Helge Årsheim

3

Statskirken lever

Ryktene om skillet mellom kirke og stat er sterkt overdrevet – og kan være i strid med menneske­rettighetene.

Publisert: 31. jan 2017  /  583 visninger.

Ved årsskiftet fikk Den norske kirke tilbake den rettslige handle­evnen som den har manglet i snart fem hundre år. Endringen av Kirkelovens paragraf 2 er del av Kulturdepartementets «forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat». Reformen skal følge opp grunnlovsendringene som i 2012 satte punktum for statens rolle som kirkestyre.

Akkurat hvilke rettigheter og plikter kirken skal pålegges som følge av denne endringen, er ennå ikke klart. Før endringene i 2012 var ikke Den norske kirke nevnt i Grunnloven, som nøyde seg med å presisere at staten fortsatte å holde seg til den evangelisk-lutherske religion, at det var Kongens oppgave å «anordne» offentlig kirke- og gudstjeneste, og at regjeringsmedlemmer som sto utenfor kirken ikke skulle delta i saksbehandling knyttet til kirkens virksomhet.

Kirken var i så stor grad en del av statsapparatet at dens nærmere rettigheter og plikter ikke behøvde nærmere ­avgrensning utover sin rolle som et ­instrument for å fremme statens ­offentlige religion.

Etter endringene i 2012 forsvant alle bestemmelsene om statens offentlige religion. Istedenfor fikk staten et «verdigrunnlag», som ifølge Grunnlovens paragraf 2 er «kristent og humanistisk», uten at det er klart om det også her siktes til den evangelisk-lutherske kristendom, eller noe mer allment kristent, som samtidig også er humanistisk.



Den folkelige kirken 

I tillegg til dette verdigrunnlaget fikk staten også en helt ny konstruksjon i sin midte. Til forskjell fra verdi­grunnlaget, som altså er omtrentlig og upresist, fremholder Grunnlovens nye paragraf 16 at Den norske kirke, «en evangelisk-luthersk kirke», forblir Norges «folkekirke», og at nærmere bestemmelser om kirkens ordning fastsettes ved lov.

Dermed har Stortinget vedtatt at staten ikke lenger har en religion, men at den har et kristent og humanistisk verdigrunnlag, og at den har en evangelisk-luthersk folkekirke underlagt statlig lovgivning – samtidig som kirken altså har fått rettslig handle­evne.

For riktig å understreke hvor tette båndene mellom stat og kirke forutsettes å være også for fremtiden, fastslår den ­autoriserte engelske oversettelsen av Grunnlovens paragraf 16 like godt at «The Church of Norway (…) will remain the Established Church of Norway», en formulering det er vanskelig å tolke i noen annen retning enn at ryktene om statskirkens død er betydelig overdrevet.

At Stortinget samtidig har en uautorisert oversettelse fra Grunnlovsjubileet i 2014 som karakteriserer kirken som «The National Church» liggende ute på sine nettsider, gjør det ikke lettere å få tak på hva som har skjedd med forholdet mellom kirke og stat i Norge.


Den understøttede kirken

Grunnlovens paragraf 16 forplikter ikke bare staten til å gi nærmere lover og regler for kirkens ordning, men også til å «­understøtte» kirken, en forpliktelse den også har påtatt seg overfor alle andre tros- og livssynssamfunn, som skal «understøttes på lik linje».

Denne likheten kommer også med en del forbehold. Andre tros- og livssynssamfunn får ­årlig et beløp som «etter ­måten» skal tilsvare tilskuddet Den norske kirke får per medlem. I 2015 fikk kirken lovnad om en fast, ­årlig tilleggsbevilgning for å kompensere bortfallet av prestenes boplikt.

Trossamfunnslovens paragraf 19 ble imidlertid endret til å presisere at dette beløpet, sammen med særtilskudd til opprettelsen av kirken som rettssubjekt og til inndekking av de ansattes pensjonsrettigheter, ikke skulle inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

En annen forskjell mellom støtten til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene er hva tilskuddet kan brukes til. Etter Kirkelovens ­paragraf 2a gir staten tilskudd til prestetjenesten og kirkens virksomhet, men kan også til «andre kirkelige formål», uten at dette er nærmere presisert. Trossamfunnsloven paragraf 19 krever på sin side at det statlige tilskuddet skal gå til «religiøse formål», som skal regnskapsføres og kan kontrolleres av fylkesmennene.

Livssynssamfunn må sørge for at tilskuddet går til «føremål som går inn under verksemda som livssynssamfunn», uten at det er åpenbart hva som sorterer under denne kategorien.



Den andre kirken

Til tross for både grunnlovsendringer og forvaltningsreform er de rettslige forskjellene mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene holdt ved like, og fordelingen av statsstøtten til tros- og livssynssamfunnene går sin skjeve gang.

Dette kan imidlertid fort forandre seg, ikke minst dersom Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) eller FNs menneskerettighetskomité får den autoriserte oversettelsen av Grunnlovens paragraf 16 sammenholdt med justeringene i Trossamfunnslovens paragraf 19 på sitt bord.

Dersom Oslo katolske bispedømme (OKB) velger å anke Oslo tingretts dom fra tidligere i år om tilbakebetaling av 40 millioner kroner, til noen av disse internasjonale organene, er det ordlyden «The Church of Norway (…) will remain the Established Church of Norway» som vil legges under lupen og ses i sammenheng med kravet om likebehandling.

Både i saken mot OKB og i forvaltningsreformen har staten vist til at EMD i saken Ásatrúarfélagid mot Island (2012) aksepterte­ økonomisk forskjellsbehandling mellom den islandske stats­kirken og andre trossamfunn. Den islandske lovgivningen har imidlertid ingen likebehandlingsparagraf eller krav om at tilskudd til andre trossamfunn skal gå til «religiøse formål», noe som åpner muligheten for et ­annet resultat.

Samme år kritiserte dessuten FNs menneskerettighetskomité­ den islandske statskirkeordningen for økonomisk forskjells­behandling, og anbefalte endring av den islandske trossamfunnsloven.

Norge har ikke lenger én, men mange religioner, kirker, tros- 
og livssynssamfunn, og et økende­ antall ikke-troende. Staten har forpliktet seg til å like­behandle alle disse. Det gjør den ikke i dag.


FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 31.01.2017

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Carl Wilhelm Leo

12 innlegg  932 kommentarer

Få Statskirken tilbake.

Publisert over 2 år siden

Godt sett og klar fremstilling om trikset med å avvikle Statskirken.

Dette er noe foretaksomme pop-politikere har foretatt seg på egenhånd. Det var aldri noen folkeavstemning om Statskirken - fordi da ville flertallet sagt nei til rasering av denne.

Statskirken er en selvfølgelig del av Norges forfatning og det er ikke opp til en klikk politikere å avgjøre dette på egenhånd , selv om de har sittet så lenge på Stortinget så lenge at de tror de eier både folket og landet - og er fullt ut i all sin visdom kompetent til å forstå alt bedre enn befolkningen selv. (Salomonisk visdom )

Jeg er medlem av Statskirken og kjenner ingen som er hverken spurt , informert eller forelagt noen avstemning om Statskirken. Den "Kirken" som oppstår nå er  åpenbart totalt uinteressant for mange.  Man ser at dette er  et godt forsøk på å fjerne kristendommen og tilhørigheten til Kirken.

Et ledd i å gi Nordmenn en ny nasjonal identitet ? Som det forøvrig ble bevilget en del millioner kroner for å befordre - og selvfølgelig ingen har bedt om.

En gruppe mennesker burde kunne få kjørt denne saken og se om det er befolkningen i Norge , Grunnloven og Kongen som Statskirkens overhode som skal legges til grunn - eller om politikerne har mandat til fullstendig å overta styring av alt.

 

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Ordet 'established' er nok litt avslørande her, ja. Nokre har sagt at vi framleis har ei statskyrkje, men som no har blitt eit eige rettssubjekt og blitt forankra i grunnlova (§16). Då blir det altså ei konstitusjonell kyrkje, liknande det som skjedde i Frankrike under revolusjonen (forskjellen var vel at det ikkje varte så lenge, fram til 1801).

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3620 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2554 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1869 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1716 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1644 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere