. ledd, a ved Sykehuset Levanger, DPS og Betania samlet falt til bare 18 vedtak i 2009, det er under en firedel av antall vedtak i 2000 bare ved klinikken i Levanger, og enda mindre om ser på psykiatridelen HNT under ett. Det tyder på at de mange vedtakene om beltelegging i 2000 og 2004 sammenliknet med 2009 og 2014 ikke var knyttet til en eller flere «vanskelige» pasient(er) ved Psykiatrisk klinikk i Levanger. Tvangsrapporteringen i 2009 og 2014 inkluderes også flere institusjoner, Sykehuset Levanger, DPS og Betania. Tvangsrapporteringene i 2000 og 2004 omfatter mange beltevedtak på få pasienter. Trenden med lite bruk av belter på pasienter ser ut til å fortsette under den nye klinikkleder, psykiater Kathinka Meirik. Skjerming synes i noen grad å ha erstattet beltelegging i dag. Det innebærer mindre inngripen i den enkelte pasients integritet. Spørsmålet er da om hvor troverdig Bjartveits forklaring om at «Pasienten skal medvirke i behandlingen, og pasientens nærmeste skal trekkes inn», jf kronikken i VG 30. november er?

Marit Bjartveit Krüger var ifølge Trønder-Avisa en meget anerkjent psykiater på landsbasis. Da hun sluttet ved HNT i 2004, uttalte sykehusdirektøren at det ville bli et tap for helseforetaket, ifølge Trønder-Avisa. Men Bjartveit var samtidig også gjenstand for mye oppmerksomhet i NRK Brennpunkt. Sammen med tre andre offentlig ansatte leger mottok hun og legene i firmaet IDANT hvert år 600 000 kroner(2004-kroner) fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline, ifølge NRK Brennpunkt. Det NRK Brennpunkt ikke har fått med seg er at IDANT tidligere hadde solgt rettigheter til diagnoseverktøyet SPIFA til Novo Nordisk, og også hadde utviklet en behandlingveileder for allmennpraksis, BAS, som hadde en verdi for legemiddelindustrien. Dette er firmaet som produserte den omstridte lykkepillen Seroxat. Novo solgte imidlertid Seroxat til GSK. Rettighetene til SPIFA fulgte senere rettighetsoverdragelser av pillen Seroxat. På den måten kan legemiddelindustrien ha fått en fot innenfor i den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97.Pengene fra industrien gikk inn i legenes eget firma, IDANT.

IDANT-legene/psykiaterne var altså ikke bare lønnet av industrien; de var samtidig offentlig ansatte behandlere med ansvar for utskriving av resepter. En av dem som den gang mente det burde tas et kraftig oppgjør med legenes tette bånd til legemiddelindustrien var jussprofessor Jan Frithjof Bernt. Legene i Idant hadde ansvar for psykiatri-delen i den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2 i 1995-97. Da jeg i januar 2015 konfronterte en av psykiaterne i et intervju med at en fastlege oppfattet at han, psykiateren, hadde pushet legemiddelreklame på ham og hans pasienter under avviklingen av psykiatridelen i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97, avviste han og sa jeg at jeg misforsto hva de drev med. Han hevdet pengene gikk til lokal psykiatriforskning. Professor dr.med Peter F. Hjort ved Folkehelseinstituttet oppfattet imidlertid saken som problematisk og skrev på vegne av styringsgruppa i HUNT et brev til den bekymrete fastlegen på Innherred den 21. mai 1996, med kopi til HUNT-arkitekt prof. dr. med Jostein Holmen og Regionaletisk forskningskomite. Fylkeslege Egil Storås var også informert og opptro som «brannslukke»r. Likevel endret HUNT opplegget. I dag er det ingen privatpersoner som har hånd om psykiatrien i den store helseundersøkelsen. Pushing av legemiddelmateriell i 1995-97 i helsevesenet er ellerrs omtalt i en av bøkene til den gamle nestor i norsk psykiatri, Einar Kringlen.(2007).

IDANT-arkitekten, en profilert professor i psykiatri, omtaler Kringlen ikke bare fordelaktig i forbindelse med serotonin-hypotesen. IDANT-psykiateren måtte slutte i stillingen som overlege på et angstsenter, og som professor, etter at han ble dømt for pasientsex i Tingsretten i Oslo. Han ble dømt til 60 dagers fengsel for å ha skaffet seg utuktig omgang med en av sine pasienter for misbruk av den stilling han sto i til vedkommende som dennes lege. HUNT-ledelsen avveget som jeg skriver over senere «kuppforsøket» fra IDANT-gruppen, og bidro til at HUNT endret praksis, slik at det i ettertid bare ble kunnskapsinstitusjoner som kunne få en hånd på rattet i gjennomføringen av delundersøkelsen, og ikke enkeltpersoner. Dette hindret at HUNT kom inn i vanskeligheter. Men skade var skjedd. En del pasienter var ifølge fastlegene i Verdal skremt opp av at de fikk beskjed om å oppsøke fastlegen sin umiddelbart på grunn av såkalt høy HAD-skåre på HUNT-undersøkelsen. Noen skal ha også blitt skremt og oppsøkt legevakten. Skåren viste seg imidlertid ved nærmere undersøkelse å være falskt positiv prøver i de fleste tilfellene. Uansett hadde IDANT-legene, med Marit Bjartveit, trådt over en medisinsk-etisk grense jf Hippokrates, Primium noc nocere. Kjendisprofessoren har i dag fått igjen lisens som psykiater til ultimo 2024, ifølge Helsetilsynets autorisasjonsregister. Lenge sto likevel kjendispsykiateren oppført som spesialist i psykiatri i legeforeningens spesialistregister som er søkbart for pasienter. -Dette er uheldig, sa fagsjef Jostein Vist jr. i Helsetilsynet om at den tidligere HUNT-forskeren, professoren og kjendispswykiateren sto oppført som godkjent spesialist i psykiatri hos Den norske lægeforening. De motforestillingene som den nordtrønderske fastlegen hadde til gjennomføringen av psykiatridelen i HUNT-undersøkelsen i 1995-97, ble imidlertid lagt til side og undersøkelsen kjørt gjennom etter programmet. HUNT er kjent som en av verdens mest valide befolkningsundersøkelser på helse. Kjendispsykiateren har i dag lisens som psykiater til ultimo 2024, ifølge Helsetilsynets autorisasjonsregister.

De øvrige legene i IDANT er også så vidt vites aktive psykiatere i dag. Men det er kun Marit Bjartveit som har en toppstilling ved Oslo Universitetssykehus divisjon for psykiatri og rus og som nu er under etterforskning av fylkeslegen i Oslo, for det som VG beskriver som en meget alvorlig sak. Spørsmålet er om vi tro på psykiater og klinikksjef Marit Bjartveit ved OUS når hun sier det er hensynet til pasienten som gjør at hun holder tilbake tvangsloggene? Kan det ikke også være seg selv hun vil beskytte? Det vet vi ikke før VG eller andre medier har fått se loggene. Så enkelt er det. Ett er sikkert: VG-journalistene har gjort en kjempejobb for pasientsikkerheten til psykiatriske pasienter. Spørsmålet er likevel om når vi får vite den fulle og hele sannhet om norsk psykiatri.

PS! Klinikkleder Marit Bjartveit er i direktekontakt og via medievakten ved Oslo Universitetssykehus, gitt anledning til å imøtegå eller komme med tilsvar til teksten i den nuværende form. Verken Bjartveit eller medievakten har så langt svart på våre henvendelser. Den første henvendelsen til klinikklederen gikk ut 2. desember 2016. Artikkelen ble første gang trykket i avisa Friheten før jul DS!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt