Queer-kirken neste?

Queer-bølge skyller over den norske kirke, skrev Klassekampen fredag i forrige uke.

Dermed synes de å bekrefte den nå utmeldte Levende folkekirke-lederen Øivind Benestads skrekkvisjon: At vedtaket i går om kjønnsnøytral liturgi vil åpne for en «dekonstruksjon av kjønn» i Den norske kirke.

Det er dette som er queer-ideologi: Kjønn er en sosial konstruksjon. Man er det kjønnet man føler seg som. Derfor bør man slutte å snakke om han ­eller henne, og i stedet bruke betegnelsen hen.

Sterkt overdrevet

Jeg har snakket med flere av Øivind ­Benestads meningsfeller i ­løpet av kirkemøtet som ­deler hans syn på framtiden. Men ­ingen av dem kan peke på noen i Kirkemøtet som faktisk mener dette.

Jeg har også snakket med flere av Benestads meningsmotstandere. Heller ikke de vet om noen som vil dekonstruere tokjønnsmodellen. De vil det i hvert fall ikke.

Flere kilder i kirkemøtet enn Benestad har ikke Klassekampen. Ryktet om en bølge er dermed sterkt overdrevet.

Vi så det tydelig da Kirkemøtet behandlet ny dåpsliturgi – for øvrig en av de sakene som skapte sterkest engasjement, nest ­etter vigselssaken. En god queer­innstilling ville vært å kreve­ ­uttrykket «i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» ­erstattet med det kjønnsnøytrale «i vår skapers, frigjørers og livgivers navn».

Sannsynligvis lander man i dag på at man valgfritt kan bruke sistnevnte uttrykk som en tilleggsforklaring. Men ­ingen har foreslått å fjerne de to hannkjønnsbetegnelsene i treenigheten.

Diskusjon

Det er ikke tvil om at queer-ideologien vil bli et diskusjonstema i Den norske kirke framover.

Klassekampen siterte kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, som i sin tale på Kirkemøtets første plenumssamling uttrykte ønske om «rosa kompetanse». Avisen kunne også sitere organisasjonen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold – på at de hadde hatt kurs for menigheter i Den norske kirke.

Organisasjonen står for en nokså­ gjennomført queer-ideologi, og arbeider for at «familiebegrepet ikke skal defineres ut fra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er, eller ut fra ­heteronormative forståelser av ­familien og av foreldre».

Det er ingen ting som tyder på at Gunleiksrud Raaum legger en så radikal definisjonen av «rosa kompetanse» til grunn for sine visjoner.

Derimot ønsker mange kirke­møtemedlemmer å akseptere og inkludere transkjønnede. For ­eksempel Alex Ramstad, kirkemøtemedlem som er kategorisert som «kvinne» i fødselsattesten, men nå definerer seg som mann.

Få mener likevel at dette bør innebære en opphevelse av kjønnskategoriene. Det er heller ikke mange som tror det er realistisk å fjerne herre- og ­dametoalett-inndelingen i kirkebyggene.

Omstridt

Queer-ideologien har skapt diskusjoner i feministmiljøer over hele verden. De tradisjonelle feministene fortviler over at kvinner med mannlige kjønnsorganer hevder at også deres sak er kvinnekamp. At de skal ha rett til å bruke ­damegarderobene i svømmehallene. Mange queer-feminister ­ønsker også, som FRI, å åpne for ­polyamori og -gami.

De har tilsynelatende vind i seilene. I hvert fall hvis medie­oppmerksomheten skal legges til grunn.

Men det er skjær i sjøen her: Én ting er nemlig å akseptere at andre mennesker har en annen identitet enn en selv. Det ligger i tidens forståelse av toleranse.

En annen ting er å akseptere at ens egen selvforståelse og egne grenser omdefineres. Det er det som skjer hvis det blir slutt på definisjoner som mann og kvinne. Det er det som skjer hvis kvinner må finne seg i å dusje med mennesker som biologisk sett er menn.

Ingen automatikk

Historien viser at toleransebølger ­møter klipper og skjær. Vinder og strømninger snur. Det er ingen automatikk i at gårsdagens vedtak om likekjønnet vigsel betyr at veien nå ligger åpen for neste sjumilssteg. Verken i samfunnet eller i kirken.

Tvert imot har jeg snakket med flere i Åpen folkekirke som ­mener at det vil være naturlig å tone ned kampen for et utvidet LHBT-perspektiv. Det blir for smalt. Det blir for splittende.

På den annen side: Kirkens holdninger vil også i framtiden gjenspeile samfunnets holdninger. Det har den alltid gjort. De som vil endre kirken kan bare begynne i samfunnet.

Hvordan både kirken og samfunnet vil se ut når kjønnspolaritet ikke lenger er nødvendig for å lage barn, aner ingen av oss.

Foreløpig er det for tidlig å snakke om en bølge.